Bio102 - Generell Kunnskap

Front 1

Polygonmark

Back 1

Overflatestrukturer i løsmasse i høyfjell eller polarstrøkmed geometriske mønstre. Strukturene dannes ved frysing og tining av de øverste lagene i permafrosten.

Front 2

Partenogenese

Back 2

Jomfrufødsel. En formeringsmåte hvor et nytt individ utvikles fra en ubefruktet hunnlig kjønnscelle (eggcelle), en form for ukjønnet formering. Det nye individet får vanligvis arvelig utrustning identisk med foreldreindividets.

Front 3

Ombrotrof

Back 3

Planter som får sin mineralnæring bare via regnvann f.eks. ombrotrof myr.

Front 4

Næringsnett

Back 4

Næringsnett, begrep for hvordan ulike næringskjeder er vevd inn i hverandre. Arter spises ikke bare av én art høyere oppe i næringskjeden, men av flere arter.

Front 5

Populasjonsøkologi

Back 5

En gruppe av individer og hvordan de påvirkerhverandre (populasjonsstørrelse).

Front 6

Samfunn

Back 6

Alle individer av samme art innenfor et økosystem.

Front 7

Induserbar morfologisk respons

Back 7

Forskjellige morfologiske endringer innen en art grunnet abiotiske faktorer. F. eks. melaninproduksjon hos vannlopper som respons på grunt vann.

Front 8

Strukturmark

Back 8

Samlebetegnelse etegnelse for overflateformer som dannes i vannmettet, leirholdig jord som avvekslende fryser og tiner (se. POLYGONMARK). I leirjord uten steininnblanding dannes tilnærmet sekskantede polygoner. De fremkommer også ved uttørring av leirslam.

Front 9

Minerotrof

Back 9

Plantesamfunn på minerogen myr betegnes som minerotrof der de får sin vanntilførsel dels fra regnvann og dels fra grunnvann

Front 10

Gradient

Back 10

Gradvis endring av abiotiske faktorer innenfor et geografisk område.

Front 11

Diapause

Back 11

Dvaletilstand hos insekter og andre leddyr som medfører stans i vekst og utvikling, og nedsatt stoffskifte.

I tillegg inntrer det gjerne en fysiologisk herding for å tåle kommende ugunstige forhold som f.eks. kulde, sterk varme, tørke eller matmangel. I diapausestadiet overlever dyrene årvisse kritiske perioder. Samtidig synkroniseres utviklingen slik at kjønnsmodne individer vil opptre samtidig og dermed få paret seg.

Front 12

Pleistocen

Back 12

Pleistocen (2 588 000–11 700 år siden) følger pliocen (5 333 000–2 588 000 år siden) og er den første epoken i kvartær. Epoken omfatter de de store istidene. Kvartær består av pleistocen og holocen (fra 11 700 år siden til i dag).

Front 13

Solifluksjon

Back 13

Jordsig eller jordflytning. Langsom glidning av finkornede jordarter på hellende mark, særlig i høyfjells- og polarstrøk. Hver gang jorden tiner etter frost, vil den være vannmettet og sige litt nedover med tyngdekraften. I skråninger med solifluksjon blir jordlaget ofte liggende i karakteristiske valker eller tungeformer avgrenset av en markert front nederst. Hvis jorden er steinrik, kan stein- og finmateriale skille seg fra hverandre i parallelle striper nedover hellingen, en slags strukturmark.

Front 14

Skoggrensa - hva, hvor, hvem i Norge

Back 14

Skoggrensa er en av de mest markerte vegetasjonsgrensene i naturen. I Norge finner vi skoggrense mot den alpine regionen på fjellet og den polare skoggrensa mot den arktiske tundraen i nord. Både i fjellet og mot tundraen er det ofte bjørk (fjellbjørk) som utgjør skoggrensa i Skandinavia

Front 15

Hvileegg

Back 15

Diploid overlevelsessruktur hos vannlopper, hoppekreps, etc..

Under gunstige forhold formerer vannlopper seg ved jomfrufødsel. Hanner fødes, og befrukter hvileeggene når tidene blir trange. På den måten får en genetisk variasjon hos dem som overlever krisen.

Front 16

Russerbor

Back 16

"Damene kaller ham bare for Russerboret."

