Use LEFT and RIGHT arrow keys to navigate between flashcards;
Use UP and DOWN arrow keys to flip the card;
H to show hint;
A reads text to speech;
99 Cards in this Set
- Front
- Back
- 3rd side (hint)
|
Hva er kognitiv psykolog? |
Kognitiv psykologi er studiet av hvordan mennesker oppfatter, lærer, husker og tenker om informasjon |
4 ting om informasjon |
|
|
Hvem, i følge foreleseren, la grunnlaget for all kognitiv psykolog? |
Ebbinhaus. Han observerte mentale prosesser ved å gjenta for å huske "ikke-ord" og fant at repetisjon kan fiksere mentale assosiasjoner |
Etternavn; E |
|
|
Hvilke andre felt har bidratt til utviklingen av teori og forskning i kognitiv psykologi? |
Relevante felt inkluderer lingvistikk (hvordan språk og tanker samhandler), biologisk psykologi, antropologi, og teknologiske fremskritt som kunstig intelligens |
4 felt |
|
|
Hva har noen av hovedproblemene for å studere innen kognitiv psykologi, sentrert seg rundt? |
Sentrert seg rundt hvordan man skal arbeide for å få tak i kunnskap |
Kunnskap |
|
|
Hva er den grunnleggende ideen bak gestaltpsykologi? |
Å se ting som en helhet. Man kunne ikke forstå menneskesinnet ved å studere menneskesinnets ulike elementer som i strukturalismen. Man kunne bare forstå ved å se det som en helhet |
Helhet |
|
|
Hva er persepsjon? |
Prosesser hvor vi gjenkjenner, organiserer og gir mening til de sensasjonene vi får fra stimuli fra miljøet rundt oss |
|
|
|
Perseptuell erfaring involverer hvilke fire elementer? |
1) Distal object - objektet som er ute i verden, 2) Informational medium - mediumet som informasjonen reiser i, 3) Proximal stimulation - informasjonen når et sted hvor det blir "tatt opp", 4) Perceptial object - det som blir laget "inne i hjernen" som reflekterer det som er ute i verden |
Dis, Inf, Pro, Per |
|
|
Hva er perseptuell standhaftighet? |
Er når vår persepsjon av objekter forblir det samme/er konstant selv om sensasjonen fra det fjerne (distal) objektet endrer seg |
Forblir det samme |
|
|
Hvilke to hovedtyper av perseptuell standhaftighet finnes? |
1) Størrelsesstandhaftighet; er persepsjon om at et objekt har samme størrelse selv om det er endringer av størrelse i "proximal stimulus", 2) Formstandhaftighet; er at et objekt fortsatt har samme form selv om det er endringer i form i "proximal stimulus" |
Størrelse og form |
|
|
Hva er dybdepersepjon, og dens to hovedtyper? |
Dybdepersepsjon er at vi persiperer ting tredimensjonalt. 1) Binocular disparity - basert på at hvert av de to øynene mottar litt forskjellig bilde av objektet som blir sett på, 2) Binocular convergence - basert på til hvilken grad våre øyne må vendes "innover" mot hverandre når et objekt kommer nær oss |
Binocular... |
|
|
Hvordan beskriver bottom-up-teorier persepsjon? |
Beskriver persepsjon som en prosess som starter med sansing og deretter går opp til hjernen |
|
|
|
Hva er de fire hovedteoriene innen bottom-up? |
1) Direkte persepsjon, 2) "Template theories", 3) "Feature theories", 4) "Recognition-by-components theory" |
|
|
|
Hva mente Gibson vi brukte for å bestemme dybde og distanse? |
Mente vi bruker "texture gradients", dvs. vi ser på teksturen til et objekt for å bestemme dybde og distanse |
Tekstur |
|
|
Hva går "template theories" ut på? |
At vi har et lagret sett med maler i hjernen. Vi gjenkjenner mønstre ved å pare de opp med malene. De vektlegger også at det skal være en perfekt og eksakt match mellom mal og sansing |
Maler |
|
|
Hva går "feature-matching theories" ut på? |
I følge denne teorien prøver vi å pare trekk ved et mønster opp mot trekk vi har lagret i minnet vårt, i motsetning til å pare opp hele mønsteret |
Trekk |
|
|
I korte trekk, hva går "the pandemonium model" (en feature-matching teori) ut på? |
