Use LEFT and RIGHT arrow keys to navigate between flashcards;
Use UP and DOWN arrow keys to flip the card;
H to show hint;
A reads text to speech;
103 Cards in this Set
- Front
- Back
|
KAPITTEL 11: HELSE OG LIVSKVALITET Hvordan definerer WHO (verdens helse organisasjon) ordet "helse", og når kom de med denne definisjonen+ |
Verdenshelseorganisasjon definerer helse som "en tilstand av fullkommentlegemlig, sjelelig og sosialt velvære og ikke vare fravær av sykdom ellerlyter". - 1948 |
|
|
Hvordan er den kritisert? |
Den blir kanskje for mye, og derforblir den mer et eksempel på en visjon og et uoppnåelig ønske mer enn etrealistisk mål. |
|
|
Hvordan kan den psykiske helsen virke inn på din fysiske helse? |
Stress = hjerte og kar sykdommer Langvarig stress = kreft Allergi = depresjon (gruer seg til sommeren osv) |
|
|
Hva er psykosomatisk sykdom? |
Å fåfysiske symptomer som resultat av psykiske påkjenninger. Eks smerter uten noen fysisk forklaring |
|
|
Hva handler psykisk helse om? |
Handleri stor grad om hvordan individet bruker sin personlighet og sin kompetanse påforskjellige områder, til det beste for seg selv. |
|
|
Hvordan defineres begrepet "livskvalitet", og nevn noen faktorer som øker livskvaliteten? |
Livskvalitet handler om dine positive ognegative egenopplevelser av sider ved livet. Godeog trygge sosiale relasjoner, god helse, trygg økonomi og et meningsfullt liver faktorer som øker livskvaliteten. |
|
|
Hva er noen av de viktigste grunnene til at folk er uføretrygde? |
I de siste årene har det vært en økning når det gjelder antall mennesker som har psykiske lidelser. - Store forventninger om å lykkes - Mer press om karakterer, kropp, klær osv. - Vi er mer åpne, og tørr å komme frem med psykiske lidelser? - Flere bestemmer seg om å skaffe hjelp, pga mer informert samfunn |
|
|
Hvordan er sammenhengen mellom helse og god livskvalitet, og hvorfor er det slik? |
- For å ha god livskvalitet, må vi ha god helse.
- Dukan ikke få en god livskvalitet, om du ikke har det godt inni deg. Om du harkognitiv konsonans (handler med dine tanker og følelser, balanse) så får dubedre livskvalitet.
|
|
|
Hvem var Aaron Antonovsky, og hva var han opptatt av? |
- Israels - Amerikansk sosiolog (1923-1994) - Kom med teorien OAS (Opplevelse av sammenheng). - Mente at helsen vår er knyttet til opplevelsen av at det er en sammenheng i livet. Det vil si i hvilken grad hverdagen er begripelig, håndterlig og meningsfull for oss. |
|
|
Hva handler Aaron Antonovsky sin teori om (OAS), og hva består sammenhengen av? |
- Den handler om håndtering av stress - Handlerom holdninger vi utvikler å takle stress og uventede situasjoner i livet. Nårvi opplever sammenheng og meningsfullhet, takler vi situasjonen bedre. - Håndterbarhet: Å ha tro på seg selv - Forståelse: At vi forstår hva som skjer - Meningsfullhet: Å føle at vi er verdsatt |
|
|
Hvordan er sosialpsykologisk, helseorientert og sosioøkonomisk syn på livskvalitet? |
Sosialpsykologisk: Det enkeltes positive og negative opplevelser bestemmer livskvaliteten. Helseorientert: Det er sammenheng mellom livskvalitet og helse. Sosioøkonomisk: Betyr hvordan en klarer seg i jobb der en tjener penger, kultur. Høy sosioøkonomisk status = mange bøker i bokhylla. Sier noe om at en er interessert i å lære nye ting og har tilgang til bøker. Har råd til å kjøpe den sunne maten, godt for kroppen, påvirker helsa, bedre helse, god livskvalitet. |
|
|
STRESS: Hva er en definisjon på begrepet "stress"? |
Stresskan defineres som en tilstand av økt fysiologisk, psykologisk og atferdsmessigberedskap, det vil si kroppens alarmreaksjon. |
|
|
Hvordan har livskvaliteten vært i Norge i det siste? |
Livskvaliteten har vært høyt og stabilt de siste 10 årene i Norge. - I 2017 ble Norge kåret som verdens lykkeligeste land.Detsom er litt sjokkerende er at oljebrisen har gått ned, og da er det jo kanskjeganske logisk å tenke at når Norge får mindre inntekter gjennom oljen, så burdevi være mindre lykkelige? Men slik er det ikke. Lykken i Norge kommer ikke avoljen nemlig, men av omsorg, frihet, generøsitet, ærlighet, helse, inntekt oget godt styresett. Det blir også bevist at måten Norge velger å investerepengene på gjør innbyggerne lykkelige, og som derfor kan inspirere og motivereandre land til å innføre en velferdsstat. Dette viser at lykke faktisk ikke kankjøpes med penger... |
