Kvalitative Begreper

Front 1

Abduktiv tilnærming

Back 1

Starter fra empirien, men aksepterer betydningen av teorier og perspektiver i forkant og/eller i løpet av forskningsprosessen

Front 2

Analysedata

Back 2

Betegnelse i SDI om behandlede data

Front 3

Anonymisering

Back 3

Brukes for at ikke deltakere eller institusjoner i undersøkelser skal kunne gjenkjennes

Front 4

Assymetrisk formalisme

Back 4

Brukes for å danne en kommunikasjonsmessig ramme for dybdeintervjuet, hvor intervjueren stiller spørsmål som er planlagt på forhånd, mens informanten ikke er forberedt på annet enn at det er intervjueren som styrer

Front 5

Avrundingsspørsmål

Back 5

Avsluttende spørsmål i et dybdeintervju. Leder oppmerksomheten bort fra refleksjonsnivået fra spørsmålene tidligere og "normaliserer" situasjonen.

Front 6

Bakgrunnsdata (tilleggsdata)

Back 6

Empiriske data som vi benytter i tillegg til den primære empirien.

Front 7

Behandlede data

Back 7

Data som er klargjort for analysefasen i SDI, f.eks. transkriberte intervjuer, renskrevne utdrag fra feltdagbøker eller nedlastede tekster fra internettobservasjoner.

Front 8

Bekvemmelighetsutvalg

Back 8

Utvalg basert på forskerens (enkle) tilgang på informanter.

Front 9

Biografiske intervjuer

Back 9

Dybdeintervjuer som setter informantens liv i sentrum, gjerne med vekt på livsfaser, spesielle temaer og situasjoner og formingen av individets personlighet og situasjon.

Front 10

CAQDAS

Back 10

Computer Assisted Qualitative Data Analysis Software

Front 11

Casestudium

Back 11

Undersøkelse som gjøres i en situasjon/et sted/en enhet som har en naturlig avgrensning, uavhengig av forskningsprosjektet.

Front 12

Chicagoskolen

Back 12

Vokste fram ved institutt for sosiologi ved University of Chicago på slutten av 1920-tallet ved studier av bysamfunn i utvikling. Viktig grunnlegger av observasjonsstudier i sosiologien

Front 13

Dagbokstudier

Back 13

Studier der deltakere på jevnlig basis nedtegner detaljer fra sin hverdag, for forskningsformål

Front 14

Datagenerering

Back 14

Arbeidet med å "samle inn" data. Brukes av Tjora for å understreke av empiriske data ikke eksisterer i seg selv, men konstrueres i situasjonen.

Front 15

Datakroppslighet

Back 15

Brukes av Tjora for å betegne om i hvilken grad dataene inneholder elementer utover det språklige

Front 16

Datasesjon

Back 16

Situasjon hvor flere forskere sitter sammen og analyserer video- og/eller audiodata.

Front 17

Deduktiv

Back 17

Forskning som starter i teorien og er teoridrevet. I tillegg: når vi slutter fra en generell regel til et enkelt tilfelle

Front 18

Deltakende observasjon

Back 18

Observasjon hvor forskeren er synlig og åpen, og på et eller annet vis deltakende

Front 19

Diskursanalyse

Back 19

Teoretisk/metodisk strategi for tekstanalyse hvor man oppfatter tekst som virkelighetskonstruerende.

Front 20

Dokumentstudier

Back 20

Studier av dokumenter, vanligvis produsert for andre formål enn forskning

Front 21

Dybdeintervju

Back 21

Betegnelse på kvalitativt intervju. Semistrukturert. Bærer preg av samtale mellom intervjuer og informant

Front 22

Dynamisk observasjon

Back 22

Samlebegrep på observasjon der observatøren forflytter seg sammen med de(n) observerte. Eks.: Work-along, go-along eller walk-along og shadowing

Front 23

Eklektisme

Back 23

Pragmatisk inkluderende holdning hvor man tar i bruk alt som er tilgjengelig, f.eks. av metoder eller teorier

Front 24

Eksperimenterende observasjon

Back 24

Observasjon der forskeren handler på bestemte måter for å studere reaksjonen på handlingen

Front 25

Eksplorerende studier

Back 25

Undersøkelser innenfor et tema hvor man vet lite

Front 26

Empiri

Back 26

Betegnelse på forskningsdata

Front 27

Epistemologi

Back 27

Kommer fra det greske ordet for kunnskap. Brukes i samfunnsvitenskapen om hvordan vi kan få kunnskap om verden, og denne kunnskapens gyldighet

Front 28

E-post-intervjuer

Back 28

Intervjuer over e-post. Enten alle spørsmål i én sending eller sekvensielt

Front 29

Etnografi

Back 29

(Lengre) observasjonsstudier

Front 30

Etnometodologi

Back 30

Sosiologisk retning (Garfinkel 1967). Opptatt av hvordan individene hver dag gjennom sine handlinger skaper en form for orden og forutsigbarhet, blant annet gjennom å gjøre sine handlinger forståelige for andre. Individene reproduserer samfunnets normer kontinuerlig gjennom handling.

