Use LEFT and RIGHT arrow keys to navigate between flashcards;
Use UP and DOWN arrow keys to flip the card;
H to show hint;
A reads text to speech;
16 Cards in this Set
- Front
- Back
|
Genealogi |
Genealogi, slektsforskning, ættegransking, læren om de enke sleksters opprinnelse og sammenheng.
Genealogiske oversikter kan settes opp på flere måter: Anetavlen: gjør rede for en persons forfedre: 4 besteforeldere, 8 oldeforeldre osv. Stamtavlen: som begynner med en stamfar, behandler den agnatiske etterslekt (dvs. personer med avstamming direkte fra slektens menn, agnater,) mens Etterslektstavlen: også omfatter kognatisk avkom ( dersoner med avstamming gjennom slektens kvinneledd, kignater) |
|
|
Teleologi |
Teleologi er ideen om at natur prosesser styrkes ut fra på forhånd gitte formål og hensikter og ikke ved forutgående årsaker. Disse formålene kan være bevisste eller ubevisste. Teleologi er brukt om et formålsmessig forklaringsprinsipp, og kan kontrasteres til for eksempel årsaksforklaringer. De to prinsippene, Teleologi og Kausalitet, kommer i konflikt med hverandre fordi vitenskapen alltid har hatt som ideal at alt i naturen skal kunne forklares ut fra ett og samme sett av lover og prinsipper. Mekanistiske eller kausale forklaringer av menneskelig atferd er i dag omstridte, mens de ikke er det i fysikk og kjemi, Det er verå merke se at teleologiske forklaringer også må finne plass for kausale faktorer; formålet realiseres gjennom såkalte virkeårsaker. Et rent kausalt forklaringsprogram for naturen vil derimot vanskelig ha plass for teleologiske innslag uten at disse reduseres til eller utledes fra kausale prosesser. |
|
|
Krøniker |
en oversikt over historiske fakta i kronologisk orden. Sjangeren var særlig populær i middelalderen. En krønike er ofte skrevet i form av annaler, det vil si korte henvisninger til hendelser innenfor de enkelte år. vanligvis ble det gitt samme tyngde og betydning til historisk viktige hendelser som mindre, lokale hendelser, nedtegnet o perspektivitet til kronikøren. svært grovt sagt strakk krønikertida seg fra Herodot ( ca. 485-425 f.kr), som skrev om perserkirgene, og Thukydid (ca 460- 399), som krev samtidshistorie om kampene mellom Aten og Sparta, Peloponneskrigen. Krøniketida vil vi si varte til og med voltarire i opplysningstidas 1700- tallets Frankrike, skjønt mange kanskje heller vil runde av denne fasen før opplysningstida. |
|
|
Forfatterne i krønikerfasen var mange og veldig ulike, men de hadde likevell noen fellestrekk som gjør at man kan behandle det som enhet. Hva er de likhetene? |
1. Fremstillingen er kronologisk, en kjede av historier ordnet i tidsrekkefølge "så skjedde det, så skjedde det". kronologien skilder det fra myte. krønike har et sentralt tema. og må derfor skilles fra annaler som er en oppramsing av hendelser. 2. Fremstillingen er berettende, beskrivende, ikke forklarende. Det dreier seg om historier, ikke om historie, om data uten noe årsakssammenheng. 3. Når forklaringer forekommer, er de ikke sjelden av religiøs art. Gud eller gudene forutsettes å gripe direkte inn i samfunnslivet. 4. Det religiøse isletter henger sammen med at krønikerne ofte ble skrevet met et uttrykkelig formål- de var didaktiske, det vil si belærende, eller moraliserende og legitimerende. Historien skulle være en magister vitae. 5. annakistenes forhold til kildene var ukritisk. stortsett godtok de det som stod det, uten motforestillinger. bare om forfatteren ble annsett som løyner. kildekritikk ikke gitt. |
|
|
Historisme |
Clio var i antikken historiens muse, og historien ble lenge ansett for å være en av det skjønneste kunstene. Men opplysningstidas historieskriving ble avløst av en måte å skrive på som innvarsler etableringen av historie som fag, som profesjonell vitenskap. Retningen har fått flere navn- den tyske historiske skole. historismen. |
|
|
Historisme består av: |
Historie som vitenskap: Historismen. Historistene var opptatt av utviklingstanken, i motsetting til rasjonalismens fremskrittstro. Historien bød på forskjeller, ikke bare fremskritt. synet på historien var genetisk. eks. at en epoke vokste ut av den forrige, samfunnet var som en biologisk organisme som vokste naturlig. Derfor burden man ikke gjøre bevisste inngrep i samfunnet, når en åpnet for utvikling, kunne også endringer skje, slik at nye kvaliteter oppstod. romanikken og historisen insisterte at hver tid hadde si egenart, individualitet, sin spesifikke tilstan som skilte den fra andre epoker. historien var ikke en gjentakelse av en allmen lov, men destod av engangshendelser. epoken måtte forståes på sine egne primisser. Historikere skulle ikke legge sitt syn og verdimål på fortiden. en skulle rekonstruere hvordan det virkelig var. det måtte skje saklig og upartisk, ven en objektiv og vitenskapelig metode. da måtte en arbeide med de orginale overleveringene fra epoken, ikke med seinere tiders fremstillinger av dem. Historievitenskapen i nyere tid Historismen var bundet til det skrevne dokument. språket i seg selv har blitt en kilde. Arkelogien bidro med et enormt gjenstandsmateriale.