1) Image demons mottar et bilde fra retina og sender til til feature demons, 2) Disse gir beskjed når det er match mellom stimuli og et bestemt trekk, også går informasjonen videre til kognitive demons, 3) Decision demon hører på de kognitive demonene og bestemmer hva som har blitt sett, ut i fra hvilken kognitiv demon som "roper" mest (mest matchende trekk) |
4 demons, trekk |
|
|
Hva er lokale og globale trekk? |
Lokale trekke er detaljene av et mønster og globale trekk er det som gir mønsteret sin form |
|
|
|
Hva mener top-down teorier om persepsjon? |
At persepsjon er drevet av høye nivåer av kognisjon, vår eksisterende kunnskap og tidligere forventninger som påvirker persepsjonen. Det er ikke bare verden som påvirker vår persepsjon, men verden vi opplever er også formet av vår persepsjon |
|
|
|
Hva forårsaker agnosia? |
Ofte forårsaket av skade mellom temporallappene og oksipitallappene eller begrenset oksygentilførsel til enkelte steder av hjernen, gjerne forårsaket av traumatisk hjerneskade |
2 lapper, + skade |
|
|
Hva er agnosia, og spesielt, hva er "visuel-object"-agnosia? |
Mennesker som har problemer med å persipere sensorisk informasjon har agnosia. Visuell-objekt-agnosia har vanlige sensasjoner, de ser former og farger, men de kan ikke gjenkjenne hva de objektene de ser på er for noe |
sensorisk informasjon |
|
|
Hva er spatial agnosia? |
Problemer med å forstå forholdet mellom sin egen kropp og de spatiale forholdene i verden rundt |
Kropp-verden |
|
|
Hva er prosopagnosia? |
Når en har store vansker med å kjenne igjen menneskeansikt. Mennesker med denne lidelsen vil ikke kjenne igjen sitt eget ansikt i et speil |
Ansikt |
|
|
Hva heter "ekte" fargeblindhet, og hva heter det de fleste som er fargeblinde har en form for? |
1) Svært sjelden og heter akromasi, eller "rod monochromacy", 2) "Dichromacy"; det er kun to av tappene som fungerer, en ikke |
...chromacy |
|
|
Hva er venstre hemisfære dominant for? |
Dominant for språk og motorikk, og tidligere erfaringer og finne mønstre i disse erfaringene |
3 ting |
|
|
Hva er høyre hemisfære dominant for? |
Emosjon, oppmerksomhet, spatial visualisering og orientering og musikalske evner. Ser også ut til å være dominant for å opprettholde årvåkenhet |
4 ting |
|
|
Hva fant Carl Wernicke i 1874? |
Et område i hjernen ansvarlig for mening i språk |
Mening |
|
|
Hva oppdaget Paul Broca i 1896? |
Et område i hjernen ansvarlig for produksjon av tale |
Produksjon |
|
|
Hva er afasi? Hva er flytende afasi og ikke-flytende afasi? |
1) Mangel eller feil ved tale, 2) Flytende språkproduksjon, ingen mening, 3) Meningsfullt språk, ikke flyt |
Tale |
|
|
Hva omfatter oppmerksomhet og bevissthet? |
Oppmerksomhet omfatter all informasjonen et individ manipulerer (en del av informasjonen er tilgjengelig fra hukommelsen, fornemmelser, og andre kognitive prosesser), bevissthet omfatter bare det smale spekteret av informasjon som individet er klar over at det manipulerer |
|
|
|
Bevist oppmerksomhet lar oss...? |
Overvåke våre interaksjoner med omgivelsene, å linke våre tidligere og nåværende sensasjoner sammen, som gir oss en følelse av en kontinuerlig tråd med erfaring, og kontrollere og planlegge fremtidige handlinger |
Overvåke interaksjoner... |
|
|
Hva er forskjellen på kontrollert og automatisk prosessering? |
Kontrollert; relativt treg, kronologisk, gjort med vilje (altså trenger den anstrengelse), og er under bevisst kontroll. Automatisk; er relativt rask, parallell, og er for det meste utenfor vår bevissthet |
3 karakteristikker hver |
|
|
Hva er to automatiske prosesser som støtter vårt oppmerksomhetssystem? |
Habituering og dishabituation, de påvirker vår reaksjon til kjent vs. nye stimuli |
Ha.. og di.. |
|
|
Hva er de fire hovedfunksjonene til oppmerksomhet? |
