Reading...
Play button
Play button
Use LEFT and RIGHT arrow keys to navigate between flashcards;
Use UP and DOWN arrow keys to flip the card;
H to show hint;
A reads text to speech;
126 Cards in this Set
- Front
- Back
|
Lysosom
|
en liten organelle i eukaryote celler med sur pH og som inneholder
hydrolaser som degraderer makromolekyler |
|
|
Exocytose
|
en process der proteiner pakkes i vesikler fra Golgi, transporteres
til plasmamembranen, smelter med plasmamembranen og innholdet slippes ut i ECM |
|
|
Antiport
|
en type trasporter i membranen som binder to eller flere ioner eller
makromolekyler og transporterer dem i hver sin retning |
|
|
Antigen
|
(fra genererer antistoffer). Et hvert fremmed molekyl som verten
gjennkjenner som fremmed og som det reises en spesifikk immunrespons mot |
|
|
Glycolyse
|
en metabolsk pathway som bryter ned glycose til pyruvat
|
|
|
Kinase
|
enzym som overfører fosfatgrupper fra ATP til et spesifikt substrat
|
|
|
Fosfatase
|
enzym som fjerner fosfatgrupper fra et spesifikt substrat
|
|
|
Kromatin
|
DNA og protein (histoner)
|
|
|
Operon
|
samling av to eller flere gener i en prokaryot som er under kontroll av
en enkelt promoter |
|
|
Centriole
|
2 centrioler i ett centrosom i dyreceller, ligger nær kjernen og er
involvert i dannelse av mikrotubuli |
|
|
Extracellulær matrix (ECM)
|
sammensetning av proteiner, sukker
(proteoglycaner) og vann som er skilt ut fra cellene og som danner en komplekst nettverk som gir struktur, støtte og beskyttelse til ulike vev og organer |
|
|
Integrin
|
celle adhesjonsmolekyl som binder celler til ECM
|
|
|
Morfogen
|
I utviklingsbiologi, et molekyl som gir informasjon om posisjon til
cellene og som fremmer endringer under utviklingen |
|
|
Proteom
|
Bestemmer hva slags funksjon cellen har; Sammensetning av proteiner til en hver tid gir ulik funksjon og struktur.
|
|
|
Nukleinsyrer
|
Lagrer, uttrykker og oversetter DNA og RNA.
|
|
|
Cytosol
|
Væsken utenfor membranavgrensede organeller, men innenfor plasmamembranen. Her starter katabolisme av molekyler.
|
|
|
Cytoskjelettet
|
En del av cytosol. Et nettverk av mikrotubuli, mikrofilamenter og intermediat-filamenter.
|
|
|
Mikrotubuli
|
FUNKSJON: Celleform, organisering av organeller. Kromosomfordeling i celledeling. Bevegelse av flagell og cilier.
|
|
|
Mikrofilamenter
|
FUNKSJON: Celleform, styrke, muskelsammentrekning, cytokinese.
|
|
|
Intermediat-filamenter
|
FUNKSJON: Celleform og styrke.
|
|
|
Cellekjerne
|
Kjernen i cellen. Inneholder kromosomer og nuclear matrix (opprettholder formen på kjernen).
|
|
|
Endoplasmatisk Retikulum (ER)
|
Celleroganell som består av membraner (kornet og glatt). Kornet membran har mange ribosomer festet til seg. Her foregår utskillelse av kalsium og syntetisering av proteiner.