Front 17

Yngre dryas

Back 17

Periode under varmeperioden som gjorde slutt på den siste istiden, hvor man fikk et plutselig tilbakefall og lavere temperaturer over store deler av kloden. Perioden inntrådte antakelig omkring år 10 900–9 600 f.Kr, og varte altså i drøye tusen år.

Front 18

Limnisk

Back 18

Som gjelder ferskvann eller innsjøer.

Front 19

Interglasial

Back 19

Eem interglasial eller bare eem. Mellomistid eller interglasial er en periode med varmere temperaturer som skiller kalde perioder i istider.

Front 20

Samfunnsøkologi

Back 20

En gruppe populasjoner som interagerer medhverandre (Konkurranse, biodiversitet, etc.).

Front 21

Rødliste - hva, hvem, hvor

Back 21

Rødlister er en sammenstilling av vurderinger av arters eller naturtypers risiko for å dø ut eller forsvinne fra Norge.

Artene på Rødlista er gruppert og rangert i ulike kategorier. Hver kategori sier noe om hvor høy risiko artene har for å dø ut, hvis de rådende forhold vedvarer.

De kan klassifiseres som regionalt utdødd, kritisk truet, sterkt truet, nær truet eller livskraftig Den første norske rødlista kom i 2006, ble revidert i 2010 og sist i 2015.

Front 22

Oligotrof

Back 22

Næringsfattig

Front 23

Circumpolar

Back 23

Som angår områdene omkring (Jordens) poler.

Front 24

Økologi - nevn forskjellige typer

Back 24

Organismens økologi: Fysiologi og adferdsøkologi

Populasjonsøkologi: En gruppe av individer av samme art og hvordan depåvirker hverandre (populasjonsstørrelse)

Samfunnsøkologi: En gruppe populasjoner som interagerer medhverandre (Konkurranse, biodiversitet, etc.)

Økosystem-økologi: Flyten av energi og næringsstoffer gjennomøkosystemet fra biotiske til abiotiske og omvendt

Landskapsøkologi: Studien av fortidens-, nåtidens ogfremtidens mønstre for landskapsbruk + Økosystemhåndteringer og biodiversitetentil interagerende økosystemer

Global økologi: Biosfæren som globalt økosystem, ellersummen av alle planetens økosystem

Front 25

Arts-areal-kurve / Species-area-curve (SAR)

Back 25

En av økologiens få “lover”; antall arter øker medstørrelsen på et område. Relevant på øyer, habitat, innsamlingsområder, etc..

Front 26

Havbasseng (verdenshav) - hva, hvem, hvor

Back 26

Havbassengene er ofte ansett som den undersjøiske motstykket til kontinenter, med sistnevnte som den primære geologiske strukturen over havet og den første under.

Deles inn i Nordishavet, Stillehavet, Atlanterhavet og Det indiske hav + Sydishavet og Middelhavet.

Front 27

Nisje (økologi)

Back 27

Et uttrykk for hvilken rolle en art spiller i et økosystem, det vil si hvordan den lever, hvilke krav den stiller til forholdene på levestedet, og hvilke ressurser den bruker.

Samtidig som uttrykket beskriver hvor en art befinner seg i et næringsnett, beskriver det også noe av denne artens nisje.

Front 28

Norsk svarteliste

Back 28

Oversikt over økologiske risikovurderinger av innførte arter og den mest omfattende oversikten over fremmede arter i Norge.

Totalt er det påvist 2320 fremmede arter i Norge. 1314 av disse er risikovurdert og 217 arter er vurdert til å utgjøre en høy økologisk risiko. Disse er listet i Norsk svarteliste 2012.

Front 29

Hvordan bestemmes havbassengenes alder?

Back 29

Ut i fra magnetiske anomalier i havbunnsskorpen.

Front 30

Batymetri

Back 30

Tilsvarer topografi, men beskriver forhold under vann. Et batymetrisk kart gir informasjon om bunnforholdene i havet eller en innsjø, som for eksempel dybde.

Front 31

Neritisk sone

Back 31

Grunt kystvann. Motsatt av oseanisk vann.

Front 32

Bisentrisk (fjellplante)

Back 32

Fjellplanter som finnes innenfor ett isolert område i Sør-Norge og et annet i Nord-Skandinavia.

Front 33

Edafisk faktor

Back 33

Jordbunnens kjemiske og fysiske natur, fuktighet, næringsrikhet o.l. som har innflytelse på plantenes fordeling og utbredelse.