|
|
Hva er en stressfaktor? |
Utfordrer ressursene våre og blir en påkjenning for kroppen. eks komme for sent på skolen, vente på tannlegekontoret osv. |
|
|
Hvordan deler vi opp stress? |
Stress kan være både positivt og negativ. Positivt stresser når man etterhvert opplever mestring, at arbeidet går greit, og at vi harkontroll over det vi holder på med. Negativt stress er en belastning forkroppen, som tærer på overskuddet, og som over tid gir redusert livs- ogarbeidskvalitet. Du kan også dele stress inn i akutt stress og kronisk stress. - Kronisk stress er når en ofte stresser med lang varighet. - Akutt stress erden type stress som inntreffer en gang i blant, på grunn av en spesiellsituasjon. |
|
|
Hva er konsekvensene av kronisk stress? |
Nårdu er stresset over lengre tid, kalles dette kronisk stress. - Når du er stresset over lengre tid kan du også bli hyperaktiv og overengasjert, har mange prosjekter på gang men gjør ingen av dem ferdig, som tilslutt kan resultere i et nervøst sammenbrudd. - Dette kan føre tilhjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes og infeksjonssykdommer. Det kan ogsåsvekke immunforsvaret og kan forårsake en overproduksjon av hormonet kortisolsom igjen er en av årsakene til åreforkalkning og hjerte- og karsykdommer. Detøker også risikoen for psykiske lidelser som depresjon, angst og panikkanfall. |
|
|
Hvilke tre måter kan vi se på stress? |
1: Stress som etbiologisk fenomen der det handler om våre fysiologiske reaksjoner på belastendeeller truende situasjoner. 2: Stress som etpsykologisk fenomen der det handler om vår individuelle opplevelse av stress ogvår måte å møte og behandle stress på. (stress 10% verden, 90% deg selv) 3: Stress som etsosialt fenomen der det handler om forholdene i vårt sosiale miljø, som blriantatt å virke belastende eller stressende. |
|
|
Hvem er en sentral person innenfor forskning på stress, og hva gjorde han? |
- Walter Cannon - Amerikansk fysiolog - Kom med teorien om akutt stress "Fight or fight response" i 1915. |
|
|
Hva handler teorien til Cannon om? |
- Akutt stress Instinktiv overlevelsesfunksjon - En utfordring starter det sympatiske systemet * frigjør adrenalin * Glukose til musklene - blir sterkere * Puls, blodtrykk og pust blir intensivert slik at vi blir mer oppmerksomme, bedre hukommelse og læringsevne. * Gjør oss klar til å håndtere utfordringen. |
|
|
Hva er kronisk stress, og hvordan kan vi bevise at det er dårlig for oss? |
- Individet opplever ofte stressreaksjoner med lang varighet. - Janice Kielcolt-Glaser tok blodprøver av legestudenter over ett år, og fant ut at det var 20% større mengde fett i blodet før en eksemen, enn etter. Dette støtter sammenhengen mellom stress og diabetes. - Overproduksjon av kortisol = åreforkalkning og hjerte- og karsykdommer. |
|
|
Hva er de fem faktorene som er med på å skape stress? |
- Livsendringer - Krav - Fysiologiske stressfaktorer - Psykologiske stressfaktorer - Biologiske stressfaktorer |
|
|
Hvem forsket på hvordan ulike livsendringer kunne gi ulik mengde stress, og hva gjorde de? |
- Holmes og Rahe, i 1967 - De intervjuet flere mennesker of spurte dem om hvor vanskelig det ville være for dem å gå gjennom ulike livsendringer. De kom opp med en sosial tilpasningsskala ut i fra svarene de fikk. - På skalaen gav ulike endringer ulik mengde stresspoeng. |
|
|
Hva er de tre hovedårsakene til stress? |
Utrygghet usikkerhet Angst |
|
|
Hvilke krav kan virke inn på stress? |