Står for transport inn og ut av cellekjernen og cellen. Viderefører stoffer til golgiapparatet og cytosol. |
|
|
Golgiapparatet
|
Organelle hvor glykoprotein dannes og lagres. Kontrollsenter for proteinsortering. Sortering og sekresjon av lipider og proteiner. Vedsikkel-forbindelse med ER. Eksocytose med cellemembranen.
|
|
|
Mitokondrie
|
Organelle der ATP som cellen trenger som energikilde dannes. Dobbeltmembran og indremembran. Bryter ned kovalente bindinger i sukker, fett og aminosyrer.
|
|
|
Proteasom
|
Kompleks i cellen som bryter ned protein. Kapper peptidbindninger via hydrolyse (tilsetting av vann). Enzymene = Proteaser.
|
|
|
Peroksisom
|
Organell som bl.a inneholder enzymer som danner og forbruker hydrogenperoksid (H2O2). Peroksisomene omsetter og nedbryter en rekke ulike stoffer ved å danne peroksider som deretter brukes til å oksidere stoffene.
|
|
|
Plasmamembran
|
Virker som selektiv barriere og regulerer cellens kjemiske komposisjon.
|
|
|
Ribosomer
|
Ribosomer er det stedet i cellen hvor proteinsyntesen foregår.
|
|
|
Motorproteiner
|
En type proteiner som bruker ATP som energikilde for bevegelse.
|
|
|
Motorprotein med cargo
|
Motorprotein tar med seg cargo fra et sted til et annet via mikrotubuli fra minusende til plussende.
|
|
|
Motorprotein aktinfilament
|
Hale. Hode. Hengsel. Hodet binder seg til filamentet, og skyver hodet bakover. Hodet løsner og flyttes fremover. Gir muskelsammentrekning.
|
|
|
Motorprotein dynein
|
Inneholder dynein og koblingsprotein. Prøver å gå mot minusenden, gjør at mikrotubuli bøyer seg. Skjer når en flagell eller cilie bøyer seg.
|
|
|
Prokaryoter
|
Bakterier, omfatter organismer som ikke har sitt arvestoff organisert i en cellekjerne (i motsetning til eukaryoter, som har cellekjerne). Har flageller, ribosomer, cellevegg, cytoplasma, gelelag og plasmamembran.
|
|
|
Kotranslokasjons-sortering (proteinsortering)
|
Dersom proteinet har et ER-sortingsignal på seg blir det tatt pause i translasjonen. Ribosom og MRNA-kompleks flyttes til utsiden av ER. Polypeptid (PP) ender opp i ER-lumen. PP som ikke skal være der, sendes videre til Golgi, og det som ikke skal være der heller sendes i vesikler til lysosom, plasmamembranen eller utsiden av cellen.
|
|
|
Post-translasjons-sortering
|
Polypeptid-kjeden lages ferdig i Cytosol, fraktes til organeller. 1. Chaperoner holder PP-kjeden utfoldet. 2. Sekvensen binder seg til reseptor, ytre membran. 3. Chaperoner slipper tak, og PP-kjeden føres inn i matrix via kanalproteiner. 4. I matrix bindes PP-kjeden til nye Chaperoner. Sekvens som koder for matrix fjernes. 5. Chaperoner slipper tak, protein foldes.
|
|
|
Diffusjon - passiv transport
|
Forflytning av stoffer fra høy til lavere konsentrasjon. Skjer gjennom membran. Gasser og småmolekyler.
|
|
|
Fasiliert Diffusjon
|
Diffusjon gjennom kanaler.
|
|
|
Osmose
|
bevegelse av vann gjennom membranen, balanserer konsentrasjon i løsning.
|
|
|
passiv transport
|
fra høy til lav konsentrasjon. via lipidlag, porinkanaler eller transportprotein. som bærer gjennom.
|
|
|
aktiv transport
|
kan frakte stoffer fra lav til høy konsentrasjon. bruker transportproteiner "pumper"
|
|
|
to transportproteiner
|
kanaler: for fasiliert diffusjon av ioner og molekyler. åpner og lukker seg.
transporter:endrer form for å flytte stoffet. |
|
|
3 transportere
|
uniporter: bindes til et ion,som sendes en vei.
symporter: bindes til to eller fler ioner/molekyler, sender de samme vei. antiporter: bindes til en eller fler ioner og mol sender de i hver sin retning. |
|
|
reseptet mediatet endocytose
|
reseptor mediated endocy: lastemolekyler bindes til reseptor i membran. coatprotein settes på. lages vesikler. fusjonerer men en annen membran.