Front 31

Feltnotater

Back 31

Notater gjort ila observasjonsstudier, som regel håndskrevne

Front 32

Fenomenologi

Back 32

Filosofisk og sosiologisk retning. KJennetegnet av en opptatthet av hvordan fenomener og situasjoner oppleves

Front 33

Firefeltstabell

Back 33

Vanlig form for typologi i sosiologien hvor variasjonene i et fenomen skisseres i forhold til to dimensjoner

Front 34

Flercasestudium

Back 34

Undersøkelse av flere caser for å avdekke forskjeller mellom dem

Front 35

Fokusert intervju

Back 35

Kortere form for semistrukturert intervju der temaet er godt snevret inn før intervjuene gjennomføres

Front 36

Fokusgruppe

Back 36

Gruppeintervju hvor flere deltakere inviteres til i fellesskap å diskutere ett eller flere temaer

Front 37

Formalisert troverdighet

Back 37

Gis et forskningsarbeid idet det publiserer i et anerkjent vitenskapelig tidsskrift

Front 38

Forskersubjektivitet

Back 38

Den personlige påvirkningen som forskeren vil ha på forskningen

Front 39

Forskningseffekt

Back 39

Betegner de påvirkningen forskeren og forskningsprosjektet har på de studerte. Brukes særlig i forbindelse med diskusjoner om observasjonsstudiers pålitelighet

Front 40

Generaliserbarhet

Back 40

En undersøkelses gyldighet utover de tilfeller som har vært utforsket

Front 41

Gjenbruk av kvalitative data

Back 41

Analyse av empiri som forskeren ikke har vært med på å produsere

Front 42

Grounded Theory (GT)

Back 42

Kvalitativ forskningsvariant med et ideal om et teorifritt utgangspunkt, hvor teoriutvikling baseres på en systematisk sirkulær vandring mellom datagenerering og utvikling av konsepter

Front 43

Historisk følsomhet

Back 43

Forskerens evne til å forstå nåtidige fenomener i sammenheng med historisk utvikling

Front 44

Identitetsindikator/tag

Back 44

Brukes for å markere opprinnelsen til et intervjusitat eller feltnotat

Front 45

Ikke-påtrengende studier

Back 45

Samlebegrep for datagenereringsmetoder hvor ingen andre enn forskeren deltar, f.eks. dokumentstudier

Front 46

Impressionist tales

Back 46

Feltnotater hvor forskeren forteller om sine inntrykk av konkrete erfaringer fra feltarbeidet

Front 47

Induktiv

Back 47

Forskning som er empiridrevet og/eller eksplorerende. Brukes også for å slutte fra ett enkelt tilfelle til en generell regel

Front 48

Informant

Back 48

Person som svarer på spørsmål i et kvalitativt intervju

Front 49

Informantsubjektiv

Back 49

Generering av data som representerer deltakerne som subjekter - dybdeintervjuer og surveyer

Front 50

Innsidekunnskap

Back 50

(Implisitt) praktisk hverdagskunnskap som gjør oss i stand til å håndtere dagliglivet

Front 51

Institusjonell etnografi

Back 51

Tar utgangspunkt i folks hverdagserfaringer og utforsker videre de sosiale relasjoner, ytre krefter og føringer, samt samfunnsmessige dominansforhold som knytter seg opp til disse erfaringene

Front 52

Inntrykksmessig drukning

Back 52

Når det skjer så mye i en observasjonsstudie at man ikke rekker å observere alt

Front 53

Interaksjonisme

Back 53

Samlebetegnelse for perspektiver i samfunnsvitenskapen som ser på interaksjon som betydningsfull for samfunnsdanning og gjenstand for studier, heller enn struktur/konflikt

Front 54

Interaktiv observasjon

Back 54

Observasjon hvor observatører og deltakere er åpne for hverandre, slik at det vil være en grad av interaksjon mellom dem. Denne kan være i ulike grader passiv eller aktiv, eksplisitt eller subtil

Front 55

Intersubjektig

Back 55

Situasjon hvor flere personer skaper en felles forståelse av virkeligheten

Front 56

Intervjustyrt asymmetrisk interaksjon

Back 56

Den asymmetriske formalismen som preger dybdeintervjuet: Selv om idealet er en uformell samtale stiller intervjueren planlagte spørsmål. De fleste informanter forventer en slik form for asymmetri.