Kognitive krav: Leseferdigheter, skriftlig og muntlig formuleringsevne, regneferdigheter. Eller det å ta beslutninger, få nye ideer, nye rutiner, husker mye på en gang osv. Perseptuelle krav: Oppfatte sanseinntrykk, nøyaktighet og presisjon, konsentrasjon. Emosjonelle krav: Omgå medelever med ulik sosial og kulturell bakgrunn, vise empati, godt forberedt til å lære og lede. Kvantitative krav: Mengden arbeid på avsatt tid, tidspress, arbeidspress og tidsfrister. |
|
|
Hvilke ulike symptomer på stress finnes det? |
Fysiologiske symptomer Atferdsmessige/psykologiske symptomer Kognitive symptomer Emosjonelle symptomer |
|
|
Hva er Fysiske/Fysiologiske symptomer på stress? |
- Kroppens måte å overleve på, og beskytte seg for miljøet rundt. - Pga lang arbeidsdag, få pauser, mange mennesker, støy, varme/kulde - Stresshormonet blir aktivert - Hjertebank, tørrhet i munn og hals, stamming, søvnvanser, svettetokter, mageproblemer, hodepine, smerte i nakke og rygg. |
|
|
Hva er Atferdsmessige/psykologiske symptomer på stress? |
- Endring i din "normale" atferd - Pga mobbing, konflikter, uforutsigbarhet, kjedsomhet, manglende mening med arbeid, manglende sosial støtte osv. - Kan føre til: impulsivitet, spise eller sove mer/mindre enn normalt, isolering, prokrastinering, neglebiting osv. |
|
|
Hva er kognitive symptomer på stress? |
- Dårligere konsentrasjon, dårlig hukommelse, klarer ikke å ta beslutninger, konstant bekymring. |
|
|
Hva er emosjonelle symptomer på stress? |
- Da blir du følelsesmessig ustabil. - eks trang til å gråte, irritabel, humøret svinger, rastløs, nedtrykthet, trist, depresjon. |
|
|
Hva gjør stress med cellene dine, og hva gjør dette med hjernen? |
- De dreper faktisk cellene dine - Blodsukkeret og blodtrykket holdes oppe for å rømme fra faren, men det dreper også nerveceller i hippocampus - som er viktig for hukommelsen. - Da eldres hjernen raskere, og mer kalsium slippes inn i nervecellene - sender signaler lettere - blir så mye aktivert at de dør. |
|
|
Hvordan kan vi forebygge negative stressreaksjoner? |
1. Trening 2. Avspenning 3. Følelsesmessig støtte |
|
|
Hvordan kan trening dempe stress? |
Treninghandler om å gjøre kroppen i bedre stand til å tåle forskjellige påkjenninger.Når du trener blir kroppen din sterkere, som gir deg mer energi og overskuddtil å takle stressende situasjoner. Trening virker også positivt på ditt humørog din trivsel, som kan gjøre at du møter problemer med en mer positivinnstilling, som igjen gjør at situasjonen blir mindre stressende. Ettertrening er du nødt å slappe av for at energien skal bygge seg opp igjen. Dalærer du kroppen din å slappe av, som kan redusere stress. |
|
|
Hvordan kan avspenning dempe stress? |
Avspenninger også noe som kan forebygge stress. Det handler om at man konsentrerer seg ogsamler oppmerksomheten om noe, for slik å ”stenge” ute omgivelsene og oppnå enindre ro. Om man gjør det på riktig måte, vil vi kunne opprettholde de kreftenesom trengs når vi kommer i stressende situasjoner. Når vi stresser er det detsympatiske nervesystemet som dominerer, og trening gjør det enklere for detparasympatiske nervesystemet å slippe til. |
|
|
Hvordan kan følelsesmessig støtte dempe stress? |
Følelsesmessigstøtte er også noe som virker forebyggende mot stress. Det handler om at du foreksempel snakker med noen du stoler på, som for eksempel et familiemedlem, envenn eller en kollega. Men det trenger ikke å være en samtale om problemet, detkan være bare det at noen er med deg eller deler en opplevelse med deg. Foreksempel at du går på kafee med en venn. Det kan også være at du får hjelp tilnoe, for eksempel at tar søsteren de oppvasken den dagen du må øve til enviktig prøve. |
|
|
PRESTASJONSANGST: Hva er prestasjonsangst? |
Frykt for at noe hos en selv skal svikte når man er i en pressetsituasjon Den tilstanden du er i når du er mer enn vanlig bekymret for utfallet av forskjellige handlinger der det forventes at du skal prestere noe, og som skal utføres om ikke lenge. Ofte fører dette til at vi presterer dårligere enn vi egentlig kunne gjort, om vi ikke hadde hatt prestasjonsangst |
|
|
Hvordan skiller prestasjonsangst seg fra mildere, forbigående nervøsitet? |