|
|
|
pinocytose
|
eendocytose der celler inntar ekstracellulær væske og dets stoffer
|
|
|
fagocytose
|
enorm vesikkel som inntar en stor partikkel ( bakterie) bryter det ned.
|
|
|
lipidsyntesen
|
1) fettsyrer aktiveres ved coa festes.2) bindes så til glyserolfosfat.3) vha intergrert acetyltransferase settes molekylet inn i membranen. 4) fosfat fjernes.5)polargruppe settes på halene (lipidhalene)6) flippase kan overføre lipidene til andre leaflet.
|
|
|
glykosylering
|
karbohydrater bindes kovalent til membranproteiner og fosfolipider, slik at cellen kan gjenkjennes.
|
|
|
meatbolisme
|
alle kjemiske reaksjoner. katabolske og anabolske
|
|
|
genregulering
|
gener som blir skrudd av og på avhengig av miljøet
|
|
|
4 stadier av aerob celleånding
|
glykolyse, nedbrytning av pyruvat, sitronsyresyklus, oksidativfosforylering
|
|
|
celleoverflate reseptorer
|
enzymbundet reseptor.
g-proteinkoblet reseptor. ligandstyrt ione kanaler |
|
|
signaloverføringsvei
|
mekanisme som forbinder kjemisk stimulus til en cellulær respons. inneholder 1 budbringer og 2 budbringer.
|
|
|
ekstracellulær matriks
|
nettverk av fiberdannende proteiner og polysakkarider i vevet rundt cellene. Viktigste proteiner er KOLLAGEN og ELASTIN. store fibre som gjør emc elastisk og sterkt. gjør at man tåler en støyt
|
|
|
cellevegg
|
planterceller er omgitt av denne . gir struktur og form. hindrer cellens dehydrering
|
|
|
anchoring junction
|
junction som holder cellen sammen og binder cellen til EMC. deles i 4 hoved kategorier.
|
|
|
celladhersion molekyler
|
transmembrane proteiner.
caderinger og intergriner |
|
|
caderiner
|
danner celle til celle junction, trenger ca2+ forbindelse
|
|
|
intergriner
|
danner celle til EMC junction
|
|
|
adherejunction (anch junction)
|
binder sammen celler med caderinger. og bindes til aktinfilamenter.
|
|
|
aktin
|
en bestanddel i cytoskjelettet som danner aktinfilamenter. Aktin i makrofager
har en viktig funksjon ved fagocytose (opptak av bakerier) samt celle migrasjon. |
|
|
desmosomer
|
caderiner binder cellen sammen og til intermediære filamenter
|
|
|
hemidesmosomer
|
intergriner binder EMC til til intermediære filamenter.
|
|
|
focal adhesion
|
integriner binder EMC til aktinfilamenter
|
|
|
tight junction
|
junctions mellom celler i et cellekag, som hindrer passasje av stoffer mellom cellene. eks i tarmen. ikke så stramme som anch junction.
|
|
|
Gap junction
|
kanaler der ioner og små molekyler kan bevege seg fra cytosol til cytosol. i vev og organer der det trengs cellekommunisering. store molk kommer ikke gjennom.
|
|
|
cell junction i planter
|
midtlamella, klebrig ekstracellulært materiale mellom cellene.
plasmodesmata<. åpne kanaler i celleveggene |
|
|
vev
|
integret gruppe celler, med felles funksjon.
|
|
|
organ
|
senter for kroppsfunksjon, sammensatt av fler ulke vev.
|
|
|
vevdannelse
|
celledeling, cellevekstm differnsiering, migrering, apoptose og deretter celleconnection
|
|
|
4 typer vev
|
bindevev, epitelvev( (celler domdanner organer og kroppshuler), nervevev, muskelvev.
|
|
|
nukleinsyrer
|
DNA ( deokynucleiacid) sukker molekyl, fosfat og nitrogenbaser.
