Use LEFT and RIGHT arrow keys to navigate between flashcards;
Use UP and DOWN arrow keys to flip the card;
H to show hint;
A reads text to speech;
19 Cards in this Set
- Front
- Back
- 3rd side (hint)
|
Migrantarbeider |
Brukes både i Vietnam og Kina som betegnelse på nasjonale landsbygdbeboere som drar til byene for å finne arbeid. |
|
|
|
Planøkonomi |
En statlig, sentraldirigert økonomi der staten kontrollerer /eier en stor del av næringslivet, i stor grad organiserer bytteforhold mellom bedrifter, jordbruk og industri. Setter priser og lager langsiktige planer for økonomisk utvikling. |
|
|
|
Jordbrukskollektiv |
Større jordbruksenhet der jorden drives av en gruppe arbeidere, i Kina og Vietnam under ledelse av representanter for kommunistparti/ stat |
|
|
|
Nevn noen land i nordøst -Asia |
Kina, Japan, nord Korea, sør kora, Taiwan, hongkong, macao |
|
|
|
Land i sørøst Asia |
Thailand, Vietnam, laos, Kambodsja, Filippinene, Singapore, Malaysia, Indonesia |
|
|
|
Kina og Vietnam historiske linjer |
Det kinesiske imperiet oppsto 221 før vår tidsregning. Det kinesiske imperiet og Romeriket var da de to store imperiene på hver sin side av euroasiatiske kontinent. Vest-Romeriket oppløst år 476 evt og øst-Romerriket i år 1453. Det kinesiske imperiet besto til det ble erstattet av en republikk i 1911. Det moderne komas grenser er i stor grad deg samme som under siste dynastiet. Det konfutianske Asia: Kina dominerende makt i Nordøst-Asia/Vietnam. Nabostatene Japan, Korea, Vietnam kopierte i varierende grad Kinas keisersystem, konfutsianisme, skriftsystem. Mahatana-buddhisme i konfutsianske Asia, Theravada-buddhisme i øvrige buddhistiske Sørøst Asia. Kina med varierende grad av kontroll over det nåværende Vietnam. Vietnam siden år 111 før vår tidsregning. Vietnamesisk uavhengighet og lokalt keiserdømme fra år 938/939. Avbrutt av kinesisk gjenerobring på 1400-tallet, og nytt uavhengig vietnamesisk keiserdømme fra 1428. |
Det kinesiske imperiet Det konfutianske Asia Kina med varierende grad av kontroll |
|
|
Kina i imperialismens tidsalder |
Første opiumskrig Kina-Storbritannia, 1839-42. Flere kinesiske krigsnederlag mot vestmakter og Japan fulgte. «Ulike traktater» ga utlendinger stadig mer makt. Hong kong overdratt til Storbritannia, Taiwan til Japan.
Nedgangsperiode for imperiet, store opprør, 1850-1870.
Militæropprør felte keiserdømmet 1911. Republikk 1912.
Partiet Guomindang i regjering. Først alliert med Kinas Kommunistparti, så ble alliansen brutt.
Japan erobret Mandsjuria fra Kina i 1931, invaderte østlige Kina 1937-45. GMD og KKP kjempet mot Japan. GMD svekkeT, KKP styrket.
1946-49: borgerkrig GMD-KKP. KKP mobiliserte bønder med radikal jordreform: jord fra godseiere/ rike bønder til fattige bønder. Oktober 1949: folkerepublikken Kina. KMT-eksilregjering Taiwan. |
Første opiumskrig Kina-Storbritannia Nedgangsperiode Militæropprør GMD partiet Guomindang Japan erobret Mandsjuria 1946-49: borgerkrig |
|
|
Deling, gjenforening og doi moi i Vietnam |
1954: Genève-konferansen delte Vietnam i kommunistisk Nord/ikke kommunistisk sør Seint 1950-tall: opprør i sør Vietnam av nasjonal frigjøringsfront. Støttet av Nord-Vietnam. Som i Kina spilte fattige bønder motivert av landreform en viktig rolle. USA militært inn fra 1964 mot opprør i sør. Bombet også Nord og forsyningsvgeier i Nord-Sør USA ut 1973-74, våpenhvile. Ny krig 1974-75, seier til Nord-Vietnam. Vietnam gjenforent 1976. 1978-89: krig med Kambodsja, deretter vietnamesisk okkupasjon av Kambodsja. Bistandskutt fra Kina og vesten Seint 70-år, 80 år: statlig underskudd, inflasjon, uår i jordbruket Desember 1986: kommunistparti vedtok skifte fra sentral planøkonomi til «markedsorientert sosialistisk økonomi under statlig ledelse» doi doi. |
1954: Genève-konferansen Seint 1950-tall: opprør i sør USA militært USA ut 1973-74 1978-89: krig med Kambodsja Bistandskutt Seint 70-år, 80 år: statlig underskudd Desember 1986: kommunistparti vedtok skifte |
|
|
Vietnam-en betinget utviklingsssuksess? |
Vietnam ettpartistat Ettpartistat kontrollert av vietnams Kommunistparti Forbud mot andre politiske partier. Sterke begrensninger på uavhengige organsisasjoner utenfor statens og partiets kontroll. Vesentlige politiske endringer avgjøres av kommunistpartiet, det gjelder også for doi moi, med ny økonomisk utviklingsstrategi etter 1986. |