Deter positivt å være nervøs før en framføring da det skjerper konsentrasjonen dinog bedrer evnene dine. Men noen ganger når vi blir stilt overfor et krav om åyte og prestere noe spesielt, opplever vi ofte at dette presset blir for stort.Da bekymrer du deg mer enn vanlig, som er forskjellen mellom vanlig, sunnnervøsitet og prestasjonsangst. |
|
|
Hvorfor er noen mer engstelige enn andre, altså hvilke ulike årsaker finnes det? |
- Noen er utviklet til å være mer engstelige enn andre - Noen er avhengig av positive tilbakemeldinger fra miljøet - Andre er hele tida opptatt av hva andre syns, og er vare for selv den minste kritikk - Prestasjonsangst kan være noe lært: kanksje noen har opplevd flere flaue situasjoner, som er årsaken til dette. |
|
|
Hvem kom med begrepet "generasjon prestasjon", og hva innebærer det? |
Psykiateren FinnSkråderud: "generasjon prestasjon" (2014)"Kravetom selvrealisering sier at du slal bli alt du kan bli" |
|
|
RUS: Hvordan kan rus påvirke helsen vår, og hva kan misbruk føre til sånn generelt? |
Rusmidlerpåvirker helsen vår både fysisk og psykisk hvis de misbrukes. Ruskan føre til vold og misbruk, særlig i familien, og er derfor en stor årsak tildårlig livskvalitet i enkelte familier. |
|
|
Hvordan kan prestasjonsangst reduseres? |
Som du selv kan gjøre: - Finn støtte hos venner - Bruk avspenningsøvelser - Tren deg i å stå foran andre å snakke - Vær godt forberedt - Spis sundt gir energi Som du ikke kan gjøre selv: - Snakk med profersjonelle - Legg vekt på at alle feiler i blant - Ha realistiske mål - Demp konkurranseinstinktet - Husk at suksess og fiasjo er noe vi alle opplever - Gi positive tilbakemeldinger |
|
|
Hva er rusmidler, og hva er hensikten med dem? |
- Allestoffer du inntar som påvirker hjernen din, regnes som rusmidler - Midlerfor å påvirke psyken eller bevisstheten, berolige, sove, bli våken. Giavbrekk fra samfunnets normer, krav og forventninger |
|
|
Hva skjer når noen blir avhengig av rus, og hvilke konsekvenser har dette? |
Motivasjonssystemet får redusert funksjon - må ha mer for å oppnå samme rus Både naturlig og kunstig rus blir vanskeligere å oppnå Toleranse: hjernen blir fysisk endret |
|
|
Hvordan er nikotin som rusmiddel? |
Negative sider: - Tar 10 sek til nikotinet når hjernen fra en innblåsning av røyk. - En snus under leppa i 30 min = like mye nikotin som i 3 røyker. Positive sider: - Nikotin kan ha positiv innvirkning på parkinsons og demens om den doseres riktig. |
|
|
Hva er noen fakta om alkohol som rusmiddel? |
- Alkohol er ikke angstdempende, du kan bli roligere, men ikke redusere angst. - 80% av voldsforbrytelser og 50% av seksualforbrytelser mot barn skjer når de er påvirker av alkohol. - Hver femte skilsmisse skjer pga misbruk av alkohol. - For fostre er det verre for babyen at moren drikker alkohol, enn at hun tar heroin. |
|
|
Hva er et syndrom du kan få pga missbruk av alkohol, og hva skjer med deg da?? |
Wernicke-Korsakoffsyndromet: rykkvise bevegelser i kroppen, øyne som står og hakker til siden,hukommelsesvansker og forvirring: hjernen skrumper inn i grunnet mangel påvitamin B1 |
|
|
Hvor i hjernen virker alkoholen mest, når du gjør forskjellige ting når du er full? |
- Sjangling: lillehjernen - Gjør ting som du vanligvis ikke ville gjort: Pannelapen - Sentraldempende: virker litt overalt på hjernen - Tregere i oppfattelsen: nervecellene er treigere til å snakke sammen - Dårlig sexfunksjon: Hemmer sentre i hypothalamys og hypofysen i hjernen. - Må tisse ofte: hypofysen - Dehydrert: hjernen skrymper inn. |
|
|
Når ble det flere og flere mennesker som begynte å bruke narkotika, og hvorfor det? |
- 1960-tallet, hippi tiden - Nysgjerrighet, flertallsmisforståelsen, gruppepress osv. |
|
|
Hva skjer når noen er påvirket av kokain og ecstasy? |
- Mer pratsom og meddelsomme - Vrangforestillinger som paranoia eller få urealistiske tanker og visjoner om egne evner. - Økt bruk av kokain = angst, irritabilitet og hyperaktivitet. - Abstinens av kokain = gir dyp, langvarig depresjon. |
|
|
Hva skjer når noen er påvirket av hasj? |