|
|
|
Historiografi |
"The study of the writing history" Histografi, betegnelse på en historikers forhold til sitt historiske stoff; den gren av historievitenskapen som behandler denns egen utvikling. Histografien tar for seg de grunnleggende kjennetegn ve historieskriving. Den tar som utgangspunkt at ulike kulturer så vel som samme kultur i ulike perioder har spesielle kjennetegn, og spør så hvordan det er mulig for historikeren, som nødvendigvis må arbeide ut fra den kultur han er en del av, å gi en "objektiv" fremstilling av en annen kultur. Problemet ligger i den bevisste eller ubevisste overføringen av historikerens egne kulturelle forutsettninger på den kulturen som blir studer. Dessuten vi forskere kunne være påvirket av samfunnets mer dagsaktuelle politiske og samfunnsmessige spørsmål, slik feks. mange historikere i Norge har vurdert Dansketiden i lys av nasjonalbygging på 1800- tallet og selvstendighet 1 1905. Eldre historiografisk forskning var særlig innrettet på å studere de store historikerne og deres arbeid, ut fra på hvilke måte de var preget av sin tids tanker eller politiske forhold. |
|
|
Evolusjonismen |
Med evolusjonisme (evolusjon= gradvis utvikling). Betonet at utviklingen hang sammen. Endring skjedde i små, suksessive skritt. En fase ledet opp til den neste på en organisk måte. Det var en indre vekst i et folk, en nasjon. De ulike momentene, delene, hang i hop med og svarte til behov i helheten. |
|
|
Evolusjonisme: Hva mente Sars mer inngående om Norges historie? Hvordan fantes det en indre organisk kontinutet i denne historien? |
I eldre til var Norge et aristokratisk samfunn (ikke et demokratisk). Et likalt fylkesaristokrati, lendmenn dominerte over en fri forholdsvis jamn bondestand. Derfor utviklet det seg ikke noe sterkt riksaritokrati i høymiddelalderen, og dermed var det ikke noe element som kunne hevde riket overfor de andre nordiske landene. Norge gled inn i en helstat med Danmark. Men nettopp fravøret av en nasjonal adel utover 1500- tallet gjorde at bøndene bevarte sin forholdsvis sterke og frie stilling- bondefriheten. I det norske bondesamfunnet ser han altså den lange konitinuteten i norsk historie. I løpet av 1500- 1700 tallet vokste en nye samf.gruppe frem ved siden av bøndene- borgerne og embetsstaten. de utgjorden et annet, fremmed samf. men de tok impulser fra bondesamf. og ble bærere av en aktiv, nasjonal bevisthet. denne nasjonale bevisstheten ledet opp til atskillelsen mellom Norge og Danmark. 1815 var altså forberedt gjenom en lang, indre prosess i folket. |
|
|
Idealist |
En idealist er en som har en idee om hvordan verden kan forandres og følger denne ideen. I vanlig språk og innen for politikken bruker vi betegnelsen idealistisk om at man handler ut i fra visse idealer, det vil si at man ikke bøyer seg for faktiske forhold i verden, men forsøker å forandre verden ut ifra sine idealer. En viktig faktor et at troen på egne ideer må være viktigere enn egeninteressen. |
|
|
Materialist |
Materialistisk syn, en interesse for den samfunnsmessige produksjonen og for sosiale vilkår som utgangspunkt for å forså andre samfunnsforhold. |
|
|
Empirister (empirisme) |
Vitenskapsfaget historie oppstod uten et reflektert forhold til teori. Fra den tyske historiske skole tildlig på 1800- tallet arvet historikere en holdning til forskning som vi kan kalle den "imperesjonistiske empirisme". En skulle gå forutsettnings løs, med et åpent sinn til kildene, se hve en fant der, og så rekonstruere hvordan det var før, ut fra hve en fant. Fremstillingen var et uttryk for hvordan det var før, ut fra hva en fant. Fremstillingen var et uttrykk for det inntrykket kildene hadde gjort på historikerne. punktum. De reglene som historistene og etterkommerne deres satte opp for behandling av kilder, var og er gyldige. Men kildegranskningen ble ikke bare et knippe av teknikker, men også et program. En sa at historisk metode var det samme som kildekritikk. ut over disse reglene trengtes det ikke forhåndsrefleksjoner. Den ærlige arbeiderne historikeren kunne og burde gå rett til stoffet. Historien ville frem komme ved at han samlet opp flere og flere fakta, til alt til slutt avr avdekket. fra dele kunne en bygge opp helheten. |
