Use LEFT and RIGHT arrow keys to navigate between flashcards;
Use UP and DOWN arrow keys to flip the card;
H to show hint;
A reads text to speech;
41 Cards in this Set
- Front
- Back
|
Geografi |
Jordbeskrivelse, å beskrive og forklare fenomener på jordoverflaten |
|
|
Hva er handler faget geografi om? |
Det vi ser direkte i landskapet, befolkningsvekst, hvorfor folk flytter, hvordan vi bruker naturen og hvilke følger det får. |
|
|
Globus |
Gir riktig bilde av jordoverflaten |
|
|
Kartprojeksjon |
Krum overflate overføres til plant kart |
|
|
Mercators projeksjon |
Retningsriktig og nær formriktig, størrelse er overdrevet |
|
|
Peters projeksjon |
Ikke formriktig, størrelse er riktig i forhold til hverandre |
|
|
Geografiske koordinater |
System med lengde- og breddegrader for å bestemme en posisjon på jordkloden. Tar utgangspunkt i 0-meridianen gjennom Greenwich i London og ekvator. |
|
|
Meridian |
Halvparten av en lengdesirkel |
|
|
Topografisk kart |
Viser kun det som er synlig i terrenget:
Landformer (daler, fjell, elver) og andre elementer i landskapet (veier, vegetasjon, bebyggelse, dyrket mark..) |
|
|
Tematiske kart |
Fremhever ett eller flere temaer i området:
Geologiske kart (bergarter), kart som viser utbredelsen av biefarmer, telenor-abonnement, bosetting el.l. |
|
|
Målestokk |
Forholdet mellom en avstand på kartet og den tilsvarende luftlinjen i terrenget. 1:50 har større målestokk enn 1:500 |
|
|
Ekvidistansen |
Høydeforskjellem mellom to høydekurver på kartet |
|
|
Jordobservasjon |
Når jordoverflaten fotograferes av satelitter (satelittbilder), ofte av store områder. Har nå opp til én meters oppløsning. Radar brukes til å "se" gjennom skydekket |
|
|
Fordeler ved jordobservasjon |
Høy oppløsning, hele tiden oppdatert informasjon. Brukes til forvaltning, forskning og miljøovervåkning. |
|
|
Geografisk informasjon |
Informasjon som er stadfestet (knyttet til et sted på jordkloden) f.eks dataene på et kart. Lagred i dag digitalt. |
|
|
Analogt kart |
Kartdata lagret og presentert på selve kartet, innhold er statisk |
|
|
Digitalt kart |
Data ligger lagret i databaser, i forskjellige kartlag. Kan oppdateres, endre målestokk osv. |
|
|
GIS |
Geografiske Informasjonssystemer. Utviklet programvare som kan håndtere store mengder geografisk informasjon. IT-baserte systemer som analyserer og bearbeider informasjon, og representerer resultatet som digitale kart. |
|
|
Pinatubo |
Vulkan på Luzon, Filippinene. Sov 500 år, eksploderte 15.juni 1991, med 15-20 mill tonn aske skutt ut i atmosfæren 30 km over jordoverflaten. |
|
|
Geologi |
Læren om jorda og hvordan den er blitt til. |
|
|
Geologisk tid |
Tidsregning hvor man regner med enormt store tidsrom, begynner 12-13 mrd år siden |
|
|
Viktige årstall i geologisk sammenheng |
12-13 mrd - Big Bang 5 mrd - Sola 4.6 mrd - Jorda 545 mill - Biologiens Big Bang, Oldtiden 248 mill - Mellomtiden 65 mill - Nytiden 150 000 - Mennesker 10 000 - Siste istid |
|
|
Æra |
Består av flere perioder |
|
|
Planetesimaler |
Kollisjonene av små og større partikler dannet større romlegemer |
|
|
Planet |
Dannet av store romlegemer som trakk til seg mindre romlegemer. |
|
|
Jordas begynnelse |
Utsatt for meteoritter, asteroiser og kometer. Mye varme > flytende planet > tyngdekraft presser sammen til en kule. |
|
|
Lagdelt jord |
Tyngre grunnstoffer ligger i jordas indre, mens lettere grunnstoffer befinner seg på overflaten |
|
|
Meteoritter |
Meteorer som har truffet bakken |
|
|
Jordskorpa |
Ytterste laget til Jorda, ca 5 70 km tykk. |
|
|
Mantelen |
Under jordskorpa, 2900 km dyp.
Ytterste del består av faste, tunge bergarter (litosfæren sammen med jordskorpa).
Lenger ned har bergartene nesten smeltet, kalt astenosfæren (Går ned til 350 under jordoverflaten). |
|
|
Mantelstrømmer |
Langsomme strømninger i astenosfæren. Drives av varmen fra jordens indre. |
|
|
Kjernen |
Ligger i jordas sentrum. Radioaktive prosesser frigir varme.
Ytre del (2300 km) er flytende (strømninger=magnetfelt?), indre del (1200 km) er fast. |
|
|
Teorien om platedrift |
Går ut på at det ytre, stive skallet (litosfæren) er delt opp i ca 20 plater (litosfæreplater) som kan bevege seg i forhold til hverandre pga strømninger i mantelen og tyngdekraft
Disse bevegelsene forklarer geologiske hendelser som jordskjelv, vulkanisme, kontinentdrift og dannelse av fjellkjeder. |
|
|
Kontinentaldrift |
Geofysiker Alfred Wegener tidlig på 1900-tallet: teori om at kontinenter flytter på seg, har vært Pangea. |
|
|
Midthavsrygg |
Verdensomspennende system av undersjøiske, vulkanske fjellkjeder |
|
|
Dyphavsgrop |
10 000 meter dype groper i havet |
|
|
Teorien om havbunnspredning |
Hvorfor er havbunnen så ny??? (200 mill) 1950-60 - kartlegging av havbunn. 1960's: - Midhavsrygger = spredningsakser (steinsmelte fra jordas indre -> havbunn) - Dyphavsgroper = kollisjonssoner (plate dykker ned) |
|
|
Jordskjelv |
Rystelser i jordskorpa som følge av brå bevegelser i litosfæreplatene. Varer 20-60 sek, men får ofte etterskjelv.
Byområde m/gammel bebyggelse utsatt |
|
|
Episenter |
Punktet på jordoverflaten som ligger rett over jordskjelvets sentrum |
|
|
Seismograf |
Brukes til å måle jordskjelv på Richters skala, x10 hver gang. |
|
|
"The Ring of Fire" |
Stillehavsplata, mest aktive jordskjelvsområdet |