- Økt fare for schizofreni (dobbelt så stor sjanse) |
|
|
Hva skjer når noen er påvirket av amfetamin, cannabis, ecstasy, herion og alkohol? |
- Angst, panikkreaksjoner og depresjon - Likegyldighet, sløvhet og nedsatt konsentrasjonsevne. |
|
|
Hva skjer når noen er påvirket av LSD-rus? |
- LSD er et meget farlig hallusinogent stoff - Sterk angst og depresjon |
|
|
Hva skjer når noen er påvirket av heroin? |
- Abstinens fra heroin = kan gi store angstplager. |
|
|
UNGDOMSKULTUREN: Hva menes med en "ungdomskultur"? |
En underkultur, subkultur. Den inneholder spesielle aktiviteter og har en særegen stil som skiller den fra barnekulturen og voksenkulturen. |
|
|
Hvilke faktorer fremmer og virker inn på psykisk helse hos et individ (når det gjelder ungdomskulturen)? |
- Trygge og gode oppvekstvillkår - En tilværelse som oppleves utviklende og meningsfull - Omgivelser som er støttende og stimulerende - God fysisk helse - Muligheter for fysisk aktivitet og balanse mellom aktivitet og hvile |
|
|
Hvordan er gruppepåvirkningen i ungdomskulturen? |
- Mye gruppepåvirkning i ungdomskulturen - felles meninger gir en følelse av samhold, derfor er det ofte vanskelig å ha egne meninger |
|
|
Hvem er det som sliter mest i ungdomskulturen i Norge, i forhold til statistikken? |
- Unge fra Iran og Vietnam har høyere selvmordsrate i Norge. - 30% av tenåringsjentene sliter med depressive symptomer |
|
|
Hvilke ulike perspektiver finnes det om ungdomstida? |
Vestlig perspektiv = Den er konfliktfylt og vanskelig Humanistisk perspektiv = Anerkjennelse er et betydelig sosialt behov. Behavioristisk og sosialpsykologisk perspektiv = Får ikke unge tilstrekkelig tilbakemeldinger på seg selv og sin væremåte? Georg H. Mead = Speilingsteori, ser opp til dine signifikante andre Biologisk perspektiv = Frontallappene/pannelappene er ferdig utviklet tidlig i 20-årene. Impulskontroll, sinnemestring, sunn fornuft, risikovurdering og bedømmelse ligger der. |
|
|
KAPITTEL 12: PSYKISK HELSE OG NORMALITET Hva er normalitet definert som? |
Normalitet brukes ofte som et statisk begrep. Detsier da noe om hva som er mest vanlig, og hvordan variasjonen er. Normalitetsier ikke noe om når den psykiske helsen avviker så mye fra normalen at vi kansnakke om en psykisk lidelse. |
|
|
Hva blir regnet som "Normal atferd"? |
"Normal atferd" 1:God realitetsoppfatning 2:Kontakt med egne følelser 3:Koktroll over egne impulser og handlinger 4:Positiv selvvurdering 5:Evne til å fungere i ulike sosiale samspill |
|
|
Hvordan kan vi definere "god psykisk helse"? |
God psykisk helse innebærer at en person klarer åtakle en normal mengde stress, å vedlikeholde vennskap og leve et selvstendigliv og klarer å ordne opp i sine følelsesmessige problemer eller konflikter. |
|
|
Hvor finner vi ofte årsakene til psykiske problemer eller lidelser? |
ofte i sosiale forhold, genetiske forhold(arv), fysisk helse og særskilte opplevelser. |
|
|
Hva mener vi med en "normativ forståelse av psykiske lidelser"? |
Dennormative forståelsen kan beskrives som en forventning om hvordan noe bør være- hva vi mener er det friske, det riktige, det normale En normativ forståelse av psykiske lidelser vil siat vi vurderer om noe er normalt eller ikke ut fra sosiale og kulturelle normerfor atferd. Det som blir regnet som "normalt" i dag, hadde kanskje ikke blitt oppfattet som normalt for 50 år siden. |
|
|
Hva legger retningslinjene for "normal atferd" vekt på, og hvordan kan vi kritisere dette? |
Retningslinjer for "normal atferd" leggervekt på god realitetsoppfatning, kontakt med egne følelser, kontroll over egneimpulser og handlinger, positiv selvvurdering og evne til å fungere i ulikesosiale samspill. - Kritikk: Normal atferd må tolkes ut i fra kultur, ulike oppfatninger av politisk, religiøs eller ideologisk art. Derfor kan noen ha blitt stemplet som psykisk syke uten grunn. |
|
|
PSYKISKE KRISER: Hva er en psykisk krise? |
