Reading...
Play button
Play button
Use LEFT and RIGHT arrow keys to navigate between flashcards;
Use UP and DOWN arrow keys to flip the card;
H to show hint;
A reads text to speech;
38 Cards in this Set
- Front
- Back
|
Naturvitenskapelig tilnærming til atferd
|
Induktiv metode og unngåelse av bruk av mentalistiske begreper. Søker eksperimentell kontorll fremfor statistisk kontroll
|
|
|
Definisjon verbal atferd
|
Verbal atferd er operant atferd som er opprettholdt av sosial forsterkning, og forsterkerformidlende atferd er etablert av det verbale samfunnet.
|
|
|
Tact
|
Navngi/være i kontakt med. Er i kontakt med eller navngir stimuli i miljøet
|
|
|
Mand
|
Be om/forespørsler. Får det man etterspør
|
|
|
Verbal atferd under kontroll av annen verbale stimuli - Formale klasser
|
Punkt til punkt overensstemmelse mellom stimuli. Klasser: Ekkoikk, transskriptsjon, tekstuell atferd, og diktasjon
|
|
|
Verbal atferd under kontroll av annen verbale stimuli - Intraverbal atferd
|
Ingen punkt til punkt overensstemmelse. Verbal stimulus gir foranledning til verbal respons
|
|
|
Autoklitter
|
Sekundær klasse, som ikke gir mening alene. Funksjonen er å modifisere effekten av annen verbal atferd
|
|
|
Hayes, Fox og Blacklegde kritikk av Skinners verbal atferd
|
Ikke funksjonell definisjon, og definisjonen er for bred
|
|
|
Kulturell seleksjon
|
Seleksjon som opprettholdes uavhengig av individer, avstamningslinjen opprettholdes så lenge de repliseres av andre deltagere i avstamningen
|
|
|
Sammenvevde atferdkontingenser
|
Når en bestemt situasjon repeteres der en persons atferd gjentatte ganger skaper de miljømessige hendelsene som påvirker den andre personens kontingenser, og motsatt
|
|
|
Metakontingenser
|
Relasjonen mellom sammenvevde atferdskontingenser og deres konsekvenser. Det som selekteres i kulturell seleksjon
|
|
|
Forsterkningsmyten
|
At forsterkning undergraver instiktiv motivasjon (ubetingede forsterkere). Tilbakevist gjennom omfattende metaanalyser. Går imot forsterkningens funksjon som er å øke forekomst av atferd
|
|
|
Mentalisme
|
Begrep Skinner brukte om den ikke-fysiske delen av dualisme. F. eks sjel, sinn o.l. Avvises i atferdsanalysen
|
|
|
Vitenskapelige mål - Beskrivelse
|
Systematisk observasjon gir forståelse av et fenomen ved at man kan beskrive det nøyaktig
|
|
|
Vitenskapelige mål - Prediksjon
|
Gjentatte observasjoner viser at to hendelser konsistent samvarierer (korrelerer). Gir ingen kausale relasjoner, bare korrelasjoner mellom hendelser. Praktisk nyttig for å bekrefte om en analyse er korrekt
|
|
|
Vitenskapelige mål - Kontroll
|
Demonstrerer funksjonelle relasjoner når en spesifikk endring i en hendelse reliabelt produserer spesifikke manipulasjoner i en annen hendelse, og endringen skyldes ikke andre faktorer. Eneste suksessfulle utfallet av vitenskap, og målet med atferdsanalyse.
|
|
|
Eksperimentelle design
|
Gjennom eksperimentelle design kan man påvise funksjonelle relasjoner mellom atferd og miljø. Man har oppnådd analyse av atferd når man kan utøve kontroll over den.
|
|
|
N=1 design
|
Type design med en eller få forskningssubjekter, der det er gjentatte forsøk med ett individ.
|
|
|
Withdrawal design
|
Type eksperimentelt design der man vekser mellom baseline og behandlingskondisjon (A-B-A-B). Eksperimentell kontroll oppnås ved at atferd reliabelt skrus på og av.
|
|
|
Multippel baseline design
|
Målatferd identifiseres og det etableres baseline. Deretter appliseres en eksperimentell variabel til en av målatferdene, og produserer en endring i denne. I stedet for å tilbaketrekke appliseres i stedet variabelen til den andre målatferden som fortsatt er i baselinefase
|
|
|
Alternating treatment design
|
Type design der man sammenligner to, maks. tre ulike intervensjoner. Eksperimentell kontroll oppnås ved predikabel alternering
|
|
|
Changing criterion design
|
Designet starter med en initiell baselinefase, før man implementerer et behandlingsprogram i serie av behandlingsfaser. Hver behandlingsfase har en stegvis endring i kriterie rate for målatferden.