Front 57

Intervjuguide

Back 57

Brukes for å strukturere dybdeintervjuer. Kan inneholde utformulerte spørsmål eller spørsmål/temaer i stikkordsform

Front 58

Iterasjon

Back 58

Å gjennomføre samme prosess flere ganger for å få til en stadig justering eller forbedring.

Front 59

Kategorisering

Back 59

(SDI) - det steget i analysen hvor man sorterer kodene i større grupper av temaer

Front 60

Kode

Back 60

(SDI) - en detaljert merkelapp som beskriver en mindre del av et kvalitativt datamateriale

Front 61

Kodesett

Back 61

Liste med koder generert fra et kvalitativt datamateriale

Front 62

Kodestrukturert empiri

Back 62

Resultatet av kodingsarbeidet, består av alle dataekstrakter som er kodet - ordnet etter kodene. Danner utgangspunkt for videre kategorisering.

Front 63

Koding

Back 63

Generering av koder

Front 64

Kommunikativ gyldighet

Back 64

Gyldighet vurdert ved responsen en undersøkelse får i dialog med forskersamfunnet

Front 65

Konfekt og konsept

Back 65

Todelt takk fra forskeren. Presentere en del av resultatene og en liten oppmerksomhet

Front 66

Konseptuell generalisering

Back 66

Generalisering ved utvikling og presentasjon av konsepter og teorier som vil ha relevans for andre tilfeller enn det som er studert

Front 67

Konseptutvikling

Back 67

Etableringen av en mer teoretisk inspirert og generell forståelse av fenomenet vi har studert

Front 68

Kontrollromstudier

Back 68

Detaljerte observasjonsstudier av koordineringsarbeid

Front 69

Konversasjonsanalyse

Back 69

Svært detaljerte studier av samtale, som regel på basis av lydopptak

Front 70

Kriterieutvalg

Back 70

Utvalg av deltakere i et forskningsprosjekt på bakgrunn av individuelle kriterier

Front 71

Longitudinelle data

Back 71

Data generert over lengre tid og som dermed gir informasjon om hvordan tid påvirker fenomener

Front 72

Lukkede spørsmål

Back 72

Spørsmål med faste svaralternativer

Front 73

Metning

Back 73

Når ny empiri ikke bidrar med nye momenter

Front 74

Metodisk transparens

Back 74

Betegnelse på åpenhet om forhold rundt en undersøkelses gjennomføring.

Front 75

Moderat generalisering

Back 75

Kjennetegnes ved at situasjoner for studiens gyldighet beskrives av forskeren

Front 76

Naturalisme

Back 76

Forskningsmetoder som studerer den sosiale verden i sin naturlige situasjon, der den utspilles

Front 77

Naturalistisk generalisering

Back 77

Generalisering som overlates til leseren på grunnlag av et nøye beskrevet utvalg og design

Front 78

Normalisering

Back 78

Gjøres i forbindelse med transkribering. Omskriving fra dialekt til bokmål/nynorsk, eller forsiktig modifiserer spesielle ord eller uttrykk for å ivareta anonymitet

Front 79

Normaltilstanden

Back 79

Kunnskap/forståelse rundt hva som kjennetegner den vanlige hverdagen i den situasjonen vi studerer

Front 80

Nøkkelinformanter

Back 80

Deltakere som er særlig kunnskapsrike og har et refleksivt forhold til forskerens tema

Front 81

Objektivitet

Back 81

Upartiskhet. Tolkninger som ikke påvirkes av forskerens hensikter eller forestillinger

Front 82

Observasjonsmodi

Back 82

Ulike forhold mellom observasjon og feltnotater, eller hvordan observasjoner endres idet de blir notert

Front 83

Observasjonsrolle

Back 83

Hvordan forskeren forholder seg til de observerte

Front 84

Observasjonsspørsmål

Back 84

Sett av spørsmål man ønsker svar på når man starter et observasjonsstudium. Revideres ofte radikalt ila studiet

Front 85

Observasjonsøkter

Back 85

Oppdelte perioder med observasjon

Front 86

Omvendt forskereffekt

Back 86

Effekten deltakerne i undersøkelsen har på forskeren

Front 87

Ontologi

Back 87

Hva som eksisterer i samfunnet, hva som er, som man kan vite noe om

Front 88

Oversiktsstudier

Back 88

Dokumentstudier av alle (relevante) forskningspublikasjoner innenfor et avgrenset forskningstema

Front 89

Paradigme

Back 89

Hva som oppfattes som mønstergyldig innenfor et forskningsfellesskap. Definerer basis for vurderingen av hva som er relevante data, teorier og perspektiver. Verdensanskuelse/synsvinkel

Front 90

Positivisme

Back 90

Vitenskapelig tilnærmingsmåte som framhever den menneskelige erkjennelsens sansbare, empiriske grunnlag og avviser all metafysikk. Vitenskapelig virksomhet forstås som en objektiv, verdinøytral og interessefri aktivitet uavhengig av subjektiv fortolkning og samfunnsmessige forhold.

