Use LEFT and RIGHT arrow keys to navigate between flashcards;
Use UP and DOWN arrow keys to flip the card;
H to show hint;
A reads text to speech;
68 Cards in this Set
- Front
- Back
Atferdsstrategien (5)
|
1. Atferdsdefinisjon
2. Direkte observasjon 3. Reliabilitet & Sosial validitet 4. Teste behandlingen (N=1 design) 5. Visuell analyse |
|
Autokliter
|
Modifiserer effekten på lytterens atferd.
Under kontroll av primær verbal atferd hos snakker selv "Heng ham ikke vent til jeg kommer" |
|
Deskriptiv Autoklit
|
Kilde til egen (verbal) atferd med betydning for lytters atferd
Styrke. Jeg tror.. jeg mener... jeg vet... Det ligger en død rotte der desverre / gudskjelov |
|
Autoklitiske mands
|
Baner veien for det neste..
"Hør etter nå, dette kommer på eksamen..." "Hysj!" |
|
Kvalifiserende autokliter
|
Negasjoner/ påstander. Indikasjon på grad av ekstensjon. Trykk.
"Nei, det er ikke en død rotte" (negasjon) "Jo det ligger en død rotte der" (påstand) "en slags, en form for" (ekstensjon) |
|
Negasjon (kvalifiserende autoklit)
|
"Nei, det er ikke en død rotte"
|
|
Påstand (kvalifiserende autoklit)
|
"Jo det ligger en død rotte der"
|
|
Ekstensjon (kvalifiserende autoklit)
|
"en slags, en form for" + Metaforer (kallenavn)
|
|
Kvantifiserende Autoklit
|
Sier noe om antall, hvor mange... med effekt på lytters oppfattelse
"Alle vet jo det"/ "Noen gjør sånn" |
|
Syntaks (autoklit)
|
Rekkefølgen av ord der dette har effekt på lytter.
Det står en rød bil på tunet/ På tunet en rød bil står Dagligtale vs. poetisk aften |
|
Mand
|
Når du ber om noe (uavhengig av deprivasjon)
|
|
Baseline
|
Det operante nivået av måleatferden som naturlig ligger der.
Tas for å kunne si noe om effekten av tiltaket. |
|
Retrospektiv baseline
|
Når det alltid skjer og når det aldri skjer
|
|
Stabil trend (baseline)
|
1. Minst tre punkter på samme nivå.
2. Stabilt økende trend (motsatt av behandlingseffekten) 3. Stabilt synkende trend (motsatt av behandlingseffekten) NB: Sykliske forhold kan allikevel være stabile |
|
Conjugate reinforcement
|
Sammenheng ml. dimensjon ved responsen og dimensjon ved konsekvens.
Når økt forsterkermengde gir økt respons. Eks: skru opp lyden på stereo |
|
2 Typer design
|
1. N=1 (enkeltsubjekt design)
2. Gruppedesign Avhengig av forskningsspm. Evaluering av behandlingseffekt kan være problematisk i N=1. |
|
Law of Effects
|
Thorndikes teori om at atferd påvirkes av sine konsekvenser. Konsekvensene er avgjørende for om en atfed gjentas. (Operant betinging)
|
|
Eksperimentell kontroll (3)
|
1. Effekten kommer fort
2. Størrelsen av effekten er betydelig 3. Høyt antall replikasjoner med likt utfall |
|
Ekstinksjon etter positiv forsterkning
|
Forsterker leveres ikke lenger
|
|
Ekstinksjon etter negativ forsterkning
|
Du unnslipper ikke (habituering)
|
|
Intermitterende forsterkning
|
Lotto, Spilleautomater
Alle skjemaer bortsett fra kontinuerlig forsterkning |
|
Straff
|
Prosedyren der atferd følges av stimulus som reduserer atferden
|
|
Primær straffer
|
Enhver straff som mister sin effektivitet utelukkende gjennom midlertidig metning
|
|
Sukksessiv tilnærming
|
Enhver atferd som likner målatferden i en shaping prosedyre
|
|
Betinget straff
|
En straffer som mister sin effektivitet permanent gjennom uparrede presentasjoner
|
|
Generalisering
|
Når en atferd forekommer i nærheten av en ny stimulus
|
|
Diskriminativ stimulus for straff (SP)
|
En stimulus som foranlediger atferd og signaliserer at atferden vil straffes
|
|
Imitasjonstrening
|
1. Læreren demonstrerer (imitative stm)
2. Elev utviser imitasjonsatferd 3. Læreren forsterker |
|
Deprivasjon
|
Frekvensen som en person har mottatt en bestemt forsterker i umiddelbar fortid
|
|
Differensiell forsterkning
|
En prosedyre med to eller flere fysisk ulike atferder. En atferd forsterkes, alle andre ekstingveres.