|
|
|
Some current dimensions of applied behavior analysis
|
Anvendt, atferdsmessig, analytisk, teknologisk, konseptuelt system, effektivitet, og generalitet
|
|
|
De tre seleksjonsnivåene - Naturlig seleksjon
|
Fylogenetisk/naturlig seleksjon: Evolusjon av arter gjennom seleksjon av gener. Seleksjon av organismer. Disiplin biologi. Rekonstruerer evolusjon
|
|
|
De tre seleksjonsnivåene - Operant seleksjon
|
Ontogenetisk/operant seleksjon. Atferd evolver gjennom interaksjon mellom individ og miljø, og konsekvenser av atferd selekteres. Seleksjon av atferd. Disiplin psykologi. Umiddelbart kausalitet
|
|
|
De tre seleksjonsnivpene - Kulturell seleksjon
|
Culturogenetisk seleksjon. En kultur evolverer når praksiser starter som på en måte som gjør at de bidrar til at en gruppe løser sine problemer. Seleksjon av atferdsmønstre. Disiplin antropologi. Rekonstruerer evolusjon av kulturer.
|
|
|
Kontroll og tvang i atferdsanalyse
|
All atferd er ifølge atferdsanalysen kontrollert av sine konsekvenser. Positivt forsterkning ses på som kontroll, men en form for positiv kontroll som ikke fordrer tvang. Negativ forsterkning, og straff ses på som tvang på grunn av at de manipulerer aversive stimulus.
|
|
|
Materialisme
|
Filosofisk perspektiv som fremhever at verden kun består av fysiske og materielle ting som varierer i deres tilstander og relasjoner. Det motsatte av dualisme.
|
|
|
Dualisme
|
Filosofisk perspektiv som fremhever en likeverdig todeling mellom fysiske (kropp/masse) og ikke-fysiske (sinn/sjel) verdener. Forkastes i atferdsanalyse fordi den er unødvendig og uten referanse til fysiske fenomener. Det motsatte av materialisme
|
|
|
Pragmatisme
|
Filosofisk perspektiv som fremhever at kraften bak vitenskapelig opptagelse ligger i hva kunnskap tillater oss å gjøre. Utledet fra gresk: Praktisk. Moderne radikal behaviorisme bygger på et pragmatisk sannhetskriterium. Det motsatte er realisme som mener det finnes en ekte verden vi som gir utgangspunkt for våre erfaringer.
|
|
|
Empirisme
|
Erfaringslære/erfaringsteori. Virkeligeheten har sitt grunnlag i erfaringen, og er vår eneste kilde til kunnskap.
|
|
|
Positivisme
|
Konsekvense av empirisme. Avfeier all metafysikk. Kunnskap oppnås bare gjennom det som kan sanses og er erfaringsbasert. Søker årsaksforklaringer.
|
|
|
Kontekstualisme
|
Hvilken som helst hendelse fortolkes som en pågående hendelse som ikke kan skilles fra sin nåværende og historiske kontekst. Rotmetafor: Handlingen i kontekst. Sannhetskriterium: Vellykket fungering. Atferdsanalyse: Funksjonell (pragmatisk) kontekstualisme.
|
|
|
Konsekvensetikk
|
Utilitarisme. Utfallet av handlinger som utgangspunkt for etiske vurderinger. Man bør handle på en gitt måte for å øke den totale mengden glede i et samfunn generelt
|
|
|
Pliktetikk
|
Deontologi. Plikten som avgjørende for om en handling er god eller ond, etisk eller uetisk. Forkaster konsekvenser som etisk grunnlag. Kants kategoriske imperativ: ”Handle bare gjennom det makisme gjennom du på samme tid kan gjøre det til en universell lov”
|
|
|
Dydsetikk
|
Dyder og trekk er en egen ting. Eks: En god kniv kutter godt, en god terapeut hjelper sine klienter. Målet er å utvikle vaner som fremmer lykke. Vi blir født med predisposisjoner for etiske handlinger, som må utvikles.
|
|
|
Kategorifeil
|
En bestemt type logisk feilslutning. Kjensgjerninger som hører til i en kategori presenteres som om de hører til i en annen kategori. Dette medfører forklaringsproblemer. En vanlig kategorifeil er at en beskrivelse av et fenomen på ett nivå brukes som forklaring på det samme fenomenet på et annet nivå.
|
|
|
DelPrato og Midgleys radikal behaviorisme
MMAÅSMAROKSG |
Målet med vitenskap er prediksjon og kontroll. Metodologien er funksjonell analyse. Atferd er determinert. Årsakene til atferd er lokalisert i miljøet. Seleksjon av konsekvenser er den kausale modellen. Materialisme. Atferd som det av subjektiv betydning. Reduksjonisme og nonreduksjonisme. Organismen som lokus for biologisk endring. Klassifisering av atferd i operant og respondent. Stimuluskontroll over operant atferd. Generealitet av prinsippene
|