RNA ribonukleinacid ( i cytoplasma) |
|
|
purin og pyrimidin
|
a og g....t og c
|
|
|
forskjellige Dna mekanismer
|
semikonservativ( den vi har nå, gammel og en ny)
konservativ;to gamle settes sammen og to nye tråder. dispersive: blanding av gammel og nye i en tråd. |
|
|
helicase
|
skiller de to DNa trådene fra hverandre
|
|
|
singelstrand binding protein
|
bindes til trådene og hindrer de i å gjendanne dobbelhelix
|
|
|
topioisomerase
|
fjerner tette tvinninger FORAN replikasjonsgaffelen
|
|
|
DNA primase
|
sytetiserer korte RNA, primers
|
|
|
DNApolymerase
|
syntetiserer DNA ledende og andre tråden. fjerner RNAprimere. fyller igjen åpninger og reparer feil
|
|
|
DNa ligase
|
binder okazakifragmenter sammen.
|
|
|
hvorfor lite feil i DNA
|
h-bindingene er stabile, spesifikt aktiv sete. proofreading ved dnapolymerase
|
|
|
replikasjon
|
1) DNApolymerase lager RNa primers til å begynne replikasjon.
2) Dna polymerase lager Dna fra Rnaprimerne, hopper tilbake til dnaåpning og lager rnaprimer for laggingtråd. 3) Dnapolymersse fortsetter å sette nukleotider på ledende tråd- på laggingtråd syntetiserer dna fra rnaprimer. annen dnapolymerase fjerner DNaprimer. 4)laggingtråd dannet av kovalente bindinger mellom okazaki fragmenter av dnaligase. tredja okazaki fragmentet lages..forts |
|
|
DNA lesing og RNA påsetting hvilken ende
|
DNA leses av primeren fra 3`til 5`. DNA og RNA settes på fra 5`til 3`
|
|
|
telomer
|
repeterende sekvens i endene av DNA hos eukaryoter. trengs for å hindre dna å bli kortere
|
|
|
replikasjonsorigo
|
her åpnes helikasetråden, virker som startingpoint
|
|
|
3 faser i transkripsjon prokaryot
|
initsierin: sigmafaktor bindes til genet og promoterer binding av RNA polymerasen som skal transkribere.
2) elongering RNApolymerase trnaskriberer DNA til RNA. 3)terminering RNA polymerase når et stopkodon og slutter transkripsjon. |
|
|
sigmafaktor
|
hjelpeprotein som bindes til startkodon og hjelper tna polymerase å binde seg. hos prokaryoter.
|
|
|
regulatory transkripsjon
(generegulering bakterier) |
regulatory faktorer binder sg til dna i nærhet av promotor, repressorfaktor vil hemme transkripsjon og aktivator vil øke den.aktivatoren kan hemmes av smallmolekyler som setter seg på, og endrer formen dens, og den kan ikke sette seg på dnatråd.
|
|
|
eukaryoter og regulering av transkripsjon
|
aktivatorer og repressorer. gener er nesten alltid organisert enkeltvis ikke i operoner. flercellende reguleres av mange faktorer
|
|
|
TATABOX
|
viktig for å finne presist startpunkt. regulatorisk elemnter gjenkjent av regulatoriske transkripsjonfaktorer, slik at dnapolymerase kan starte transkripsjon
|
|
|
enhancers
|
regulatoriske elementer som fremmer transkripsjon
|
|
|
silencers
|
hindrer transkripsjon av gen når det ikke er behov for det.
|
|
|
alternativ spleicing
|
Ekson fra pre-mRNA kan kobles sammen på mange måter under spleising: noen ekson kan være utelatt, andre skjøtet med bruk av alternative spleisesteder eller intron kan beholdes. Dette resulterer i ett gen kan kode for flere proteinprodukte
|
|
|
leseramme mutasjon
|
en mutasjon som oppstår når antallet nukleotider som ettes inn eller fjernes ikke går opp i 3. påfølgende nukleotider havner i feil leseramme
|
|
|
carcionogener
|
stoffer som fremmer kreft
|
|
|
mutagener
|
stoffer som forårsaker mutasjon, kjemisk og fysisk
|
|
|
eukatyotiske cellesyklus deles inn i
|
interfase (G1,SG2) og delingsfase 8M). G0 er ikkedelende , celler er helt differnsiert.