1) Signal gjenkjenning og årvåkenhet; vi prøver å gjenkjenne utseende til en viss stimulus, 2) Søking; vi prøver å finne et signal blant distraksjoner, 3) Selektiv oppmerksomhet; vi velger å gi oppmerksomhet til noe stimuli og ignorere de andre, 4) Delt oppmerksomhet; vi forsvarlig fordeler våre tilgjengelige oppmerksomhetsressurser |
Si.. Sø.. Se.. De.. |
|
|
Hva er signalgjenkjenningsteori (SDT)? |
Et rammeverk for å forklare hvordan folk klarer å velge ut få viktige stimuli, mens de er i et hav av irrelevant og distraherende stimuli |
Velge ut viktige... |
|
|
Når vi prøver å gjenkjenne et visst signal er det fire mulige utfall. Hvilke? |
1) Sann positiv; treff, 2) Falsk positiv; falsk alarm, 3) Falsk negativ; å bomme, 4) Sann negativ; korrekte avvisninger |
Positiv og negativ. Sann og falsk |
|
|
Hvordan kan auditiv selektiv oppmerksomhet bli observert? |
Ved å be deltagere i et eksperiment om å gjenfortelle informasjon presentert dikotisk (cocktailfest-problemet) |
Cocktailfest-problemet |
|
|
Hvordan kan visuell selektiv oppmerksomhet bli observert? |
I oppgaver som Stroop-effekten; si fargen, selv om ordet betyr en annen farge (Grønn (rød)) |
Grønn (rød) |
|
|
Hva går "bottleneck" teorier (oppmerksomhet)ut på? |
Involverer et oppmerksomhetsfilter eller "bottleneck", der informasjonene blir selektivt blokkert ut eller dempet ettersom informasjonen går fra et nivå av prosessering til det neste |
Oppmerksomhetsfilter |
|
|
Hva går oppmerksomhets-ressurs teorier ut på? |
I følge disse teoriene har folk en fast mengde oppmerksomhetsressurser (kaskje modulert av sensoriske modaliteter) som de fordeler ut i fra de persiperte oppgavenes behov. Teorien gir oss en alternativ måte å forklare oppmerksomhet |
|
|
|
De mest brukte oppgavene for å måle hukommelse vurderer eksplisitt tilbakekalling (husking) av informasjon. Hva er tre eksempler på slik tilbakekalling? |
Fri tilbakekalling, seriell tilbakekalling og "cued" tilbakekalling |
|
|
|
Gi et eksempel på hvordan man kan teste implisitt minne i et laboratorium |
Ved å få folk til å gjennomføre oppgaver der man skal gjøre ferdige ord basert på effekten av priming; imp_ _ _ _ _ _ (implisitt) |
Priming |
|
|
I midten av 1960-tallet, basert på dataen som var tilgjengelig på den tiden, foreslo forskere en modell av hukommelse som skiller to strukturer av hukommelse. Hvem ble den først foreslått av, og hva går den ut på? |
Først foreslått av William James, og skilte mellom den primære hukommelsen (som inneholder informasjon som er i bruk der og da), og den sekundære hukommelsen (som inneholder informasjon permanent, eller i en veldig lang tid) |
Pri.., Sek.. |
|
|
Richard Atkinson og Richard Shiffrin (1968) foreslo en hukommelsesmodell, hva gikk den ut på? |
Så på hukommelse som en "three-store model". Understreket at dette ikke var virkelige lagre, heller en hypotetisk modell som forklarte hvordan hukommelsen fungerte. 1) Det sensoriske lagre; små mengder info i kort tid, 2) Korttids-lageret; lagre litt lenger, fortsatt begrenset, 3) Langtids-lageret; kanskje uendelig stort |
3 hypotetiske "lagre" |
|
|
"The levels-of-processing model (LOP)" er en av de vanligste alternative modellene for hukommelsesstruktur. Hva går den ut på? |
Den tar avstand fra at vi har ulike "lagre". Modellen mener heller at vi har et uendelig nummer av nivåer for prosessering. Det er ingen distinkte grenser mellom de ulike nivåene. De mener det er hvordan informasjonen ble tatt inn som styrer hvor lenge vi kan huske det. Dypere nivåer av prosessering tilsier at vi generelt har høyere sjanse for å huske det. |
Nivåer for prosessering |
|
|
Hva er arbeidsminne og hvem utviklet begrepet? |
