Use LEFT and RIGHT arrow keys to navigate between flashcards;
Use UP and DOWN arrow keys to flip the card;
H to show hint;
A reads text to speech;
34 Cards in this Set
- Front
- Back
|
Fortell om vinhistorien |
Cadiz - 3000 år siden. Romersk provins blomstret produksjon. Maurerne fra 700-tallet, stagnasjon, men ikke glemt. Hetvin og brennvin sentral plass på skipenes innkjøpslister. Etter Francos fall og innlemmelse i EU har det skjedd en rivende utvikling. Private investorer. Økonomiske krisen satte en stopper, men det tvang produsenter til å søke utlenlandske markeder. |
|
|
Fortell om strukturen og produksjonen |
Det største tilplantede arealet med vinstokker (1 018 000 ha), men produksjon nr. 3. Årsaken er hovedsaklig klimaet; - tørke er et problem - lav beplantningstetthet (1200 stokker/ha) - således lavt utbytte som ikke nødvendigvis betyr kvalitet. (Blir stresset av vannmangelen) - Mange spanjoler eier mark og selger druene til Bodegaer. |
|
|
Nevn alle regionene i Spania |
Castilla-la-Mancha Cataluna Extremadura La Rioja Comunidad Valencia Andalucia Aragon Castilla y Leon Murcia Navarra Pais Vasco Galicia Canarias Madrid Baleares Asturias Cantabria |
|
|
Fortell om lovgivningen |
Skiller mellom DOP (geografisk opprinnelse) og IGP (viner) DOP omfatter 4 nivåer: - Vinos de Pago (2013): 14 eiendommer, skal inneholde et vingård og en vinmark - DOCa (1988); vinene skal tappes på flaske i produksjonsområdet, og at 90% av Bodegaene skal være medlem av DOCa-ens "Consejo Reguladro" - DO; mest vanlig betegnelse for kvalitetsvin, og det finnes 67 områder med denne betegnelse. - Vinos de Calidad Con Indicación Geographic (Innslusing til DO), omfatter 4-5 områder. |
|
|
Forklar lagringsbestemmelser |
Joven - brukes på vin som skal selges året etter høsten. Som regel ikke vært på fat. Sin Crianza -ikke fatlagret (Roble i noen områder, betyr at den har vært fatlagret - 4mnd) Crianza - lagret 2 hele kalenderår før den kan selges. Maks størrelse 330l, minst 6 måneder, men den enkelte Consejo kan kreve 12 mnd, eks. Ribera del Duero og Navarra. Kan lagres på tank. Reserva skal lagres minst 36mnd før vinen slippes, (330l) Gran Reserva lagres minst 60mnd, hvorav minst 18mnd på fat på 330l. |
|
|
Fortell om La Rioja |
Grensene på max. utbytte: 47 hl/ha (rødvin) og 62 hl/ha (hvitvin). Forbedret oppbindingssytemer, kunstvanning. 3 underområder: Rioja Alavesa, Rioja Alta, Rioja Baja. De 2 første; atlanterhavsklima med mer nedbør og lavere temperatur enn Rioja Baja. Garancha er druen som tåler tørken best - Rioja Baja. |
|
|
Hvilke druesorter er tillatt i Rioja |
Rød: Tempranillo, Garnacha, Mozuelo og Graciano samt Maturana Tinta. (Cab. Sav fra Marques de Riscal) Hvit: Viura (Macabeo), Garancha Blanca og Malvasia Riojana, Maturana og Tempranillo Blanco. |
|
|
Nevn gode produsenter i Rioja |
Ny og gammel skole i Rioja. "Kjennetegnes ved lang fatlagring" - Marques de Murrieta, La Rioja Alta, Lopez de Heredia. |
|
|
Fortell om Navarra |
Ligger nord for elven Ebro. Dekker over store områder med klimatisk variasjon. Svært forskjellige viner. 3 områder lengere nord; "Baja Montana", "Tierra Estella", "Valdizarbe". 2 lengere syd; Ribera Alta og Ribera Baja. Navarra har i Spania skapt et ry for gode roséviner av Garnacha. 60% rødvin og 30% rosevin. |
|
|
Fortell om druene i Navarra |
Rødvin: Tempranillo, Garnacha, Mozuelo, Graciano, Cabernet Sav og Merlot, Pinot og Syrah. Hvitvin: Moscatel de grano menudo til søte viner, mens viuara/macabeo er hoveddruen til tørre. Sav.Blanc og Chardonnay er også tillatt. "Roble" |
|
|
Fortell om Aragon |
Områder: DO Somontano, DO Campo De Borja, Calatayud, Carinena. Vinmarker opp langs skråninger mot Pyreneene - opp mot 800m DO Somontano, først DO i 1984 (5000 ha) Nyplantinger - Pinot, Cab.Sav,Merlot + Chardonnay Gamle vinstokker, høy kvalitet. |
|
|
Fortell om Cataluna |
11 DO, mye på hjemmemarkedet. |
|
|
Nevn alle DO i Cataluna |