Front 34

Wilsonsyklus

Back 34

En geologisk prosess innenfor fagfeltet platetektonikk og beskriver graben-, osean- og fjelldannelse.

Modellen beskriver en syklisk-dynamisk prosess:

1. Hot-Spot-stadium (Begynnerfase) (f.eks. Hawaii).

2. Graben- eller Riftstadium: (kontinentalrift) (Østafrika Graben).

3. Rødehavet-stadium: Dannelse av ny osean skorpe.

4. Atlantisk stadium: (f.eks. Island).

5. Pacific stadium: (Subduksjon).(f.eks. Stillehavet).

6. Middelhavsstadium: Kollisjon mellom enkelte deler av kontinentale deler av jordskorpe: alpine fjellkjededannelse, Paratethys.

7. Himalaya Stadium: Kollisjon mellom to kontinenter. (Forkastningsaktivitet, Vulkanisme) (f.eks. Bodensee, Hegau).

8. Tektonisk pause: Vulkansk Materiale trenger opp av jordskorpa (f.eks. Rombeporfyr).

Front 35

Modularitet og åpen vekst

Back 35

Planter består av repeterende enheter – de er modulære organismer. Antall moduler en plante ender opp med, for eksempel antall skuddsystem eller blomsterskudd, kan være avhengig av miljøforholdene. Blad, rot og stengel er organer som vokser og dannes kontinuerlig (åpen vekst).

En plante blir aldri ferdig med å vokse. Dette står i kontrast til de fleste dyr, som vokser jevnt og når en begrenset størrelse (lukket vekst).

Front 36

Lagdeling (oseanologi) - hvem, hva, hvor

Back 36

Stabil vannsøyle/vannmasse.

Lagdeling forårsaker at eufotisk sone tilføres lite næringssalter, men også at planktonalgene blir værendei eufotisk sone slik at de får nok lys.

Dette gir næringssaltbegrenset vekst i deneufotiske sonen.

Front 37

Nunatak

Back 37

Det grønlandske navn på en isfri fjelltopp, fjellrygg eller fjellstrekning som rager opp av innlandsisen.

Front 38

Vertikal blanding (oseanoligi)

Back 38

Vertikal blanding forårsaker at mye næringssalter tilføres eufotisk sone (under eufotisk sone er det et "uendelig" reservoir av næringssalter), men også at planktonalgene blandes ut aveufotisk sone og ned i mørket.

Dette gir lysbegrenset vekst.

Front 39

Kompensasjonsdypet

Back 39

Dypethvor lysstyrken er akkurat sterknok til at algenes respirasjonstapdekkes av fotosyntesen.

Dypet der algenes respirasjon =produksjon.

Front 40

Trofisk nivå

Back 40

Et trofisk nivå er plasseringen en organisme har i en næringskjede, målt i tall.

Front 41

Corioliseffekt

Back 41

Coriolis-"kraft". Ved bevaring av vinkelmomentet ved jordrotasjonen vil objekter beveges mot høyre på den nordlige halvkule (sett fra nordpolen) og til venstre på den sydlige (sett fra sydpolen).

Front 42

Bioakkumulasjon

Back 42

Brukes ofte om opphopning av miljøgifter i levende organismer.

Hvis organismene tar opp mer enn de utskiller, skjer det en bioakkumulasjon.

Front 43

Termohalin sirkulasjon

Back 43

Den termohaline sirkulasjonen skapes av vertikale tetthetsforskjeller i havet.Tetthet av sjøvann er bestemt av både temperatur og saltholdighet.

Det som er kjent som Termohalin sirkulasjon er Golfstrømmens drivkraft.

Det er en utveksling mellom Atlanterhavet og Norskehavet som er drevet av avkjøling og saltholdighetsforskjeller, det vil si utstrømning av tungt bunnvann (kaldt) som kompenseres med innstrømning av overflatevann (varmt).

Front 44

Gyre

Back 44

Havstrømsvirvelområde, i stor grad vinddreven.

Front 45

Macoma-samfunn

Back 45

Organismesamfunn imudderbunn.Større innslag av "depositfeeders" (som spisersediment).

Front 46

Termoklin

Back 46

Grenseflate mellom to vannlag med ulik temperatur.

Front 47

Biomagnifisering

Back 47

Oppkonsentrering av miljøgifter oppover i næringskjeden.

Ofte vil man ikke oppdage forurensningen før man ser skade på dyr helt på toppen av næringskjeden. Da har forurensningen som regel vart i lang tid og skadene er svært vanskelige å reparere.

