Use LEFT and RIGHT arrow keys to navigate between flashcards;
Use UP and DOWN arrow keys to flip the card;
H to show hint;
A reads text to speech;
16 Cards in this Set
- Front
- Back
|
Kvernbekk 2001 |
Erfaring, praksis og teori Hvor kommer kompetansen fra? Teori eller erfaring? Våre oppfatninger og erfaringer er viktig. Teori og kunnskap som utfordrer hverdagsoppfatningene våre: gir nye alternative tolkninger, handle på nye måter Vær obs på feilsutninger. ikke sikkert erfaringen viser det vi tror den viser |
|
|
Ulvik og Sunde 2013 |
Impact of mentor education. formell utdanning, forb. for en vag rolle flytter fokus fra selvutvikling til å bidra i andres utvikling |
|
|
Orland-Barak |
Competing models of mentoring new teachers Lærling-instruks, ovenfra og ned (80-tallet) Personlig-humanistisk- utvikle personen, samarbeid, refleksjon, relasjonell sensitivitet Kritisk deltakende: Dialog og samarbeid. gjennom motsetninger for utvikling. Demokratisk dialog. Sosio-kulturell: tilrettelegger, assisterer den veiledede. Liste over gode egenskaper hos veileder Mentoring som en intellektuell, kulturell og kontekstuell aktivitet. Teori og praksis i gjensidig forhold. Prosessutvikling i mentorutdanning. |
|
|
Hobson, Andrew og Malderes 2013 |
Judgementoring England: praksisår for godkjenning. veileder er bedømmer. ved velfungerende veil. effektivt for positiv utvikling, hvis ikke: en rekke negative effekter Failings: Mikronivå- veilederforholdet Mesonivå- institusjonen (tid, mostridende roller) Makronivå-nasjonal politikk (lønn, bedømming, papirarbeid osv.) Løsning: konsensus om mål og mening m. veil. ikke bedømme, obligatorisk veilederutdanning |
|
|
Handal og Lauvås 1983 |
På egne vilkår Praksisteori -subjektivt. sterkeste faktoren for lærerens egne pedagogiske praksis veiledning er bevisstgjøring, for da kan det utvikles. PYT styrer oss bevisst eller ubevisst. Ikke se seg blind på metoder, teknikker og yrkesknep, men teorien som ligger bak. Hjelpe læreren til å bli selvgående og selvrealiserende |
|
|
Hobson et. al. 2009 |
Mentoring beginning teachers. What we know and what we don't. Metastudie Hva trengs for effektiv mentoring? -kontekstuell støtte for veiledning. tid osv. -utvelgelse av mentor og kjemi -mentors strategier: bevisst på formål og ha konkret mål. sett av nok tid, psykologisk og emosjonell støtte, passe bestemmelsesrett. Observasjon og analyse, scaffolding med utfordring og støtte. Også en del som det er forsket lite på. |
|
|
Mutton 2011 |
Learning to plan, planning to learn Planleggingsferdigheter, hva som er fokus, forskjellig hos nytutdannede og erfarne. ikke for omfattende skjema. råd: koble nye og erfarne og bruk mentorprogrammer |
|
|
Ottesen 2007 |
Reflection in teacher education Refleksjon i en sosiokulturell sammenheng (Vygotskij) 3 modus: refleksjon som induksjon, refleksjon som concept development, refleksjon som tenkt praksis Refleksjon bør vektlegges mer. utgangspunkt i enkeltelementer ved undervisning, oppstår refleksjon. Ikke bare ha fokus på praktiske løsninger i klasserommet. |
|
|
Skagen på seminar 29.10 |
From teaching . . . . - «verktøykasse» er et didaktisk begrep ipraksis - Prinsipper og teoribegreper iverktøykasse - Forbindelse mellom «hva», «hvordan» og«hvorfor» - Praksislæreren formidler skolekulturen ogforbygger didaktisk lammelse - «hva»- og «hvordan-nivåer» åpner for«hvorfor-nivåer» (Haugan, 2015) Som en viss motsetning til Ottesen... |
|
|
Lauvås på seminar 29.10 |
Formativ og summativ vurdering. Blanding er uheldig, finne måter å separere dette på. summative assessment readily dominatesformative work and may impoverish it.(Black 1998:123) |
|
|
Killén 2007 |
Profesjonell utvikling i faser og utfordringer Gjenkjenne faser i utviklingsforløpet Whitehead 1962: 1Romanse, 2 Presisjon, 3 Generalisering. Reynold 1942 1:selvsentrert, 2: sink-or-swim 3:forstå, men ikke endre 4: forstå og kontrollere mestring, 5: kan lære bort det en har mestret Veiledet praksis for å få trygg forankring i fase 4. Utfordringer i veiledning: Følelsesmessig forhold bør være overveiende positivt. Veileder må være klar over egne holdninger og reaksjoner Åpen eller tildekket motstand. Vær bevisst på dette Hvis motstand: øk fokus på system, ikke den veiledede selv. Vær obs på overlevelsesstrategier som overidentifisering, forenkling og distansering. |
|
|
Bjørndal 2009 |
Hvordan forbedre veiledningssamtalen? Filmet samtaler. tre trinn. Samtalen, samtale om samtalen, så i gruppe Overordnede fokus, ikke alltid samme oppfatning av for eksempel relevans. Metakommunikasjon fremtrer som fremheves i særklasse. Klargjøre mål for samtale og fremtiden styrke veisøker og understøtte realistisk håp. hensiktsmessige og varierte spørsmål, struktur og fokus i samtalen, åpen for veisøkers fortelling, kommunisere klarere |
