Immunsystemet - Generelt

Front 1

Hva er innat immunitet?

Back 1

Innat = medfødt

Gjenkjenner generelle mønstre av molekyler på infeksiøse agenser. Har en masse mønstergjenkjennende reseptorer.

Komplementsystemet.

Naturlige antistoffer fra B1-celler.

NK-celler.

Dendrittiske celler.

Front 2

Hva er adaptiv immunitet?

Back 2

Reagerer på antigener med et utviklende forsvar som har hukommelse.

Antistoffer

B2-celler --> plasmaceller

Th-celler

Tc-celler = dreper infiserte celler.

Front 3

Hvordan reagerer det innate immunforsvar?

Back 3

Ved oppdagelse av PAMPs(Patogen-Associated Molecular Patterns) på reseptorene.

Front 4

Hva er funkjsonen TLR (Toll Lignende Reseptor)?

Back 4

Ligner strukturelt en sigd og opptre som regel i par.

Stimuli: Cellen aktiveres til produksjon av proinflammatoriske cytokiner som fremmer dannelsen av en betennelsesreaksjon.

Front 5

Hva er en epitop?

Back 5

Den bestanddel som oppbygger antigener - små deler som danner bindingssete for antistoffer.

T-celleepitoper er bundet til MHC-molekyler, mens B-celleepitoper er rene antigener(?)

Front 6

Hvordan fungerer komplemensystemet?

Back 6

1. Initiering av tre uavhengige aktiveringsveier

2. Omdannelse av C3 og C5 til opsoniner og anafylatoksiner

3. Dannelse av membranandrepskompleks

Altså; Setter i gang inflammatorisk respons, rekruttering av leukocytter, forsterket fagocytose, celledrap...

Front 7

Hva forskjellen på de tre aktiveringsveiene?

Back 7

1. Klassisk akrivering

- Antigen-antistoff kompleks på patogen overflate.

- C1q, C1r, C1s, C4, C2

2. Lektin-mediert aktivering

- Mannosebinende lektin på patogen overflate

- MBL, MASP-1, MASP-2, C4, C2

3. Alternativ aktivering

- Patogen overflate

- B(enzym), D(enzym), C3

Front 8

Hva skjer når komplemensystemet har fått dannet C3-konvertase?

Back 8

- C3 kløyves og C3a blir anafylatoksin, mens C3b binder bakterieoverflaten(induserer også fagocytose) --> C3/C5-konvertase.

- Nå er også C5-degradering aktivert.

- C5a er anafylatoksin.

- C5b går sammen C6, C7 og C8. C8 penetrerer bakterieoverflaten og induserer dannelse av C9-porer. Porene dreper cellen.

Front 9

Hva er funksjonen til en NK-celle?

Back 9

- Store granula med innhold av stoffer NK-cellen bruker til celledrap.

- Fagocyterer ikke.

- Dreper hovedsakelig virusinfiserte celler og kreftceller.

Front 10

Hva er funksjonen til en monocytt?

Back 10

Fagocyterer og nedbryter inntrengende mikroorganismer, immunkomplekser osv.

Produserer cytokiner.

Kan utvikle seg til makrofager.

Er i blodet i få dager før den immigrerer til vevet og blir til makrofager.

Front 11

Hva er funksjonen til en makrofag?

Back 11

Fagocyterende celle som ikke dør etter fagocytose.

Vil gjerne klistre og er svært mobil.

Front 12

Hva er funksjonen til neutrofile granulocytter?

Back 12

Fagocyterer.

Kan migrere til vev ved oppdagelse av kjemotaksiske signaler.

ROM (Reaktive Oksygen Metabolitter)

Front 13

Hva er funksjonen til eosinofile granulocytter?

Back 13

Dreper ved utslipp av deres sekretoriske granula.

Front 14

Hva er funksjonen til basofile granulocytter?

Back 14

Induserer inflammasjon og regulerer leukocyttaktivitet ved sekresjon av ulike stoffer.

Front 15

Hva er funksjonen til mastceller?

Back 15

Degranuleres ved stimuli og har granula med histamin, serotonin, kjemotaksiske faktorer osv.

Finnes kun i vev.

Front 16

Hva er funksjonen til dendrittiske celler?

Back 16

Hovedsakelig antigenpresentasjon.

Front 17

Hva er funksjonen til henholdsvis Th1, Th2, Th17, iTreg, nTreg og Tc?

Back 17

Th1: Bekjemper intracellulære bakterier og virus. Rekrutterer NK-celler, mastceller og Tc-celler.

Inhiberer Th2 og Th17.

Th2: Bekjemper parasitter. Omdanner B-celler til plasmaceller.

Inhiberer Th1 og Th17.

Th17: Bekjemper ekstracellulære sopp og bakterier.

