Use LEFT and RIGHT arrow keys to navigate between flashcards;
Use UP and DOWN arrow keys to flip the card;
H to show hint;
A reads text to speech;
38 Cards in this Set
- Front
- Back
|
avvik |
Avvik kan regnes som de som skiller seg ut bådepositivt og negativt. I denne sammenhengen ser vi på de negative avvikene: når atferden ikkesamsvarer med forventningene. Avvik skjer på ulike områder, som det juridiske,det seksuelle eller det religiøse. Avvikeren oppfører seg annerledes enn flertalletog kan bli møtt med negative sanksjoner. |
|
|
sosiale avvik |
Sosialeavvik er brudd på normer som gjelder i et sosialt system. Handlingenesamsvarer ikke med de forventingene som foreligger i en bestemt sosialsituasjon. |
|
|
Trenger vi avvikere? |
Èmile Durkheim var opptatt av de sosialefunksjonene straffen har. Samfunnet trenger kriminalitet, kriminalitetenkunne styrke samholdet og opprettholde systemet.· Lovbryterne viser hvor grensene går, og eravskrekkende eksempler. o Dette bidrar til at vi andre følger normene. |
|
|
Konfliktmodellen: |
normene og reglene er til fordel for makthavernei samfunnet. Kontroll og sanksjoner er det normale og preger samhandlingen. |
|
|
Harmonimodellen |
normene i samfunnet internaliseres, de blir endel av vår personlighet og vår egen samvittighet. Sosiale avvik og bruk avnegative sanksjoner er det unormale. |
|
|
kriminalitet |
Handlinger som bryter mot gjeldene lov, og somer belagt med trusler om straff De mest straffbare handlingene finner vi istraffeloven, men også andre lover som veitrafikkloven og arbeidsmiljøloven,sier noe om hva som er straffbart i Norge. |
|
|
stortinget |
lovgivende myndighet i Norge. bestemmer hva slags straff og hvilkenstrafferamme som kan brukes i ulike typer lovbrudd. |
|
|
påtalemyndighetene |
Påtalemyndighetene og domstolen avgjør om enhandling er straffbar, og hvor streng straffen blir. Både politietog statsadvokatene er en del av påtalemyndighetene. Det er de som tar de flesteav påtalemyndighetens beslutninger. Politiet skal etterforske og forberedesaker for retten. Hvis politiet mener at de har funnet fram til en skyldiggjerningsperson, og mener at dette kan bevises, vil personen bli siktet. Hvis politiet ikke finner fremtil noen antatt gjerningsperson, eller ikke har nok bevis mot den siktedepersonen blir saken henlagt. Utilregneligepersoner kan derimot ikke bli straffet, og slike saker vil også bli henlagt. Kriminellepersoner under den kriminelle lavalderen kan heller ikke bli straffet. |
|
|
forbrytelse |
når strafferammen er på mer enn tre månederfengsel, og du kommer i strafferegisteret. |
|
|
Forseelse |
mindre alvorlige lovbrudd, for eksempel naskeriog brudd på veitrafikkloven. |
|
|
Tradisjonell kriminalitet |
kriminalitet som vi ”alltid har hatt”. Tyveri, innbrudd og ran. |
|
|
moderne kriminalitet |
av nyere dato og er et resultat av at samfunnetendrer seg, blant annet er flere områder lovregulert. Miljøkriminalitet, korrupsjon ogdatakriminalitet. |
|
|
Mørketall |
Vi vet ikke hvor mye kriminalitet som faktiskskjer i samfunnet àmye blir aldri oppdaget.· Det kan også bli oppdaget, men aldri anmeldt. pga dette finner vi heller ikke kriminalstatistikkene. |
|
|
moralsk-juridiske modellen: |
§ Kriminelle handlinger er te valg den kriminellevelger å utføre. Han eller hun vet at det er galt, men gjør det likevel. --> straff. |
|
|
sykdomsmodellen |
Den kriminelle er betraktet som en syk person som harvanskelig for å forholde seg til andre mennesker, og har en unormal atferd. I stedet for straff bør vedkommende få hjelp ogbehandling. |
|
|
individmodellen |
modellen er delt inn i moralsk-juridiske modellen og sykdomsmodellen. |
|
|
samfunnsmodellen |
d teorien legger vekt på samfunnet somden kriminelle er en del av, og er opptatt av sammenhengen mellom samfunnet ogkriminalitet. Faktorer i samfunnet som fører til kriminalitet kan væregrunnleggende. Som f.eks.: arbeidsledighet, fattigdom, urettferdig fordelingeller mangel på fritidstilbud. Hvis vi klarer å forminske arbeidsledighet ogfattigdom, kan vi forebygge en del kriminalitet. |
|
|
Stemplingsteorien |
Enkelte mennesker blir antatt, eller stemplet,for å være avvikere. For eksempel kan en person komme fra et bestemt miljøeller at personen tilfeldig har kommet borti et lovbrudd. Stempling àutestenging.Folks reaksjoner avgjør om individer betraktes somavvikere eller ikke. De som har vært i fengsel er allerede stempletsom kriminelle – kan være vanskelig å få jobb.Stempling kan føre til at samfunnet får flereavvikere.§ De som er utestengt kan føle for å gjøre flerelovbrudd. |
|
|
Mulighetsteorien |