Front 91

Pragmatisk gyldighet

Back 91

Betegner gyldighet målt etter hvorvidt forskningen fører til endring eller forbedring

Front 92

Pseudonymisering

Back 92

Anonymisering hvor vi setter andre navn på deltakern

Front 93

Pålitelighet

Back 93

Hvorvidt vi oppfatter en klar sammenheng mellom empiri, analyser og resultater i en undersøkelse

Front 94

Refleksivitet

Back 94

Forskerens vilje og evne til å undersøke eget forskningsarbeid og hvordan personlige interesser og kunnskap kan ha formet dette

Front 95

SDI

Back 95

Stegvis-deduktiv induksjon

Front 96

Sitatsjekk

Back 96

Informant får kommentere sine sitater, ev. utelukke dem

Front 97

Situert

Back 97

Noe som er spesifikt knyttet til en situasjon

Front 98

Skjult observasjon

Back 98

Observasjon hvor observatør ikke er synlig, enten fullstendig observatør eller fullstendig deltaker

Front 99

Snøballmetoden

Back 99

Rekrutteringsmetode ved å spørre allerede påmeldte deltakere om forslag til nye deltakere

Front 100

Sorteringsbasert koding

Back 100

Koding som sorterer en bit av empirien til det mer generelle tema det omtaler. Knyttet til variabeltenking

Front 101

Sosialkonstruksjonisme

Back 101

Retning som mener at mennesker konstruerer sin virkelighet sosialt, f.eks. gjennom språklig interaksjon med andre

Front 102

Spontane fokuserte intervjuer

Back 102

Korte intervjuer "på stedet" etter kort invitasjon i åpne miljøer

Front 103

Språkintensive data

Back 103

Kvalitative data med stor andel språklig innhold, f. eks. intervjuer i større grad enn observasjonsstudier.

Front 104

Stegvis-deduktiv induktiv metode

Back 104

Induktiv utvikling fra empiri til konsepter eller teorier med deduktive trinnvise tilbakekoblinger. Målet er konseptutvikling

Front 105

Stimulusmateriale

Back 105

Avisartikler, videoklipp eller lignende som tas med inn i intervjuer eller fokusgrupper for å skape engasjement eller fokus i diskusjonene

Front 106

Subgruppe

Back 106

Undergruppe eller identifiserbar del av større gruppe

Front 107

Subjektivitet

Back 107

Noe som hviler på individets meninger, erfaringer og holdninger

Front 108

Survey

Back 108

Spørreskjemabasert undersøkelse for generering av kvantitative subjektive data

Front 109

Symbolsk interaksjonisme

Back 109

Sosiologisk retning som antar at folk handler på basis av den mening tingene har, og at dise meningene avledes gjennom sosial interaksjon og modifiseres gjennom tolkning. Opptatt av å studere interaksjon i sin sammenheng

Front 110

Tekstnær koding

Back 110

Koding hvor man benytter ord og uttrykk direkte fra empirien som navn for kodene

Front 111

Theoretical sampling (GT)

Back 111

Tilbakekobling fra konseptutvikling til datagenerering, essensiell i den iterative prosessen

Front 112

Tilgjengelighetsutvalg

Back 112

Utvalg basert på deltakere som gjør seg tilgjengelige for forskningen

Front 113

Transkribering

Back 113

Video-/lydopptak --> tekst

Front 114

Transparens

Back 114

Hvorvidt og hvordan detaljene i et studium beskrives for lesere

Front 115

Typologi

Back 115

Skjematisk sammenstilling/klassifikasjon av ulike analytiske kategorier, fenomener eller funn, gjerne i tilknytning til noen mer teoretiske dimensjoner

Front 116

Variabeltenkning

Back 116

Analytisk tenkning hvor fenomener i empirien beskrives som generelle temaer eller vcariabler, og hvor det empiriske utdraget gir en kvalitativ eller kvantitativ verdi til det aktuelle tema

Front 117

Videoobservasjon

Back 117

Etnografi hvor man bruker video

Front 118

Visuelle ledetråder

Back 118

Synlig atferd av betydning for hvordan man skal tolke utsagn

Front 119

Workplace studies

Back 119

Detaljerte analyser av interaksjon og bruk av teknologi, særlig i arbeidssituasjonen

Front 120

Åpne spørsmål

Back 120

Spørsmål uten faste svaralternativer