|
|
Kronologi: synkront- diakront |
Å plassere noe i tid er avgjørende fordi kronologi angår kausalitet, ford tidsrekkefølge er en forutsetning for årsakssammenhenger. skal noe være en årskak til noe annet, må det komme før eller samtidig med det andre- iallefall etter vanlig oppfatning om hvordan verden henger ihop. En student forklarer noe. Teorien kunne ha vært interessant, men har den svakheter at hendelsen skjedde flere år før i tid. Men årstallene, dateringen, stiller begivenhetene inn i en tidsammenheng. når vi har rekkefølgen, kan vi diskutere årsaksforhold. Dateringen av oppsvinget trekker forklaringen mot indre årsaker, som feks. endringer industriens produkter og produksjonsmetoder. For å forstå hvordan noe har betydnning, må en studere situasjonen i samtiden, synkront, samtidig. (betydningen av dette ordet forstår en når en tenker på at vi snakker om å synkronisere klokker. Men ser en bare på det samtidige, hopper en over hvordan noe er blitt til og har utviklet seg over tid. Men om en på andre siden bare vil forklare et fenomen ut fra forløp i tid, diakront, står en ovenfor to problemer: for det første kan det være flere begivenhetsrekker som fører frem til den "begivenheten" en er opptatt av, spesielt dersom den er sammensatt og omfattende, som industrielle revolusjonen. Spørsmålet er da: Hvordan virker disse hendingskonsekvensene sammen? Både den historiske tradisjonen og den sosiale funksjonen må tas med hvis en skal gi gode forklaringer. Vi trenger å se sammenhenger både på langs og på tvers. Tilnærmingene kompletterer hverandre. |
|
|
Myte |
Med myter menes hellige fortellinger og guder og gudommelige makter. De handler og guders liv og bedrifter, og måter gudendes handlinger griper inn i menneskerskers dagligeliv. Disse mytene har blitt oppfattet som sanne av de som i gamle dager hørte på dem.
Man kan bare gjette hvordan disse mytene har oppstått. en vanlig oppfattning har vert, og er fortsatt- at mytene ikke var fritt diktetete, belærende eller underholdene fra begynnelsen av. Det blir anntatt at myten har oppstått ved primitiv gudedyrkelse. |
|
|
Fakta |
Forsking er en praktisk syssel. Tallene på potensieler "historiske fakta" er nesten uten grenser, iallefall om vi går utenom de mest kildefattige periodene. Å si at vi er ute etter historiske fakta, er ikke nok. De blir strengt tatt først fakta ut fra en problemstilling, som hviler enten på en bevisst eller på en ubevisst teori. Hvis vi ikke har et forhåndsbegrep om hva som er viktig, blir kildestudiene en for for knappesamling, en oppstabling av løsgods. Vi må velde, vi må utelate. I mengden av mulige opplusninger, ulike kilder, ulike aspekter en kan legge på en sak, må en ha en teori som kan begrunne hvor en skal lete hen. Å finne ut av "fakta" er en nødvendig side vet det å beskrive å forklare fortiden. Men det blir ikke historie av enkeltstående opplysninger. Skal vi forstå et kands historie, nytter det ikke å beskrive alle som har levd i dette landet, og alt som har hendt her. vi må prøve å sammenfatte hendelser og se livene i sammenheng. Å se slike sammenhenger, å tolke dataen, er et mål for enhver vitenskap. utrykkes på to alternative måter: Vi kan søke å se mønstre i mangfoldet av data. Det vi slutter fra flere enkeltobservasjoner til større sammenhenger. Den andre måten å se spørsmålet på er: vi skaper en orden i virvaret ved å komme med våre spørsmål, våre hypoteser, vår forhåndsteori, til materialet. |
|
|
Hybrid disiplin |
Hybrid disiplin, kombinerer de tekniske og analytiske prosedyrer av en vitenskap med fantasifulle og stilistiske kvaliteter av en kunst. |