Rekrutterer neutrofile granulocytter.

iTreg: Produserer IL-10 som inhiberer Th1, Th2 og Th17.

nTreg: Inhiberer IL-2 som styrer profilerasjon og differensiering av T-celler.

Tc: Produserer IFN-gamma som fremmer MHC I.

Front 18

Hva er funksjonen til B-celler?

Back 18

Produsere antistoff.

Antigenpresentasjon.

Produsere cytokiner.

Front 19

Hvilke typer fagocytose finnes og hvordan fungerer de?

Back 19

Finnes to typer:

Type I: Signalisering danner filopodier rundt mikroorganismen som skal fagocyteres. Dannes lamellpodier i kontaktsonen mellom fagocytten og mikroorganismen. Dette aktiverer mer aktin og etter hvert omsluttes hele partikkelen og prosessen avsluttes med avsnøring av fagosom.

Type II: Utløses av integriner og medieres av stressfibre som trekker partikkelen inn med en slukebevegelse.

Front 20

Hvordan dreper NK-celler?

Back 20

LFA-1 og ICAM-1 danner en synapse mellom NK-cellen og målcellen.

Danner porer av perforin i målcellen.

Porene slipper inn Granzym A og B inn i målcellen.

Granzym A: Ødelegger cellens DNA.

Granzym B: Utløser caspadekaskaden.

Til sammen utløser dette apoptose av cellen.

TNF-alfa bidrar til aktivering av caspadekaskaden.

Front 21

Hva skjer ved en inflammatorisk respons?

Back 21

1. Kjemiske signaler fra skade aktiverer komplementsystemet.

2. Anafylatoksiner fra komplementsystemet slippes ut, stimulerer mastcelledegranulering og forårsaker dilasjon og økt permeabilitet.

3. Mastcellen slipper ut bla. histamin som øker dilasjonen og permeabiliteten ytterligere.

4. Makrofag aktiveres og produserer cytokiner.

5. IL-8, CCL3 og CCL4 er kjemotaksiske for fagocytter.

6. Neutrofile granulocytter ankommer fra blodet til vevet.

7. Monocytter trenger inn i vevet og differensierer til makrofager

8. Makrofager og neutrofile granulocytter fagocytterer. TNF-alfa aktiverer endotelceller i nærheten til en koaguleringsprosess.

Front 22

Hvordan ser et antistoff og hvordan deles det inn?

Back 22

Består av to lette og to tunge kjeder som alle har en konstant og en variabel del. Det er i den variable enden at antigen kan binde.

Front 23

Hvordan BCR (B-Celle Reseptoren ut)?

Back 23

BCR er membranbundne Immunoglobuliner. Disse reagerer med antigen.

Reaksjonen signaleres av polypeptidene CD79alfa/beta.

Front 24

Hva er den genetiske bakgrunnen for den høye diversiteten av antigenspesifiteter?

Back 24

For den tunge kjedens variable del er det tre gensegmenter som koder for dette; V, D og J.

For den lette kjedens variable del er det to gensegmenter som koder for dette; V og J.

For de tunge kjeden er det først et D- og et J-segment som ved utspleising kombineres. Så er Settes V-segmentet sammen med DJ-produktet. Enzymene RAG1 og RAG2 er de som foretar rekombinasjonen, mens spleisosomer tar seg av utspleisingen.

Antistoffer benytter hypermutasjon for å øke diversiteten.

Front 25

Hvilke immunoglobulinklasser har vi og hva er hovedfunksjonen deres?

Back 25

IgA (α,κ/λ) - Finnes i sekreter og på mukøse overflater. Ikke inflammatorisk.

IgD (δ, κ/ λ) -

IgE (ε, κ/ λ) - Bindes indirekte til Fcε-reseptorer på bla. mastceller og eosinefile granulocytter. Antigenreseptor.

IgG (γ, κ/ λ) - Viktigste immunoglobulin ved inflammatoriske reaksjoner

IgM (μ, κ/ λ) - Dannes ved primære infeksjoner. Finnes på overflaten til B-celler ofte sammen med IgD som BCR.

Front 26

Hvordan er TCR(T-celle Reseptoren bygget opp)?

Back 26

T-celler gjenkjenner en kombinasjon av MHC og antigen.

Kan ha to strukturer:

1. αβ

2. γδ

Består av to polypeptidkjeder med variable og konstante deler. Bundes sammen av en disulfidbro.

De har et signaleringskompleks - C3 bestående av fire deler; ε, δ, γ og ζ.

Front 27

Hva er den genetiske bakgrunnen for den høye TCR-spesifisiteten?