Alan Baddeley, og er i dag den mest aksepterte hukommelsesmodellen. Arbeidsminne er den delen av langtidsminnet som er aktivert eller bevisst, og beveger disse elementene inn og ut av kort, midlertidig minne lagring |
Etternavn; B. Aktivert eller bevisst |
|
|
Hvilke fem elementer består arbeidsminne-modellen av? |
1) Den visuospatiale tegnebloggen; holder visuelle bilder i veldig kort tid, 2) Den fonologiske loop; holder veldig kort indre tale for forståelse og akustisk øvelse, 3) Den sentrale utøvende; koordinerer oppmerksomhetsaktiviteter og styrer responser, 4) Undertegnede slavesystemer; utfører andre kognitive eller perseptuelle oppgaver, 5) Den episodiske buffer; kapabel til å binde sammen informasjon fra tegneblokken og loopen i tillegg til fra langtidsminnet |
Tegneblokk, loop, utdøvende, slavesystemer, buffer |
|
|
"Multiple hukommelsessystemer" ble utviklet av Endel Tulving i 1972. Hun skilte mellom hvilke to typer eksplisitt hukommelse? |
Semantisk hukommelse som bestod av generell verdenskunnskap, og episodisk hukommelse som bestod av personlige opplevelser |
Sem.., Epi.. |
|
|
Hva er en mnemonist? |
En med et eksepsjonelt minne. Forskning på slike har gjort at vi har mer kunnskap om hukommelse |
|
|
|
Hvilke to nevrotransmittere ser ut til å være viktige for hukommelsen? |
Serotonin og acetylcholine, da de forsterer den nevrale overføringen assosiert med hukommelse. Noradrenalin ser ut til å ha noe av den samme virkningen |
|
|
|
Hva handler "koding av informasjon" om? |
Hvordan vi transformerer et fysisk, sensorisk input til en representasjon som kan bli plassert i hukommelsen |
|
|
|
Koding i korttidshukommelsen skjer hovedsakelig hvordan? |
Akustisk - dvs. vi koder etter lyd. I et forsøk fant man ut at de type feiliene deltagerne begikk handlet om akustisk forvirring - slik som at de husket andre bokstaver som hadde nesten lik lyd; F og S, B og V osv. Det kan også foregå annen type koding som semantisk og visuell koding |
Blander B og V |
|
|
Koding i langtidshukommelsen er i hovedsak hvordan? |
Semantisk kodet - dvs. kodet etter ordenes mening. Det er også bevis for at vi koder visuelt |
Ordenes mening |
|
|
Hva vil konsolidasjon si? |
Å integrere ny informasjon med kunnskap vi allerede har |
Kunnskap |
|
|
Hvordan blir informasjon hentet fra korttidshukommelsen? (Sternberg sine fire predikasjoner) |
1) Paralell prosessering; alle objektene vil hentes frem samtidig, 2) Serial prosessering; objektene vil bli husket etter hverandre, ikke alle på en gang, 3) Exhaustive; alle test-sifre blir sammenlignet med alle fra det positive settet, selv om en match dukker opp underveis (denne som stemte overens med resultatene), 4) Self-terminating prosessering; sjekker kun test-sifre mot de siffrene som trengs for å få en respons |
Sternberg sine predikasjoner ut fra hans studie der deltagerne fikk en liste med 1-6 sifre |
|
|
Et problem med henting av informasjon fra langtidshukommelsen er at det er vanskelig å skille mellom "availability" og "accessibility". Hva betyr disse begrepene? |
1) At informasjon eksisterer i langtidshukommelsen, 2) I hvor stor grad vi kan hente denne informasjonen |
Eksisterer, hente ut |
|
|
Hva går "interference theory" ut på, og hvilke to typer "interference" finnes det? |
I følge dette synet glemmer vi fordi de ordene vi skal huske blander seg med andre ord vi husker. 1) Retroactive; når ny kunnskap påvirker hukommelsen for gammel kunnskap, 2) Proactive; når kunnskap vi allerede har lært hemmes oss i lære nytt materiale |
Ret.., Pro..m |
|
|
Hva er decay theory? |
En teori som forklarer hvordan vi glemmer ting. I følge denne teorien glemmer vi ting fordi de gradvis forsvinner. Informasjon vil gradvis forsvinne med mindre noe er gjort for å holde informasjonen intakt |
Glemmer gradvis |
|
|
Hva er et flashbulb memory? |