Med psykisk krise mener vi at en person er kommet ien livssituasjon der han/hun ikke er i stand til å forstå eller handle vedhjelp av de erfaringene eller reaksjonsmåtene hun tidligere har tilegnet seg. - Livssituasjonen blir svært endret, eks samlivsbrudd |
|
|
Hvordan virker en psykisk krise inn på individet, negativt og positivt? |
Negativt: Psykiskekriser vil alltid være en belastning for et menneske og kan under uheldigeomstendigheter utvikle seg til langvarige psykiske lidelser. Positivt: Kan gi grunnlag for personlig vekst og ny innsikt. Om den psykiske krisen blir negativ eller positiv kommer an på personens egenforståelse og innstilling sammen med hjelp og støtte fra venner og andre nære. I noen tilfeller profesjonell hjelp. |
|
|
Hva er forskjellen på psykiske plager og psykiske lidelser, og hvor "populært" er det å ha det? |
Psykiske plager: letter eformer for angst og depresjon Alkoholmisbruk og enkle forbier
Psykiske lidelser: symptombelastningen så stor > diagnose Alvorlig depresjon, schizofreni og bipolar lidelse Kan behandles 1 av 2 har minst én psykisk lidelse gjennom livet. |
|
|
Hvordan deler vi inn psykiske kriser? |
Livskriser og Traumatiske kriser |
|
|
Hvordan kan vi finne ut om en krise er en traumatisk krise eller en livskrise? |
- Sette det inn i en kulturell sammenheng - eks for 50 år siden ble skilsmisse regnet som en traumatisk krise, mens i dag er det så vanlig at de ti dag blir regnet som en livskrise. |
|
|
Hva er en livskrise, og når oppstår de? |
Med livskriser mener vi kriser som oppstår i noenperioder i livet, og som ofte henger sammen med den normale utviklingen vår.
Livskriser oppstår gjerne i overgangen mellom faser i livet. Utfordringene og omstillingene kan bli så store at mange opplever situasjonen som en krise. |
|
|
Hvem kom med en teori om menneskenes utvikling gjennom livet, og hvordan kan vi knytte dette til kriser? |
- Erik H. Erikson. - Lagde en teori der han beskriver utviklingen av menneskene gjennom livet. Handelte livet inn i åtte faser, hvor hver fase byr på sine utfordringer ogmuligheter for menneskelig vekst, men også for nederlag. For noen mennesker kan utfallet av disse utfordringene danne grunnlaget for utvikling av kriser. |
|
|
Hvilke faser er det i Erikson sin teori? |
- 0 - 0,5 år = tillit eller mistillit - 1,5 - 3 år = Grunnleggende selvstendighet eller skam og tvil - 3 - 6 år: Initiativ eller skyld - 6 - 12 år: Arbeidsiver eller underlegenhet - Ungdomsalder: Identitet eller rolleforvirring - Tidlig voksenalder: Nærhet eller isolasjon - Midtveis i livet: Produktivitet eller stillstand - Alderdommen: Jeg-integritet eller fortvilelse |
|
|
Hvordan kan vi samle alle disse fasene inn i fire faser? |
- Barndom (fase 1-4 hos Erikson) - Pubertet (fase 5 hos Erikson) - Ung voksen (fase 6 hos Erikson) - Midtveis (fase 7-8 hos Erikson) |
|
|
Hvilke livskriser kan forekomme i Barndommen, i følge Eriksons teori? |
- Grunnlaget for senere utvikling (signifikante andre, og venner) - Noen blir holdt utenfor, og får ikke venner - Noen opplever å ikke mestre ting som andre kanskje mestrer - eks mobbing, dårlig skolemiljø, osv. |
|
|
Hvilke livskriser kan forekomme i puberteten, i følge Eriksons teori? |
- Frigjøring av foreldre - Identitetskaping - Nye muligheter og valg - Utvikling av vennskap - Forelskelse og sexualitet - På vei mot voksenlivet - Mange utfordringer som skal mestres - eks dårlig selvtillit og festemiljø, skulking og dårligere forhold til venner og familie. |
|
|
Hvilke livskriser kan forekomme i ung voksen alder, i følge Eriksons teori? |
- På vei mot utdanning og inn i arbeidsliv - "Hva skal jeg bli" og "hvor skal jeg bo"? - Eks et par har klare planer om livet etter studiene, forholdet tar slutt, og det blir en krise for en av dem. |
|
|
Hvilke livskriser kan forekomme midtveis i livet, i følge Eriksons teori? |
- Kan se tilbake og se om de har fått til det de hadde sett for seg - Eks jobbproblemer, føler at de ikke får utført sitt potensiale osv. |
|
|
TRAUMATISKE KRISER: Hva er traumatiske kriser? |