Back 27

Ligner immunoglobulinenes genetiske diversitet da den er begrenset til de to hypervariable områdene, som bestemmes av V-genene, men diversiteten i det tredje området er stor da det dannes en rekombinasjon av V-, J- og D-segmentene. Spleisingen foregår på samme måte som for immunoglobiln, men N- og P-mekanismen øker diversiteten. Mekanismen setter inn 1-6 nukleotider tilfeldig før DJ og øker antall muligheter.

Front 28

Hvordan er strukturen til MHC I og hvordan presenter den antigen?

Back 28

MHC I består av én β-1-mikroglobulinkjede og resten

α -kjeder.

Får sitt antigen allerede i ER. Protosomet bryter ned polypeptider til peptider.

Peptider transporteres fra cytoplasma til ER og samles med MHC I.

Aktiverer Tc-celler.

Alle celler har MHC I.

Front 29

Hvordan er strukturen til MHC II og hvordan presenterer den antigen?

Back 29

MHC II består av kjedene β1, β2, α1 og α2.

I cellen lukkes MHC II av en invariant kjede (MHC II-i). Transporteres fra ER til Golgi, der den slippes ut i granula.

Antigen inntas i cellen via endocytose og fusjonerer med et lysosom og brytes ned. Nedbrutt antigen fusjonerer med depotet av MHC II og enkelte enzymer går løs på den invariante kjeden og frigjør bindingssetet på MHC II. Antigenet kan nå bindes til MHC II og presenteres på cellens overflate.

Finnes kun på antigenpresenterende celler.

Front 30

Hvilke T-celler har CD4+ TCR(T-celle Reseptor) og hvilke funksjoner har de?

Back 30

T-cellene med CD4+ som koreseptor er Th1, Th2, Th17, iTreg og nTreg.

Th1:

Produserer IFN-γ(kjemotaksisk) og IL-2(inflammatorisk - T-celle differensiering og proliferasjon). Bekjempelse av intracellulære bakterier og virus. Inhiberer Th2 og Th17.

Th2:

Produserer IL-4, IL-5 og IL-13. Alle anti-inflammatoriske. Bekjempelse av parasitter. Inhiberer Th1 og Th17. Registrerer MHC II.

Th17:

Produserer IL-17. Bekjempelse av sopp og ekstracellulære bakterier.

iTreg:

Produserer TGF-β og IL-10. Inhiberer Th1, Th2 og Th17.

nTreg:

Dannes direkte og slippes ut ferdigmodnet fra tymus. Nedregulerende, men krever celle-til-celle-kontakt. Inhiberer IL-2-produksjon.

Front 31

Hvilke T-celler har CD8+ TCR(T-celle Reseptor) og hvilke funksjoner har de?

Back 31

De fleste utvikler seg til å bli Tc-celler og registrerer MHC I.

Produserer IFN-γ.

Fremmer ekspresjonen av MHC I med antigent peptid på overflaten av potensielle målceller.

Front 32

Hvilke antigenpresenterende celler finnes og hvor?

Back 32

B-celler (finnes i blod, lymfe, beinmarg)

Monocytt (finnes i blod)

Makrofag (finnes i vevet)

Dendrittisk celle (finnes i vevet og de eneste som kan aktivere en naiv T0-celle)

Front 33

Hvordan aktiveres Th-celler?

Back 33

Tre signaler:

Signal 1: TCR på en Th-celle gjenkjenner et antigent peptid bundet til MHC II-molekyl på en antigenpresenterende celle. Cellen mottar et aktiveringssignal.

Signal 2: Et kostimulatorisk signal sendes dersom det er en naiv T0-celle. Kun dendrittiske celler som kan aktivere naive T0-celler.

Signal 3: Cytokinpåvirkning fra omgivelsene bestemmer om Th-cellen vil utvikles til Th1, Th2, Th17 eller iTreg. Signalet genereres hovedsakelig fra den antigenpresenterende celle.

Front 34

Hvordan aktiveres Tc-celler?

Back 34

Tre signaler:

Signal 1: TCR på en Tc-celle gjenkjenner et antigent peptid bundet til MHC I-molekyl på en antigenpresenterende celle. Cellen mottar et aktiveringssignal.

Signal 2: Krever stor grad av kostimulasjon for å aktiveres. CD80 og CD86 er kostimulerende molekyler.

Signal 3: Aktivering gjør at cellen utdifferensieres og påvirkes av cytokinmiljøet.

Front 35

Hvordan ser den immunologiske synapse ut?

Back 35

CD4+:

TCR/MHC II

ICAM-1/LFA-1

CD28/CD80eller86(cytokinfrigivelse)

CD40/CD40L(Ig-skift)

CD8+:
TCR/MHC I

ICAM-1/LFA-1

CD80/CD28

CD48/CD2

Front 36

Hvordan dreper Tc målceller?

Back 36

Minner om NK-cellers mekanisme.