Et minne som er så kraftig at personen husker det krystallklart som om det var preservert på film. Grunner til dette kan være emosjonell intensitet av minnet, at klarheten av minnet er grunnet øving, eller at det ofte blir fortalt |
|
|
|
Det er ikke bare en reproduksjon av hva vi har lært som påvirker hva vi husker - men også 5 andre faktorer. Hvilke? |
1) Emosjoner, 2) Holdninger, 3) Skjemaer fra tidligere erfaringer, 4) Sinnstilstand, 5) Miljøfaktorer |
|
|
|
Hva er deklarativ kunnskap og prosedural kunnskap? |
1) Fakta som kan sies/å vite det; alder, fødselsdag osv., 2) Kunnskap av prosedyrer som kan gjennomføres/å vite hvordan; ulike stegene du gjennomgår for å knyte skolissene dine, å kjøre bil osv. |
Å vite det... |
|
|
Hva går dobbelt-kode teori ut på? |
I følge denne teorien bruker vi både billedlige og verbale koder for representasjon av informasjon i minnet vårt. Disse to kodene organiserer informasjon til kunnskap som kan bli brukt, lagret, og senere hentet for bruk igjen |
|
|
|
Hva går proposjonal teori (kunnskaps representasjon) ut på? |
Hovedideen bak teorien er at mentale representasjoner ikke lagres i bilder eller ord. De lagres heller i en abstrakt form, og representerer den underliggende kunnskapsmeningen. Når informasjon skal hentes ut igjen, klarer hjernen vår og gjenskape den verbale og billedlige koden ganske korrekt |
Ikke bilder eller ord |
|
|
Hva er mentale bilder? |
Er et navn på mentale representasjoner av ting som man i øyeblikket ikke kan se eller sanse med andre sanseorganer. Mentale bilder kan involvere mentale representasjoner i alle sensoriske former, slik som f.eks. høring, lukt og smak |
Ikke kan se eller sanse |
|
|
Hva går funksjonell-ekvivalens hypotesen ut på (representasjon)? |
Sier at selv om visuell billedlighet ikke er identisk til visuell persepsjon, er det funksjonelt ekvivalent til det. Ting om er funksjonelt ekvivaltente er sterkt analoge - de kan oppnå samme mål. Altså er slike bilder analoge med de fysiske prinsippene de representerer. Funksjonell-evivalens hypotesen ser på om mentale bilder og bilder vi ser med våre egne øyne, fungerer på samme måte og følger de samme prinsippene. |
Representasjoner og ordentlige bilder er analoge |
|
|
Hva er et konsept? (organisering av ord og symboler i hjernen) |
Den fundamentale enheten av symbolskkunnskap, altså kunnskap om forholdet mellom symboler og deres mening (3 betyr tre), er et konsept |
3 = tre |
|
|
Konsepter og kategorier kan bli delt opp på utallige måter. En allmenn måte å organisere de på er å skille mellom hvilke to kategorier? |
Naturelle kategorier og menneskelagd (artifact) kategorier |
Naturelle |
|
|
Det finnes flere forskjellige generelle teorier om kategorisering av konsepter, og den klassiske teorien er egenskaps-basert definisjonskategorier. Hva går denne ut på? |
Her bryter man med konsepter til et sett av egenskaper. Alle disse egenskapene er i sin tur nødvendige for å definere kategorien. For at en ting skal være X, må den ha alle egenskapene som er i denne kategorien. Hvis en egenskap mangler, kan ikke dette objektet høre til i denne kategorien. Ser ikke ut til at teorien fungerer godt i praksis |
X/ikke-X |
|
|
Hva går prototype-baserte kategorier ut på? |
Kommer fra en prototype teori der ting blir gruppert sammen, ikke av deres definerbare egenskaper, men heller av deres likheter til en gjennomsnittmodell av kategorien. Denne modellen baserer seg mer på karakteristikker til et objekt, heller enn ferdig definerte felles egenskaper, og en prototype er bare hva som representerer kategorien best |
Gjennomsnittmodell |
|
|
Noen psykologer foreslår at istedenfor å bruke en prototype for å kategorisere et konsept, bruker vi flere, spesifikke eksempler. Hva blir denne tilnærmingen kalt? |
