Teori Og Metode- Om Å Forklare Og Forstå

Front 1

Årsaksforklaring, kausualforklaring og kontrafastiskie hypoteser

Back 1

i årsaksforklaringer ligger det at et fenomen er en virkning av noe annet. Årsaksforklaringer henger sammen med et syn på forskiningsmetode som en hypotetiskdeduktiv fremgangsmåte. Årsaksforhold finnes etter det synet både i naturen og i det mennesklige samfunnet. Årsak nyttes for det første om det forholdet at noe følger etter noe annet. Eks når det var uår i eldre tid, fulgte det hungersnød. Problemet med denne nytpen årsaksfoklaringer egentlig ikke er forklaringer på noe. Å påvise kornologisk rekkefølge er ikke å vise en årsak. eks. å si at solskinn fører til smelting, er utilstrekelig. da sier vi bare at dersom den ene begivenheten finner sted, forekommer den andre, men vi ser ikke hvorfor. vi mager en rekke formidlende ledd som viser de mekanismene den påståtte årsaken virker gjennom, Vå må resisere at det blir hugersnød fordi produktiviteten i eldre samfun var lav, fordi en ikke hadde kapasitet til å lagre mat, og fordi en manglet alternative tilførsel på mat. Andre begrepet om årsak er enkelt sakt slik: dersom det første fenomenet ikke hadde funnes, ville heller ikke det andre forekommet. Eks uten matproduksjon, ingen befolkningsvekst. dette begrepet kan analyseres gjennom såkalte kontrafaktiske hypoteser. "kontrafaktisk betyr, mot det fantastiske". Vi tenker: hva ville skjedd hvis noe forløp annerledes enn det faktisk gjorde? for å finne ut hva en faktor kan ha betydd som årsak, ser vi for oss en situasjon uten denne faktoren og prøver å bedømme hva det ville ha betydd at den ikke var der. ved å prøve fraværet ev den ene mulig åraskfaktoren etter den andre kan vi se om noen var vikrigere enn andre for noen faktorer konkluderer vi med at de var absolutt nødvendige for at utviklingen skulle gå i den retningen den gjorde. for andre faktorer tenker vi at en evnt. fravær ikke var avgjørenende, at denne årsaken med andre ord var mindreviktig. Problemet med årsaksforklainger er jo at jo bedre vi forklarer, desto mer uavvendelig, determinert, bilr utviklingen.

Front 2

Endogene og ekskogene

Back 2

Indre og ytre årsaker.

Front 3

Genealogiske forklaringer

Back 3

Mange årsaksforklaringer har en oppbygging som tilsier at de kan kalles genealogiske. Med det menes at en historisk begivenhet forklares som "møtestedet" mellom ei eller flere uavhenginge årsakskilder. Genealogi angår jo slekstskapsforhold, og genealogiske forklaringer likner arvelære. En genealogisk forklaring består altså i å vise at to fenomener møtes on noe nytt oppstår. Hver englet årsaksfaktor fremstilles isolert, uavhengig av de andre før møtet finner sted.

Genealogiske forklaringer kan selvsagt også gjelde interne forhold, for eksempel utgjøre en tradisjons rekke. Men igjen oppgaven å forklare hvordan en tradisjon norenes med dagens behov.

Front 4

Genetiske forklaringer

Back 4

Alternativet til genealogiske forklaringer er blitt kalt genestiske forklaringer. Med det siktes til genesis, opphav. En enetisk forklaring søker å fremstikke et system i forandring, der forandringsprosessen og dens årsaker vokser frem innenfor systemet, der utviklingen springer ut av forhold i systemet. Et eksempel på slik "omslags- tenking" har vi i den måten Karl Marc tenkte om kapitalisme og arbeiderklasse: lapitalismen vokste frem og produserte en lønnserbeiderklasse som var nødvendig for bedriftene. Men dermed skapte kapitalismen samtidige den størreøsen som skulle bli dens banemenn.

En tenker økonomiske fenomener bare kan ha økonomiske årsaker, ideologiske fenomener bare ideologiske, osv. Men årsakene til at det feks. oppstod nye ideeer, kan en jo søke på mannge samfunnsområder.

Front 5

Motivforklaringer eller intensjonale forklaringer

Back 5

Motivforklaringer går lettest i hop med en hermeneutisk tilnærming til vitenskapelig metode. og motivforklaringer er nok vanligst i en forskning som er orientert mot den enkeltstående hendingen, mot en idiografisk tankegang. Med motivforklaringer menes en tilnærming der en vil forstå hva som lå bak en handling. Hvilke prosjekt eller hvilen plan uttrykte handlingen? hvilket motiv, ønske eller begjær?