|
|
Bjørndal 2014 |
Videoobservasjon af lærerstuderendes praksis Læremessige begrensninger ved å se sin praksis innenfra. spes. nonverbal kommunikasjon Refleksivitet: bli ready, willing, able, reflective, communal. Læringsmessig potensial grundig dokumentert i ulike sammenhenger. Motforestillinger Feedbacktilnærming: feed-up, hvor skal jeg?, feed-back hvordan går det? feed-forward hva er mitt neste steg? Tilbakemelding: Hattie og Tiperly 2007. Tommelfingerregler: a) omtanke for studenten som person, b) fremhev alltid positive inntrykk, c) gi mest mulig spesifikk tilbakemelding, d) rett tilbakemeldingene mot forhold studenten kan gjøre noe med, e) vær mest mulig beskrivende, f) være åpen og undrende i forhold til ulike måter å oppfatte virkeligheten på, g) skap dialog om tilbakemeldingsprosessen, h) vær varsom med å påtvinge studenten tilbakemeldinger. Videoobservasjon innebærer en rekke tekniske valg. Kan kombineres med andre strategier: stranskripsjon: studenten skriver ned verbal kommunikasjon fra video som utgangspunkt for videre analyse og veiledning. Rangert som høyt læringsutbytte. Refleksjonslogg. |
|
|
Timperley |
The Mentor's voice Nyutdannet og nyansatt lærer: Behov for å "overleve" hverdagen, trenger mye hjelp og praktisk støtte. De første årene preger en lærergjerning, men er det den første tidens behov som gjør en lærer best mulig rustet? Utilfredsstillende læringsmiljø, dårlig læringsutbytte, uro, disiplinproblemer, støy… Læreren trenger veilederen sin! Vi, alle lærere, vil møte ny teknologi, nye utfordringer, ting vi ikke vet hvordan vi skal forholde oss til. Timperley peker også på utfordringene som ligger i at skolesystem i dag ikke klarer jevne ut sosioøkonomiske bakgrunnsfaktorer, og at vi antagelig også vil få sterkere utfordring med ulike etniske grupper av elever. Veileder Veileder har erfaring. Gir praktisk hjelp, informasjon, tips og støtte. Veileder kan nå velge å fortsette å gi praktiske råd og tips, men Timperley foreslår i artikkelen at veileder og lærer sammen bør utforske årsakene til "problemene" Veileder har ikke alle svarene, så veileder trenger å ha oversikt over hvor man kan finne og/eller utvikle bedre undervisningspraksis. Ved å kontinuerlig undersøke elevenes læring, trivsel og engasjement har skolesystemet mulighet til å gi bedre læringsutbytte til elevene. Elever i klassen Vil ha undervisning som gir dem mulighet til 1. å lære ting, 2. bli engasjerte og 3. føle "well-beeing" Elevene mangler minst en av faktorene fra forrige rute! Får undervisning som gir dem mulighet til 1. å lære ting, 2. bli engasjerte og 3. føle "well-beeing" |
|
|
Skagen og Smith |
Mentoren som veileder og vurderer Veilederens rolle Mentoren som vurderer: formativ og summativ Formativt: tilbakemelding. Hattie og Tiperly 2007 (samme ref. som hos Bjørndal 2014) Gjensidig tillit Samtaleveiledning dominerende til nå, nye krav til tydeligere vurdering av og for læring i framtiden? ref. til Bandura og Self-efficacy i litteraturlista. Interessant perspektiv |
|
|
Skagen, Kaare |
I veiledningens landskap H/R-modellen: samtalepartner, PYT, avviser moddellæring Gestaltveiledning: helhet viktig, intellektuelt, følelsesmessig og kroppslig. Åpne gestalter "unfinished business" ( i veien, identifiseres og lukkes) Konstruktivistisk grunnlag: Kant og Piagét. Løse praktiske problemer i menneskers liv. hermeneutikk, inspirasjon fra litteraturteori og antropologi. overser implisitt kunnskap og modellæring LØFT og systemisk veiledning: Løsningsfokusert. ønske om forandring i fokus, ikke problemet. Hypotetisk: beskrive tilstand hvor problemet er løst, fremmer refleksjon Coaching: indre reise, utvikle mentale eller praktiske ferdigheter. "The inner game" Aktiv lytting, spørrende og beskrivende form Mesterlære: Læring gjennom utøvelse, modellæring, læring ved imitasjon. Lære fagspråk gjennom dialog om arbeid. Kombinerer eksplisitt og implisitt kunnskap. Filosofisk veiledning: filosofisk samtale, fri for grenser og hindringer. søke klargjøring og forståelse, ikke helbredelse. Sokratisk dialog Mentoring: venn og trofast rådgiver. Hjelpe protesjé til å mestre oppgaver og sitt liv. Eldre, erfaren mester, yngre mer uerfaren protesjé. Langvarig prosess. Støtte, ikke for mye råd og forslag. Kjernen i veiledning: Samtale preget av rammene, didaktisk perspektiv. Veiledning- stimulering til kunnskapsutvikling i yrker og profesjoner. Direkte/indirekte veiledning Veivalg i et landskap vi ikke har full oversikt over. Viktig å også ivareta faglig dybdeveiledning med innhold og substans. Metodevalg alltid i tilknytning til kontekst. |