Blir kalt en eksempel-basert tilnærming, og et eksempel er en typisk representasjon for en kategori. Noen teoretikere mener at det ikke er nok resurser i hjernen til å lagre alle eksemplene man trenger for å kjennetegne et objekt til en kategori |
|
|
|
En alternativ modell for kunnskapsorganisering er et semantisk nettverk. Hva går denne ut på? |
Den involverer et nett av navngitte konsepter som er bundet sammen med hverandre. En tidlig modell som fortsatt er i bruk i dag er funnet opp av Collins og Quillian, og går ut på at kunnskap er representert i form av et hierarkisk semantisk nettverk. Elementene i nettverket er kalt noder, og linkene mellom de er kalt navngitte forbindelser |
Funnet opp av to stykker. Noder og navngitte forbindelser |
|
|
En viktig modell innen kognitiv psykologi er ACT (adaptive control of thought). Hva går den ut på? |
Den representerer både prosessuell kunnskap, i form av produksjonssystemer, og deklarativt kunnskap i form av semantiske nettverk. Slike modeller understreker den serielle behandlingen av informasjon |
Produksjonssystemer og semantiske nettverk |
|
|
Hva kalles modellen for menneskelig kunnskapsrepresentasjon og informasjonsprosessering basert på det vi vet om hjernen? |
Den parallell distribuert prosesseringsmodellen (PDP) |
PDP |
|
|
Hva er et fonem? |
Er den minste enheten i språket som skiller et ord fra et annet ord |
|
|
|
Hva er et morfem? |
Den minste enheten som bærer mening i seg selv i språket |
|
|
|
Hva er syntaks? |
Regler som brukes for å sette ord sammen til setninger |
|
|
|
Hva er semantikk? |
Studiet av meningsinnholdet i språket |
|
|
|
Hva er et eksempel på at diskurser hjelper oss til å forstå individuelle ord? |
Noen ord kan ha to meninger. Vi bruker da diskurser for å finne ut hvilken mening av ordet som var intensjonen |
To ulike meninger |
|
|
Hva er konseptet lingvistisk relativitet? (språk og tanker) |
Dette referer til påstanden om at talere av forskjellige språk har forskjellige kognitive systemer og at det er disse kognitive systemene som har innflytelse på hvordan folk tenker om verden. Den blir ofte kalt Sapir-Whorf-hypotesen |
Forskjellige språk = forskjellige kognitive systemer |
|
|
Hva er de 7 stegene i problemløsning? |
1) Problem identifikasjon, 2) Problem definisjon og representasjon, 3) Strategi formulering, 4) Organisering av informasjon, 5) Ressurstildeling, 6) Overvåking, 7) Evaluering |
|
|
|
Problemer kan deles inn i to hovedkategorier. Hvilke? |
1) Velstrukturerte/veldefinerte problemer; har en klar vei til en løsning, 2) Dårlig strukturerte/dårlig definerte problemer; mangler en klar vei til en løsning |
Vel/dårlig |
|
|
Flere faktorer kan hindre problemløsning. En slik faktor er "mental set"/forankringer. Hva vil dette si? |
Når problemløsere har forankret et mentalt sett er de fiksert på en strategi som vanligvis fungerer bra i mange problemløsninger, men som ikke fungerer bra i dette problemet. En annen type mentale sett er "functional fixedness"; manglende evne til å innse at noe vi vet har én bestemt anvendelse, kan bli brukt til andre funksjoner også |
Fiksert på en strategi + "functional fixedness" |
|
|
Eksperter anvender to viktige prosesser når det kommer til problemløsning. Hvilke? |
Den ene er skjematisering, som involverer utviklingen av rike, og godt organiserte skjemaer. Den andre er automatisering, som involverer konsolideringen av sekvenser av trinnene i enhetlige rutiner, som krever lite eller ingen bevisst kontroll |
Skjematisering, automatisering |
|
|
Hva er i følge subjektiv forventet nytteteori målet med menneskers handlinger? |