Front 48

Upwelling

Back 48

Oppstrømmingsområder for næringssalter.

Næringsrikt dypvann pressesopp (inngår i den termohaline sirkulasjonen) i eufotisk sone og gir høy produksjon.

Front 49

Weichsel glasial

Back 49

Siste istid, Weichsel-komplekset eller weichselistiden.

Seneste nedisingen av Nord-Europa og nordlige Mellom-Europa. Weichsel avløste varmeperioden eem interglasial for ca. 115 000 år siden, og sluttet med begynnelsen av den nåværende varmere interglasialen for omkring 11 700 år siden.

Front 50

Paleoøkologi

Back 50

Vitenskapen om samspillet mellom organismer og deres omgivelse i tidligere perioder i Jordens historie.

Front 51

Primærprodukjon i havet - hva, hvem, hvor og hvor mye

Back 51

Den totale produksjon av organisk materiale som dannes av organismer med fotosyntese.

I havet er det mikroskopiske alger som står for det allermeste av denne produksjonen.

Tang og tare er svært produktive (og også viktige habitat), men utgjør svært lite av total produksjonen i havet.

(Havet inneholder enorme mengder næringssalter, mendisse ligger under eufotisk sone og er dermed ikketilgjengelig for fotosyntetisk produksjon)

Primærproduksjonen i havet foregår i fotisk sone (overflate og ned til 200 m) og regnes for å være omtrent den samme som på landjorda, ca 50 x 10^9 tonn C per år.

Front 52

Venus-samfunn

Back 52

Organismesamfunn isandbunn med flest filtrerendeorganismer. Disse ergjerne nedgravd da detgir skjul for predatorer.

Front 53

Korallbleking

Back 53

Coral bleaching. Et økende fenomen der korallenes fotosyntetiske symbionter (zooxanthella) mistessom følge av uegnede miljøforhold (for varmt, kaldt,nedfall av partikler/sediment o.a.)

Front 54

Holocene

Back 54

Etter-istiden. Fra 11 700 cal. år BP fram til idag

Front 55

Senglacial flora kjennetegnes av...

Back 55

... konkurransesvake planter, pionerplanter.

1. Steppe planter

2. Arktisk/alpine arter

3. Strandplanter / ugras-planter

4. Humusjord planter

Front 56

Ra-morenen

Back 56

Endemorene fra istiden, og Raet er navnet på den største sammenhengende endemorenen i Skandinavia. Den ble dannet under ett av breens siste store fremstøt i perioden yngre dryas (12 800-11 500 år siden).

Front 57

Stratigrafi

Back 57

Stratigrafi er læren om lag (strata) og lagdeling.

Både i geologien og i arkeologien benytter man seg avstratigrafiske metoder. Stratigrafien er den grenen av geologien som forsker på lagdelingen, alderen, sammensetningen, fordelingen osv. av lagdelte geologiske avleiringer.

Front 58

-

Back 58

-

Front 59

-

Back 59

-

Front 60

Ra-perioden (Yngre Dryas)

Back 60

Istidens siste «krampetrekning»; kuldeperioden mellom 12.700 og 11.700 år før nåtid

Front 61

-

Back 61

-

Front 62

-

Back 62

-

Front 63

-

Back 63

-

Front 64

Protokratisk (vegetasjonssuksesjon)

Back 64

Periode i en suksesjonssyklus som kjennetegnes av pinoér-arter.

Konkurranse-fortrinn:

• Effektiv reproduksjon:

- Tidlig frø-modning

- Betydelig frø-produksjon

- Årlig/hyppig frøproduksjon

• Effektiv frø-spredning

• Vokser på grunt/umodent jordsmonn

Konkurranse-ulemper:

• Ekstremt lys-krevende

• Relativt kort levetid

• Moderat høyde

Eksempler: Einer, vier, tindved, bjørk,osp, rogn

Front 65

Mesokratisk (vegetasjonssuksesjon)

Back 65

Periode i en sukksesjonssyklus som kjennetegnes av klimaks-arter.

Konkurranse-fortrinn:

• Skygge-tålende

• Lang levetid

• Betydelig høyde

Konkurranse-ulemper:

• Sparsom og langsomreproduksjon

• Dårlig frø-spredning

• Vokser på dypt/modentjordsmonn

Eksempler: Alm, lind, eik, ask, bøk