Danner porer av perforin.

Serinproteaser sendes inn i målcellen og induserer apoptose.

Induserer apoptose via FAS-reseptoren. Aktivering av reseptoren aktiverer caspadekaskaden. (FAS/FASL)

Apoptose kan induseres via TNF-α-produksjon. Aktiverer caspadekaskaden.(TNF-α/TNFR)

Sender også inn granzymer som bryter ned DNA og aktiverer caspadekaskaden.

Front 37

Hva betyr memory-celler?

Back 37

Memory-celler er de cellene som blir igjen etter at antigenet er fjernet fra organismen.

Cellene differensierer raskt til effektorceller dersom man blir utsatt for samme antigen igjen.

Front 38

Hvordan aktiveres B-celler?

Back 38

Signal 1: Antigen binder til BCR. Antigenet internaliseres, brytes ned og peptider presenteres på MHC II på cellens overflate.

Signal 2: Kostimulering. Binding til spesifikk Th-celle. Dersom T-cellen nylig er aktiver vil den uttrykke CDL40 og dermed bindes til CD40 på B-cellen. Dette signalet danner kostimulatorisk Ig-klasseskiftsignal.

Signal 3: Cytokiner fra Th-cellen bestemmer hvilket immunoglobulin som skal produseres.

Front 39

Hvordan kan antigener aktivere en B-celle uten å være avhengig av T-celler?

Back 39

TI1 - aktiverer B-celen selv.

TI2 - aktiverer B-cellen som følge av direkte binding til antigen ved bruk av kryssbinding.

Front 40

Hva betyr et primært versus et sekundært antistoffsvar?

Back 40

Primær antistoffsvar: Produserer IgM etter en latensperiode på 1-2 uker.Får etter hvert bidrag fra IgG.

Sekundært antistoffsvar: Mindre latensperiode, mer antistoff produsert, IgG produsert i størst grad og først.

Front 41

Hva er de primære og sekundære lymfoide organer og hva er forskjellene?

Back 41

Primære: Beinmarg, tymus

Sekundære: Lymfeknuter, milt, tonsiller, appendix, peyerske plaques(i tarmene), diffust lymfoid vev.

Primære organer dannes fra ektoderm tidlig i embryogenesen. De når sin maksimale størrelse ved pubertet og dødelig ved fjernelse. Uforandret størrelse ved infeksjoner.

Sekundære organer dannes fra mesoderm sent i embryogenesen. De har samme størrelse gjennom hele livet, ikke dødelig ved fjernelse og øker i størrelsen ved infeksjon.

Front 42

Hvordan ser en lymfeknute ut og hvor finner man hovedsakelig T-celler og B-celler?

Back 42

T-celler finnes hovedsakelig i paracortex, mens B-celler hovedsakelig befinner seg i folliklene i i cortex. Der dannes kimsenteret.

Front 43

Hvordan migrerer T-cellene i lymfeknuten uten møte med og i møte med antigen?

Back 43

T-cellen kommer inn i paracortex fra blodet. I paracortex finnes antigenpresenterende celler.

Uten møte med antigen: T-cellen forlater lymfeknuten med efferent lymfe.

I møte med antigen: T-cellen aktiveres til proliferasjon. Dattercellen forlater knuten og blir til memory-celle.

Front 44

Hvordan migrerer B-cellen i lymfeknuten uten møte med og i møte med antigen?

Back 44

B-cellen kommer inn i paracortex med blodet og dersom den ikke møter antigen vil den fortsette ut i primær follikel og forlate knuten med den efferente lymfe.

Dersom den møter antigen kan to ting skje:

1. Presenterer til Th-celle i paracortex og dersom de mather vil de pares, migrere til medulla og påbegynne proliferasjon og aktivering.

2. Enkelte cellepar migrerer til primær follikel der de prolifererer og danner kimsenteret. Affinitetsmodne plasmaceller vil forlate kimsenteret.

Front 45

Hvilke fagocyterende celler finnes og hvor befinner de seg?

Back 45

Makrofager(vev)

Granulocytter(blod)

Monocytter(blod)

Front 46

Gi en generell forklaring på kroppens lymfesystem.

Back 46

Konstant migrasjon av lymfocytter fra blod og til sekundært lymfoid vev og tilbake igjen. Lymfen går gjennom lymfeknuter og dersom det finnes antigen vil disse transporteres og presenteres i knutene.

De efferente kar løper sammen i ductus thoracius(venstre) og ductus lymphaticus dxt., som tømmes i vena subclavia sin./dxt..

Front 47

Hva er cytokiner?

Back 47

Små proteiner som formidler kommunikasjon mellom celler.

Kan påvirke naboceller(parakrin), påvirke seg selv(autokrin) og systemisk(endokrin).