|
|
|
G1 fase
|
bestemmes om cellens skal deles. g1 checkpoinproteiner som merker om dnaet har skade. om skadet vil det ikke gå til cyklinkomplekset. om ikke skadet går videre dit
|
|
|
s fase
|
G1 cyklin blir degradert
|
|
|
G2 fase
|
kontrollerer at alt dna er replikert og riktig.passer på riktig proteinnivå. dannes mitotisk cyklin kompleks om alt er bra. dette blir degradert etter checkpoint
|
|
|
metafase checkpoint
|
kontrolleres at alle kromosomer er festet til spindeltrådene. hindre feilsortering
|
|
|
mitose
|
etter replikasjon henger søsterkromatider sammen i sentromerer. protein holder dems ammen. søsterkromatid kveilet godt sammen, synlig i mikroskop.
|
|
|
mitotisk spindel
|
ansvarlig for kromosomsortering. består av mikrotubuli. dette vokser fra sentrosomer som har et par sentrioler.
|
|
|
meiose
|
reduksjon av 1 diploide celle til 4haploide celler
|
|
|
mitose
|
celledeling der dattercellen blir en kopi av morscellen
|
|
|
generasjonsveksling
|
veksling mellom diploid og haploid celler. eks hos alger
|
|
|
delesjon
|
et segment fjernes
|
|
|
diplikasjon
|
et segment dobles
|
|
|
inversjon
|
et segment skrus opp eller ned
|
|
|
simpel translokasjon
|
et segment flyttes fra et kromosom til et annet
|
|
|
reciprokal translokasjon
|
to kromosomer bytter segment
|
|
|
polyploidi
|
organisme med fler enn 2 sett homologe kromosomer
|
|
|
trisomi
|
tre sett av et kromosom
|
|
|
non disjunction
|
et par søsterkromatider ikke bli fullstendig adskilte. cellen får da for få eller for mange kromosomer.
|
|
|
virus
|
ikkelevende partikler med genom. ikke celler, ingen metabolisme, ikke energibruk ikke reproduktive. består av nukleinsyre i en proteinkappe
|
|
|
bakteriers kromosom
|
et kromosom, men flere kopier av det. ofte sirkulært. pakkes inn i looper(blomsterlignet),derette blir det supercoilet ( sjøstjerneformet)
|
|
|
plasmid
|
små sirkukære DNA hos bakterier. virulens plasmid gjør bakterien patogen
|
|
|
virus utseende
|
arvestoff i capsid, som består av proteiner capsomer. kan være membran lag uten på fra vertscellen. gjør at den kan fort binde seg til cellen.
|
|
|
prokaryoters mitose
|
binærfisjon
|
|
|
konjugasjon
|
direkte kontakt mellom celler. donorcellen overfører dna til en annen (eks plasmid) donorens genom ikke endret. skjer vi sekpilus
|
|
|
transformasjon
|
et Dna fragment tatt opp av en død-donorcelle, setter det inn i sitt dna
|
|
|
transduksjon
|
bakteriofag frakter gener fra en bakter til en annen, pga viruset har gjort slik at forje celles dna ble fragmentert og satt inn i den nylagde viruset. da overføres dette til den andre cellen.
|
|
|
determinering
|
forutsetter om cellen skal differensieres. og hva slags sjebne den får.
|
|
|
morfogen
|
stoff som gir informasjon om hvor ting som eks armen din skal plasseres i forhold til den embryonaleaksen.
|
|
|
nurseceller
|
passer på egget, gir næring og genprodukter.
|
|
|
homologe gener
|
gener på samme locus på homologe kromosomer
|
|
|
kromosom
|
genmaterialet i cellen
|