1. Alella 2. Emporda-Costa Brava 3. Conca de Barbera 4. Costers del Segre 5. Montsant, Penedes 6. Pla de Bages 7. Priorat 8. Tarragona 9.Terra Alta 10. DO Catalunya. 11. DO Cava |
|
|
Fortell om Cava |
Egen DO, 1872. Codorniu og Freixnet. Senteret for Cava: Anoiadalen, 300-500 m.o.h Avskjermet mot kjølige vinder fra Nord. Undergrunnen er kalkrik som i Champagne, og av blandet av flere duresorter; Xarel.Lo gir struktur med høy syre Parellada gir eleganse og bløthet. Chardonnay Pinot Noir, Monastrell, Trepat, Garancha til Rosé De noe søtere utganvene; Malvasia |
|
|
Fortell om bestemmelsene i Cava |
Mens Champagne blander årets baseviner med viner som har vært lagret ett eller to år, så sier betemmelsene i Cava at alle basevinene skal brukes det året druene er høstet. Flaskelagres minst 9 mnd på bunnfallet. Gran Reserva (som årgangscava) krever 30mnd flaskelagring. Remuage foregår industrielt - gyropaletter - spansk oppfinnelse. Tillatte utbytte: 12000kg - nennsom pressing - 80 hl most. |
|
|
Fortell om vinen Cava |
Mindre syrlig enn Champagne, lavere syreinnhold (varmere kima), mindre orientert mot ristet brød. Normalt bedre kjøp i de billigere variantene (180+). Egen DO, men Aragon, Navarra, La Rioja, Pais Vasco, Valencia, Extremadura og Castilla y leon utgjør 5% av den totale produksjonen. |
|
|
Fortell om Priorato |
Bratte skråninger som får vinmarkene til å ligne grønne utforløyper. Blitt blant de dyreste i veden (vinene) Meget skiferholdig jordsmonn, samme skiferåre som i Ribera del Duero. Skiferen inneholder også glimmer som reflekterer solen. Noen dalfører (gryter) og noen (scala dei) ligger på marker med mindre soleksponering. Garancha og Carinena dekker 90% av arealet. Holdbare, skyldes lavt utbytte, som igjen bunner i vinstokkens svært høye alder.(80+) I nyere tid: moderniseringsbølge. (Garancha oksiderer lett) - unngår "rancio"-stilen. |
|
|
Fortell om Penedés |
Ukjent inntil 1960 - mye til Cava og bulkvin. 1960 - Borgermesteren bestemte at Penedes skulle være rødvinsleverandør til hele Barcelona. Miguel Torres - ledende. Mest kjent som hvitvinsområde, samme druer som i Cava (Macabeo, Xarel.lo, Parellada, samt Chardonnay) og dekker opptil 80 % av arealet. |
|
|
Fortell om vinene i Penedés |
Rødvinene kan ha litt "dropsaktig"-preg og glatt preg. De beste produsentene lager Cab.Sav som kan minne om Toscansk Cab.Sav. De beste hvitvinene lages på de nevnte spanske og Chardonnay, noe Gewurtzraminer og Sav.Blanc. |
|
|
Fortell om Ribera del Duero |
Vega Sicilia flaggskip, lavt utbytte, få flasker. Renommé. Har endret seg siden 1980, egen DO i 1982. Jordsmonn preget av leire og kalk med visse forekomster av skifer. Høyde varierer fra 600-800 m.o.h i den østlige delen. Temperatursvingninger i løpet av døgnet; tettere farge og høyere tannininnhold. Nese av mørke bær og lakris. |
|
|
Fortell om Toro |
Nabo med Ribera del Duero, stor klimatisk forskjell. Mindre regn og flere soltimer. Lavere syre, høyere fargeinnhold. Lokaldrue: Tempranillo (Tinto del Toro) Minst 75% av Tempranillo, ofte 100%. (Noen bløter ut vinen med Garnacha) Hvitvinsdruene: Malvasia og Verdechhio. |
|
|
Rueda |
Etter phylloxera - startet med brennvin. Foretrukkende drue til dette: Palomino. DO (1972) - Marques de Riscal (ville lage hvitvin), laget et datterselskap her. Den lokale druesorten "Verdejo". 600-800 m.o.h, kontinentalt klima, og store temp variasjoner. Aromatisk og strukturerte viner. "Hylleblomst-preget utgave av Sav.Blanc" som btw trives godt i området. Verdejo: Skal utgjøre minst 50% for å kalles seg DO Rueda. Rueda Verdjo (mint 85%) Rueda Sav.Blanc (min 85%) Max utbytte: 10,000kg Max. utbytte "En vaso": 8000kg |
|
|
Si noe om Galicia |
Hvitvin i sentrum. Finesse og struktur. Kjølig atlanterhavsklima og mye nedbør. Nære portugal ved havet. Meldugg og Phylloxera satte stopper for produksjonen. 1980: Vin på alvor. DO Rias Baixas i 1988. 4000 ha i 2013. Lokale druesorten Alvarinho. Battonage, temp.kontrollerte ståltanker og fatgjæring. Rias - Fjord. Henviser til fjordene rett ved Portugal. |
|
|