Med traumatiske kriser mener vi kriser som skyldesytre hendelser, og som forårsaker en kraftig reaksjon hos dem som rammes. - Eks ulykker, overgrep, brann, ran, dødsfall eller alvorlig sykdom. - Traumatiskekriser innebærer en fare for utvikling av en mer langvarig psykisk lidelseeller fare for feiltilpasning. |
|
|
Hvor lenge varer en traumatisk krise? |
Ofte når noetraumatiserende skjer, er det vanskelig å bearbeide det på en forståelig oghensiktfull måte, og kan derfor føre til at de aldri kommer over det. - Eks voldtekt eller et barn som dør. "Tiden leger alle sår" = ikke helt sant, men tiden er en viktig faktor i bearbeiding av traumatiske kriser. |
|
|
Hva er tre begivenheter som kan utløse en akutt traumatisk krise? |
En akutt traumatisk krise vil vanligvis bliutløst av tre forskjellige typer av begivenheter. Det kan dreie seg om: - et tap. For eksempel noen mister noe eller risikerer å miste noe som de er veldig glad i. For eksempel skilsmisse eller en dame som fjerner et bryst. - Som følge av en krenkelse av ens selvrespekt. Eks utroskap, du ble utkonkurrert av din kollega for en forfremmelse osv. - Utløst av en katastrofe, som for eksempel en bilulykke, voldtekt, naturkatastrofe, ran osv. |
|
|
Hvordan deler vi opp tiden etter en traumatisk krise? |
Tiden etter en traumatisk krise deles ofte inn ifire faser: sjokkfasen, reaksjonsfasen, reparasjonsfasen ognyorienteringsfasen. |
|
|
Hva er sjokkfasen? |
- Like etter den kriseutløsende hendelsen - Kan komme til uttrykk fysisk (hurtig puls, unormal pust, skjelver, svetter, redd) - Noen reagerer med panikk og flykter - Noen reagerer med apati (gjør ingenting, slitter kanskje bare der, ser kanskje bare på TV) - Andre reagerer ikke, men oppfører seg som normalt = dekker over følelsene og nekter, husker ikke store deler av det som har skjedd er et "symptom" på dette. |
|
|
Hva er reaksjonsfasen? |
- I denne fasen er følelsene mange og sterke - Mange klarer ikke å ta inn over seg det som har skjedd - Forstår hva som har skjedd, men kan likevel fornekte det - "Skylder" på andre Hva skulle jeg sagt og ikke sagt? - Noen føler kanskje at Gud straffer dem for noe de har gjort = skyldfølelse - Mange blir hengende fast i forestillinger som ikke bringer dem videre. |
|
|
Hva er bearbeidingsfasen/reparasjonsfasen? |
- I reparasjonsfasen er personen mer i stand til å tenke over det som har skjedd, og kan bearbeide opplevelsen og begynne sorgarbeidet. - Lærer seg etterhvert å skjønne at det faktisk skjedde (virkeligheten), og klarer å sette ord på situasjonen og følelsene sine. - Blir roligere, og mindre sjokksymptomer - Ha mennesker i nærheten som bryr seg - Sorgbearbeiding = snakke om det, oppsøke steder og personer i forbindelse med hendelsen |
|
|
Hva er nyorienteringsfasen? |
- I nyorienteringsfasen prøver personen å takle sin nye sitasjon og leve videre. - Akseptere det som har skjedd, og gå videre - Tar opp igjen arbeid og fritidsaktiviteter, deltakelse sosialt, osv - Nye holdninger og verdier kan vokse fram i denne fasen - Kan oppleve personlig vekst gjennom bearbeiding av den psykiske krisen. - Kvaliteten på den støtten og den oppfølgingen personen har fått gjennom de foregående fasene, har mye å si for hvor godt vedkommende vil klare seg gjennom denne fasen og videre i livet. |
|
|
Hva er de viktigste forutsetningene for god kriseløsning? |
- Den kriserammedes tidligere erfaringer med å løse egne problemer og vanskeligheter - Det sosiale nettverket omkring den kriserammede - Muligheten for faglig hjelp dersom det er nødvendig. |
|
|
Hva kan gjøre situasjonen vanskeligere? |
- Dårlige erfaringer - Manglende tro på egne evner til å klare kriselignende forhold |
|
|
Hvordan kan du gi støtte i en traumatisk krise? |
Ved å: - Lytte - Vise aksept for væremåte og reaksjoner hos den kriserammede - Etter hvert bidra med samtaler og muligheter og løsninger |
|
|
Hvordan kan utfallet av krisene være? |