|
|
Metning
|
Det motsatte av deprivasjon
|
|
Atferdsanalyse
|
Det systematiske studiet av hvordan faktorer i miljøet påvirker atferd
|
|
Negativ forsterker
|
Enhver hendelse som, når terminert eller unngått ved en atferd, øker denne atferden.
|
|
Prinsippet om Deprivasjon
|
Desto mer deprivert en person er, desto mer effektiv vil forsterkeren være
|
|
Backup Forsterker
|
En hver forsterker som gjør en betinget eller generalisert forsterker effektiv
|
|
Generalisert forsterker
|
En betinget forsterker assosiert med mange andre forsterkere
|
|
Diskriminert atferd
|
En atferd som mer sannsynlig vil forekomme i nærvær av Sd enn i nærvær av S-delta
|
|
Fading
|
Midlertidig bruk av prompt for å etablere en spesifikk diskriminasjon
|
|
Forsterker
|
Stimulus som følger atferd og øker frekvensen av denne
|
|
Shaping
|
Differensiell forsterkning på en serie sukksessive tilnærminger til en målatferd
|
|
Avoidance (Unngåelsesatferd)
|
Atferd som forhindrer negativ forsterker
|
|
Stimuluskontroll
|
Den økede sannsynlighet for en diskriminert atferd produsert av en stimulus
|
|
Diskriminerings trening
(Discrimination training) |
Atferd forsterkes i nærvær av en stimulus og ekstingveres i nærvær av en annen stimulus
|
|
Negativ forsterkning
|
Prosedyren hvor en atferd følges av negativ forsterker
|
|
Ekstinksjon
|
Prosedyren hvor en hendelse som fulgte atferden stoppes, og frekvensen av atferden avtar.
|
|
Prompt
|
Tilført stimulus som øker sannsynligheten for at en person vil avgi korrekt respons i nærvær av en ny stimulus
|
|
S-delta
|
Stimulus som signaliserer og kun er tilstede dersom ekstinksjon vil følge atferden
|
|
Kjede
(Chain) |
En sekvens der hver respons produserer en Sd for den neste, og den siste responsen forsterkes.
|
|
Prinsippet om Størrelse
(Size) |
Desto større mengde/ intensitet på forsterkeren, desto mer effektiv er den
|
|
Flukt atferd
(Escape) |
Atferd som terminerer en negativ forsterker
|
|
Betinget forsterker
|
Forsterker som mister sin effekt permanent gjennom uparrede presentasjoner
|
|
Målatferd
(Target behavior) |
Målet ved en shaping prosedyre
|
|
Primær forsterker
|
Enhver forsterkende hendelse som kun midlertidig mister sin effekt gjennom metning (satiation)
|
|
Stimulus klasse
|
Ett sett relaterte stimuli
|
|
Generalisert straff
|
Enhver betinget straff som er assosiert med mange andre straffer
|
|
Behandling
(Treatment) |
Metoden som introduseres for å endre atferdens frekvens
|
|
Stimulus
|
Alt som påvirker en persons atferd
|
|
Straff
|
Enhver hendelse som følger, og reduserer frekvensen av atferd
|
|
Generaliserings trening
|
Å forsterke en atferd i en serie av stimulus situasjoner, til den generaliseres til andre medlemmer av den stimulusklassen
|
|
Prinsippet om kontingens
(Contingency) |
Desto mer konsekvent forsterkeren formidles utelukkende for atferden, desto mer effektiv er forsterkeren
(Kontingens). |
|
Programming
|
Midlertidig bruk av prompts for å etablere generalisering
|
|
Sd
Diskriminativ stimulus |
Stimulus som forutgår atferd, og kun er tilstede når forsterker er tilgjengelig for atferden
|
|
Direkte observasjon
|
Når observatøren personlig ser, og umiddelbart registrerer atferden
|
|
Forsterkning
|
Prosedyren hvor en forsterker følger, og øker frekvensen av en atferd
|
|
Prinsippet om Umiddelbarhet
(Immediacy) |
Desto mer umiddelbart en forsterker leveres etter atferden, desto mer effektiv vil forsterkeren være
|
|
Atferd
|
Alt en person gjør
|
|
Variabel ratio
|
Forsterkningsskjema der den første responsen etter et variert antall responser forsterkes
|
|
Variabel Interval
|
Forsterkningsskjema der den første responsen etter et variert antall tidsintervaller forsterkes
|