Fortell om Rias Baixas |
5 underområder: O Rosal Condado de Tea Soutomaior Valdo Salines Ribera do Ulla Står det Albarino på etiketten er det snakk om ren endruevin. Max. utbytte generelt: 84 hl/ha Max. utbytte Albarino: 74 hl/ha Med og uten malo (bare delvis gjennomføres) - alltid eplesyre. Uten fat de beste. "Pazo = Ch." Gode produsenter: Pazo de Senorans |
|
|
Fortell om Castilla-La Mancha og Valdepenas |
Spanias største DO med over 190 000 ha (3 ganger Burgund). Fremdeles Airen - særlig til Brandy. Sav.Blanc, Muscat, Chardonnay, Viura, Verdejo. Cencibel (lokale Tempranillo), men Garnacha og Cab.Sav er også plantet. La Mancha "Roble" (minst 90 dager på fat). Valdepenas: Lite regn, kalkholdig jord og holder mye på vann. Fra ´95 tillatt å kunstvanne frem til 15. august. Max. utbytte: 42 hl/ha. Relle: lavere. Lav plantetetthet. Tørt klima - trenger ikke svovle. (Bare kunstvanning). Grønne Airen Rødvin kan også ha Airen Cencibel står for 80% av tilplantingen. Roble - rød: 90, hvit: 45 |
|
|
Nevn alle DO i La Mancha |
Mentrida Mondejar Manchuela Almansa Ribera del Jucar Ucles |
|
|
Fortell om Valencia og de 3 DO |
3 DO (1957): DO Alicante, DO Valencia, DO Utielrequena Bobal. Svært rik på fargestoffer. Idell som blandingsdrue. DO Utiel-Requena: Største denom, bobal. Bruker Tempranillo, men Bobal funker bedre. 30% av Bobal kan selges som DO Valencia. DO Valencia: Mest fornøyelse av lett tilgang til eksport og beliggenhet ved havet. DO Alicante: Oppdelt i veldig forskjellig soner, Alicante (Rødviner, Monastrell) og La Marina (hvitvin - Moscat d´alexandria) 30% av Monastrell kan selges som DO Valencia. |
|
|
Forklar doble pasta |
Lager rosevin, tar så mosten og druerestene og gjærer det sammen med nye drueklaser. |
|
|
Fortell om Murcia |
Veldig tørt (som i La Mancha). Vin, oliven og mandler. Varmt som faen. DO: DO JUMILLA DO YECLA DO BULLAS (alle 3 ørkenaktig klima, 40 grader). Sandholdig jord, Phylloxera kom 100 år senere enn resten av verden. Lages fortsatt vin på "ikke" podete stokker. Monastrell: 85% av tilplantningen, Tempranillo og Garnacha Tinta har vært de blandingsdruene Syrah, Merlot og Garnacha Tinta vera og Petit Verdot også tillatt. (Cab.Sav også) Yecla - samme naturbetingelser. Mindre og færre bodegaer. Kvaliteten i vinen er bra. |
|
|
Forklar om Andalucia |
Jordsmonn: Albariza; Spesiell kalkjord, god evne til å holde på vann, legger seg et lokk over jorden og forhindrer fordamping. Jævlig jævlig varmt i Andalucia, høy luftfuktighet. Lite regn. Palomino (94%), resten er PX og Monastrell. Utbytte Palomino: 73,5 hl/ha. Men overstiger sjelden 50 hl/ha. |
|
|
Forklar hvordan med fremstiller Fino |
Palomino høstes og gjæres til en tørr hvitvin. Lagres så på bunnfallet. De beste vinene (med fremtid), som Fino forsterkes til 15%. Tapper over til fat, sammen med bunnfallet. Fyller så fatet opp til 80%. I løpet av kjølig vinteren omdannes til Flor (gjærceller på toppen). Acetaldehyd - hasselnøtt og mandel-preg. Flor beskytter mot oksidering |
|
|
Forklar hvordan med fremstiller Oloroso |
Forsterkes til 16,5 (for høyt til Flor). Lagres også på delvis på fylte fat. Gjennomgår en kontrollert oksidasjon og oppnår den brune fargen og den valnøtt-aktig duften. Tørr-utgave: Søtet med ugjæret druemost. |
|
|
Forklar om Solerasystemet |
Sherry lages i Solera. 5 lags fat. Når den skal selges, tappes den fra det nedereste laget og man kan bare ta 25% av innholdet. Den avtappede mengden fylles fra laget over, osv. Årgangen på solera kan være gitt på etiketten. Lagringsmann: Almacenista. |
|
|
Nevn alle Sherry-typene |
Fino - flor, tørr, 15% Manzanilla - lagret ved kysten, fino, salt (san lucar) Amontillado - Fino, lagret lenger, floren dør, lett oksidert Oloroso - 16,5%, ikke flor, oksidert, tilsatt tørkede druer Palo Cortado - et mysterium. Amontilado, oloroso egenskaper, flor. Cream Sherry - Søt Oloroso, tørkede druer Moscatel og Pedro Ximenez - kan lages som endrue sherries, alltid søte, av druer som er tørket par uker i solen |