Utvikler et størrefølelsesregister - Vet hvordan det er å være langt nede Endrer verdier ogholdninger - Ser hva som er meningsfullt - Er mer med dem rundt kanskje Ser på oss selv påen ny måte Krisemestring erpåvirket av: - Familie og oppvekst: God konfliktløsning, Tett samhold, og gi uttrykk for følelser - Selvtillit: Tro på seg selv, Optimisme, og lite grubling - Sosialt nettverk: få støtte |
|
|
Hva er PTSD, når kom den, og hvilke symptomer har den? |
PTSD -Posttraumatisk stress lidelse - Under 1. verdenskrig kom mange skadet hjem, både fysisk og psykisk Symptomer: Søvnproblemer Flaschbacks Angst, anspente muskler, økt mistenksomhet, redusert konsentrasjon og hukommelse. |
|
|
MOBBING: Hva er mobbing? |
Det er to definisjoner: 1: Systematisk vold, psykisk eller fysisk, rettet mot et offer og utført av enkeltpersoner eller grupper Indirekte eller direkte 2: Når en gjentatte ganger, og over tid, utsettes for negative handlinger fra en eller flere Ujevnt styrkeforhold (Olweus, 1992)
|
|
|
Hva er "krav" for at det skal regnes som mobbing? |
- Offeret har vanskelig for å forsvare seg, svakere - Over lengre tid, gjentatte ganger |
|
|
Hvor kommer ordet mobbing fra? |
Mobb = folkehop eller menneskemengde som går mot noen eller noe eks frankenstein |
|
|
Hvilke typer mobbing finnes det? |
- Direkte mobbing: Fysisk, slå osv. - Indirekte mobbing: Psykisk, Utestenging, blikk osv - Digital mobbing: På nett |
|
|
Hvem er det som mobber og blir mobbet, og hvordan er mobbing på arbeidsplasser? |
- flest gutter mobber og blir mobbet - Mellom 5 og 9% føler seg mobbet på arbeidsplassen |
|
|
Hva er noen myter om mobbing? |
- Ikke et resultat av konkurranse og karakterjag på skolen. - Mobbernes aggressive atferd overfor medelever kan i de fleste tilfeller ikke tolkes som en reaksjon på vantrivsel eller følelse av å være mislykket på skolen. - Det er ikke mer mobbing i store byer eller i store skoler enn på små skoler og byer. |
|
|
Hva er fellestrekk mellom mobbe ofre? |
Det er vanskelig å finne fellestrekk men de fleste ofrene er ofte lite aggressive. |
|
|
Når var den første forskningen om mobbing? |
- Thorleif Schelderup-Ebbe NORSK (1894-1976) - Biologistudent hjemme på sommerferie - Første forskning om mobbing Observasjon av høner I enhver flokk med høner ble noen hakket på |
|
|
Hvem blir som regel mobbet? |
- Innflyttere - Snakket en egen dialekt - Er tykk eller tynn - Har andre interesser enn flertallet - Sjenert - Talefeil - Uvanlig utseende |
|
|
Hvilke to typer mobbeofre finnes det, og hvem kom med disse? |
- Dan Olweus, svensk De underdanige: - Stille, forsiktige, følsomme, lett for å gråte, usikre, lav selvtillit, negativt selvbilde, liker ikke å slåss, fysisk svakere, få venner - Lettere for å omgås voksne enn jevnaldrende Provoserende mobbeofre (10-20%) - Hissige, forsøker å ta igjen - Rastløse, klossete, umodne, ukonsentrerte - Mobber selv svakere elever |
|
|
Hva er kjennetegn ved mobberene? |
- Positiv til vold - Sterk trang til å dominere andre - Tøff, viser lite medfølelse - Hissige, impulsive, lett frustrerte når de møter motstand - Vanskelig for å akseptere regler - Aggressive mot voksne - Flinke til å snakke seg ut av vanskelige situasjoner |
|
|
Hvordan kan vi forebygge mobbing? |
- Bygge sosiale bånd mellom elevene - Rutiner - Voksen kontroll - Møte mobberen på en bestemt og konsekvent måte - Lese bøker om mobbing - Snakk med mobberen og offeret hver dag - Fadderordning - gjør det enklere for elevene å ta ansvar for hverandre - Mobbeofferet bytter av og til skole, er det riktig? |
|
|
Hvilke konsekvenser har mobbing? |
- Dobbelt så stor risiko for å utvikle depresjon og andre psykiske lidelser om man blir mobbet - 40% av dem som blir mobbet tenker på selvmord - 50 mennesker tar livet sitt pga mobbing hvert år - Mobberen har økt risiko for senere antisosial eller kriminell utvikling - PSTD - begge kan få det, men særlig ofrene, og Jenter er mer utsatt |
|
|
Hva er mestringsstrategiene? |
Følelsesregulering: - Kognitive teknikker - overse negativitet - Selvoppfyllende profeti, si til deg selv at dette klarer du - trening - yoga Problemløsning. - Endre det ytre miljøet - Gjør konkrete handlinger for å fikse problemet |