Front 6

Funksjonsforklaring, funksjonelle forklaringer

Back 6

En funksjonell forklaring av et fenomen tar ugangspunkt i at dette fenomenet er del av en større helhet. Å forklare et fenimen finne og består , går altså ut på å angi hvilken funskjon fenomenet fyller. Uttrykt annerledes: ved denne typen fenomener sier en at virkningen fremkaller årsaken, eller funksjonene fremkaller of forklarer fenomenet. ner en tenker funksjonelt, er en med andre ord først og frems opptatt av å forklare et fenomen synkront, ut fra hvilken plass det han i sin samtid. et fenomen som ofte forklares funksjonelt, er ritualer i et samfunn. Funksjoner er synkront ikke diakront, innrettet, det betyr at funksjonsforklaringer verken er særlig egnet til å forklare at et fenomen oppstår, eller brukbare til å fange inn og forklare endringer over tid, funksjoneller forklaringer tendere derfor til å bli statiske. Vi trenger funksjonsbegrepet for å si noe om forholdet mello del og helhet. Vi trenger det fordi enealogiske forklaringe kommer til kort. vi trenger et begrep om samvirke mellom faktorene. Tanken om funksjoner er viktige som kunnsapssøkende, heurisriske tilnærming til et stoff. Vi kan observere et sosialt system og si at her er det fler behvo, funksjoner som logisk må oppfylles om systemet skal bestå over tid.

Front 7

Narrasjon, narrative forklaringer

Back 7

Narrativ(av det latinske verbet narre, "å gjøre kjent") er en kogisk struktur for å formidle en histore eller en fortelling i en eller annen form (tekst, levende bilder, malerier ol.) man skiller som regel mellom handlinger og historie når man snakker om narrativ. Hanglinger tar for seg kun den delen av teksten eksplisitt viser, mens historie er alle hendelsene i kronologisk rekkefølge. Det vil kort fortalt si at handlinger tar utgangspunkt i en liten del av historien.

Front 8

Manifeste og latente funksjoner

Back 8

Manifeste funksjoner erkjenner de som deltar, hvilen virkning virksomheten har. ved de katente funksjonene er virkningen uerkjent og dermed heller ikke tilsiktet. Bland andre Jon Elster har innvendt at dersom en funksjon er erkjent, er manifestet, er den egentlig ikke en funksjon. Da har vi en tilstand der deltakerne vet hva som skjer, altså en situasjon der en snarere må gripe til morivforklaringer. elster mene med andre ird at bare latnete funksjoner er virkelige funksjoner.

Front 9

Disponerende og utløsende årsaker

Back 9

Forholdene mellom de disponerende forholdene og de utløsende faktorene: en kan si at befolkningsveksten frem mot 1840- årene, det stadige skarpere sosiale stillet og krisa både i jordbruket og i kapitalistiske nøringer disponerte for radikal aksjon blendt de lavere klassene. Marcus Thranes person ble den utløsende årsaken. Gnisten i det tørre gresset, skapte ilden.

Front 10

Komparativ metode

Back 10

systenatiske sammenligninger er såkalt komparativ metode. komparasjon kan imidlertid tjene to formål. det første formålet kan være å vise at en teori gjelder allment. Eks. at vilkårene for at en bonderevolusjon skal oppså, både er en herskeklasse svekkes i troen på sin egen sak og en eller flere underklasser som ikke lenger vi las seg beherske. Da kan vi ønske å vise hvor god denne teorien er, vise at den er gyldig, ved å anvende den på flere parallelle fenomener. Målet vil da være enerell kunnskap, nomotetiske innsikter. I beste fall vil vi få demonstrert av det en en god teori med stor forklaingskraft. Men det som vanligvis kalles komparativ metode, går ut på i dette eks. åå sammenligne vietnam med andre land. vi kan sammenligne vietna med kina før revolusjonen, men andre land i indokina, der det også ble en omveltning eller med er land som thailand eller laos og med tida etterpå i vietnam. ved komparativ metode holder en altså minst to forskjellige enheter av mamme art opp mor hverandre. eks. to ulike historiske utviklingsforløp eller to ulike sosiale systemer. Logikken i forklaringene er at dersom vi tilskriver forekomsten av et fenomen en spesiell årsak, eks å forkare en revolusjon med et maktvakum, så prøver vi denne antakelsen ved å ser på andre, liknende situasjoner. finner vi revolusjonen uten noen foregående maktvakum eller et maktvakum uten revolusjoner, må vi enten forkaste teorien eller utvikle den videre ved å spesifisere tilleggsvilkår. foruten et maktvakum ver det kanskje også nødvendig med en dyp sosial krise