Å oppnå fornøyelse og unngå smerte. Ved å gjøre dette bruker vi kalkulasjoner av to ting; 1) Subjektiv nytteverdi - kalkulasjon basert på personens subjektive verdimåling, 2) Subjektiv sannsynlighet - kalkulasjon basert på personens vurdering av sannsynlighet, heller enn på objektive statistiske beregninger |
Fornøyelse, unngå.. |
|
|
Hva er heuristikker? |
Mentale snarveier som folk bruker i deres daglige avgjørelser, som skal gjøre det lettere å ta disse avgjørelsene |
|
|
|
Hva går representativitets heuristikker ut på? |
Når vi dømmer sannsynligheten for en usikker hendelse ved å se på: 1) Hvor åpenbart er det likt som, eller representativt, for populasjonen der hendelsen finner sted, 2) Til hvilken grad reflekterer det fremtredende trekk av prosessen den er generert fra |
Dømmer sannsynligheten |
|
|
Hva er deduktiv resonnering? |
En prosess der vi går fra en eller flere generelle uttalelser om noe vi vet, til å klare og trekke en logisk og endelig konklusjon. Deduktiv resonnering er basert på logiske forslag, som enten er sanne eller usanne |
|
|
|
Man skiller mellom to typer "hvis-så" uttalelser. Hvilke? |
1) Mondus ponens argumnet; hvis A, så B. A, derfor B, 2) Mondus tollens argument; hvis A, så B. Ikke A, derfor ikke B |
Mondus ... argument. A og B |
|
|
Hva er noen heuristikker og biases som hindrer ressoneringen? (4 stykker) |
1) Overextension feil, 2) Foreclosure effekt, 3) Premise - phrasing effekt, 4) Bekreftelses bias |
Over.., Fore.., Prem.., Bekr.. (norsk) |
|
|
Hva er induktiv resonnering? |
Er prosessen av resonnering fra spesifikke fakta eller observasjoner til å nå en sannsynlig konklusjon som kan forklare disse faktaene. Så kan man bruke denne sannsynlige konklusjonen til å gjøre prediksjoner om fremtidige spesifikke forekomster |
|
|
|
Hva er to grunner til at folk bruker induktiv resonnering? |
1) De blir i bedre stand til å gi mening ut av de store variabilitetene i deres omgivelser, 2) Det hjelper de med å predikere hendelser i deres omgivelser, altså de reduserer deres usikkerhet |
Gi mening, redusere usikkerhet |
|
|
Hva er de felles egenskapene for alle språk? |
1) Kommunikativt, 2) Tilfeldig symbolsk, 3) Er generativt, 4) Språk er dynamisk, 5) Strukturert på flere nivåer, 5) Regelmessig strukturert |
5 egenskaper |
|
|
Hva er "coarticulation" (språk)? |
En eller flere fonemer begynner mens et fonem fortsatt blir uttalt (p'en i pool er annerledes fra p'en i palace). Dette kan også sees i ASL |
p'en i... |
|
|
Noen mener at talepersepsjon er ordinær, og en slik tilnærming er "Phonetic refinement theory". Hvilke to steg er det i egenskaps-gjenkjenningsprosessen? |
1) Talelyder blir analysert i deres komponenter, 2) Disse komponentene blir analysert for mønstre og matchet til en mal |
Analysert > matchet til en mal |
|
|
Hva er kategorisk persepsjon, og hva førte studier av dette til? |
Førte til at folk så talepersepsjon som spesiell. Går ut på at selv om talelyder utgjør et kontinuum av forskjellige lydbølger, opplever vi talelyder som kategoriske (studie; da, ta, ga) |
Talepersepsjon. Da, ta, ga |
|
|
Hva går "the motor theory of speech perception" ut på? |
At vi bruker bevegelsene av vokaltrakten til andre for å oppfatte hva de sier |
Vokaltrakt |
|
|
Hva er McGurk effekten? |
Interaksjonen mellom visuell og auditiv persepsjon. Hører "da", ser leppebevegelsen "ba", hører "tha" |
Da > Ba > Tha |
|
|
Lesing involverer hvilke 5 "ting"? |
Persepsjon, språk, hukommelse, tenkning og intelligens |
|
|
|
Lesing består av to grunnleggende prosesser. Hvilke? |
1) Leksikalsk prosess som inkluderer sekvenser av øyefikseringer, 2) Leksikalsk tilgang (forståelsesprosess) |
Leksikalsk.. |
|
|
Hva er Schachter sine 7 sins of memory? |
1) Transience; minner blekner raskt, 2) Absent-mindedness, 3) Blocking, 4) Misattribution, 5) Suggestibility, 6) Bias, 7) Persistence |
Trans.., Abse.., Bloc.., Misa.., Sugg.., Bia.., Persi.. |