|
|
|
Vietnam utviklingsstrategier |
Før markedsreformene Planøkonomi med utviklingsplaner, statseide bedrifter, jordbrukskollektiver Sosial utvikling: allmenn grunnutdanning, gratis offentlig helsetjenester, fast arbeid Jordreformer med omfordeling, etterfulgt av opprettelse av kollektivbruk Etter markedsreformene- doi moi Avkollektivisering av jordbruket Markedet Private bedrifter Utenrikshandel, åpning for utenlandske selskaper Fortsatt sterk statlig kontroll over økonomien og betydelig statlig eierskap |
|
|
|
Doi moi i landbruket |
1988: jordlovresolusjon 10 avviklet påbud om kollektivjordbruk Husholdninger fikk langtids bruksrett til jord (10-15 år- seinere utvidet til 20-50 år) Jord var statlig eiendom, gikk tilbake til staten hvis en familie flyttet/sluttet med jordbruk Avkollektivisering fullført 1990 1993: bruksrett til jord kunne kjøpes og selges |
|
|
|
Landbruket etter doi moi |
Fra negative vekst i jordbruket 1987 til sterk vekst 1988/89 1987-88: Vietnam var nettoimportør av ris 1989: Vietnam ble verdens tredje største ridesportør Rismengde per hektar steg fra 3,2 tonn i 1990 til 5,3 tonn i 2010. Økt matsikkerhet, bedre ernæring. Høyere inntekter i jordbruket som følge av økt produksjon og høyere matpriser. Økt spesialisering på andre, mer lønnsomme vekster enn ris: kaffe, gummi, pepper, cashewnøtter Økt husdyrproduksjon ettersom vietnamesere får råd til kjøtt. Økte biinntekter til jordbruksfamilie utenfor jordbruket. |
|
|
|
Vietnams bedrifter etter Doi Moi Før Doi Moi var alle bedrifter statseide |
Private selskaper: Doi Moi legaliserte private bedrifter. Påfølgende lovendringer i 2000 og 2005 gjorde det lettere å etablere private bedrifter. De fleste er små og middelstore bedrifter. Omtrent 60 prosent av registrerte arbeidstakere jobbet i private selskaper i 2017. Utenlandske selskaper: Doi Moi åpnet for at utenlandske selskaper kunne investere i landet på egenskap, eller i samarbeid med vietnamesiske partnere. Disse lokale partnerne er oftest statseide selskaper. Omtrent 31 prosent jobbet i utenlandske hel- eller deleide bedrifter i 2017 Statseide selskaper: disse selskapene er blant de største i Vietnam, og har en stor andel av økonomien, men en mindre andel av ansatte. Omtrent 8 prosent av arbeidstakere arbeidet i statseide selskaper i 2017 |
|
|
|
Vietnams eksport |
Stiger raskt, men det er mest utenlandske selskaper som står for eksporten. |
|
|
|
Vietnams sosiale utvikling |
Vietnams utvikling «bemerkelsesverdig pro fattig» i følge Verdensbanken Betydelig inntektsulikhet by/land, men en viss forbedring på statistikken på 2000-tallet Stor intern arbeidsmigrasjon fra landsbygda til byene, særlig til Ho Chi Minh-byen. Lavere lønninger, dårligere arbeidsforhold for disse arbeidere fra landsbygda enn for arbeidere født og oppvokst i byene. I stigende grad avgjør inntekt kvaliteten på helse og utdanningstilbud. Sosial protest: arbeidskonflikter, jordkonflikter i forbindelse med myndigheters jordbeslag. |
|
|
|
Miljø og bærekraft i Vietnam |
Biodiversitet Fra avskoging til «gjenskoging» etter tidlig 1990-tall takket være statlig drevet skogplanting Men lav kvalitet/ monokultur på nye skog, og Vietnam «eksporterer avskoging». Vietnam har en stor treverkindustri og importerer store mengder tropisk tømmer fra naboland som Laos og Kambodsja. Omfattende forurensing av jordsmonn og grunnvann gjennom bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler i jordbruk og kjemikalier i «akvakultur» Stor luftforurensing i Vietnams byer |
|
|
|
Nasjonal Grønn Vekst Strategi, 2012 |
Strategisk mål: 1.) redusere intensiteten av klimautslipp og fremme bruk av «rein» fornybar energi 2.) grønnere produksjon 3.) grønnere livsstil og fremming av bærekraftig forbruk |
|
|
|
Nasjonal Grønn Vekst Strategi, 2012 |
Strategisk mål: 1.) redusere intensiteten av klimautslipp og fremme bruk av «rein» fornybar energi 2.) grønnere produksjon 3.) grønnere livsstil og fremming av bærekraftig forbruk |
|
|
|
Oppsummering |
Vietnam har etter markedsreformene gått fra økonomisk status av «minst utviklet land» til « mellominntektsland» Ettpartistat styrt av Vietnams Kommunistparti Store sosiale forbedringer innen helse, utdanning og fattigdomsreduksjon Økonomisk vekst har gått sammen med forsømmelser av miljøet. Men tiltak for å fremme en grønn økonomi og bevare biodiversitetet. |
|