Muligheten for å skaffe seg goder i samfunnet pålovlig måte er begrensede. Kravende til godene stiger og forskjellene mellomfolk vil bare øke. Rike folk -> mange goder Noen vil ikke få de samme mulighetene som andre,og menneskene fra de laveste sosiale lagene har da tre muligheter: 1. De kan akseptere situasjonen de er i, uten åprøve å forandre den. 2. De kan jobbe seg oppover i rangstigen. 3. De kan prøve å skaffe seg godene gjennomkriminell aktivitet. |
|
|
· Teorien om kriminelle subkulturer |
Denne teorien er særlig blitt brukt til å forklareungdomskriminalitet. Ungdomsgjenger danner egne kulturer der kriminalitet bliret mønster. Avvik fra de etablerte og godtatte normene blir hovedregelen.Innenfor slike miljøer blir foregår det nærmest opplæring i kriminalitet. Ulik kulturell bakgrunn, eneste form for sosialtfellesskap. |
|
|
konfliktråd |
Politiet kan gi saken til konfliktrådet, som gir gjerningsmannen mulighet til å gjøre opp forseg direkte med offeret --- trenger ikke blande inn domstolene. Skjer i mindre saker: tyveri og skadeverk. En nøytral megler er med i disse forhandlingene. Er viktig at både offer og gjerningspersonønsker dette. Hvis ikke blir saken avgjort av domstolen – sombestemmer straffen til gjerningsmannen. |
|
|
påtaleunnlatelse |
Påtalemyndighetene bestemmer at det ikke skalreises tiltale mot en antatt lovbryter, selv om det finnes nok bevis. Kan skje hvis personen ikke har brutt lover før,eller hvis det ikke er grunn nok til å straffe. Mindre alvorlige saker à kommer ikke på rullebladet. Saker om forbrytelse i praksis à anmerkes istrafferegisteret. Ment som en advarsel til den siktede. |
|
|
Bot |
Straffen blir å betale et visst beløp til statenà pengestraff. Kan brukes i milde saker som eneste straff, menogså i tillegg til fengsel eller annen straff. Det skal tas hensyn til hvor mye penger dentiltalte har, og ellers bestemmes summen ut fra hvor alvorlig lovbruddet er. |
|
|
samfunnsstraff |
Alternativ for fengselsstraff. Må utføre samfunnsnyttig tjeneste, tiltak ellerprogram i et visst antall timer, fordelt over en bestemt tidsperiode. § Kan være fra 30 til 420 timer. Dette bestemmes av kriminalomsorgen. Det må tas stilling til om den tiltalte er egnetfor en slik type straff, og den tiltale må også samtykke. Brukes særlig for unge lovbrytere og personerunder rehabilitering for rusmisbruk. Dette gir ansvar og arbeidstrening. Hvis samfunnsstraffen ikke gjennomføres ellergjerningspersonen utfører en ny straffbar handling, kan retten bestemme at heleeller deler av straffen skal sones i fengsel. |
|
|
ubetinget fengsel
|
Må sone straffen i fengsel. Frihetsberøvelse o Under 18 år: kun hvis det er spesielt nødvendig. Mulig prøveløslatelse etter 2/3 av sonet straff. Kun hvis kriminalomsorgen mener at det er trygt for samfunnet. Soning i fengsel skal skje så nærme hjemstedet som mulig. Den lengste soningen vi har i Norge er 21 år ubetinget fengsel (+ eventuelt forvaring).
|
|
|
betinget fengsel |
Den tiltalte slipper å sone i fengsel,forutsetter at han eller hun oppfyller visse betingelser. Får fastsatt prøvetid med strengeregler/betingelser – vanligvis 2 år. Noen betingelser kan være:§ Avhold fra alkohol§ Gjennomførelse av utdanning§ Oppholde seg bestemte steder§ Møte fornærmede (offer) i konfliktrådet ogoppfylle meklingsavtaler med fornærmede. Gjelder ofte yngre lovbrytere ogførstegangsforbrytere. |
|
|
Forvaring |
Dom på forvaring gis kun hvis fengselsstraffikke anses å være nok til å verne samfunnet fra lovbryteren. Går ut på at dommen kan forlenges med maksimum 5år om gangen, utover den grensen som ble satt i starten. Altså, en person kan få 21 års fengsel, men endeopp med å sitte inne resten av livet. Det skal bli foretatt en personundersøkelse ogretten kan foreta en rettspsykiatrisk undersøkelse av tiltalte for å se omforvaring er nødvendig. Hvis personen er forandret og rehabilitert etterå ha sonet sin dom i fengsel, vil det ikke kreves forvaring. Prøveløslatelse i forvaring er mulig, men ikkedet samme som prøveløslatelse ved ordinær soning.§ Prøveløslatelsen kan strekke seg over en langperiode. § Det er vanlig å stille strenge krav som gradvisblir lettet på. |
|
|
Hvem er den ”typiske” kriminelle? |
o Unge menno Lav utdanningo Ikke fullført skolegango Større byer |
|
|
lovbrudd blant unge |
De unge begår flere lovbrudd enn de eldre.· Ofte ungdommer som har hatt et liv preget avkonflikter ikke funnet seg til rette på skolen.· Straffen innebærer at ungdom under 18 år som harbegått stadig nye og alvorlige lovbrudd skal gå gjennom en såkalt gjenopprettendeprosess i retten. Gjerningspersonens nettverk, ofre oghjelpeapparatet involveres og resultatet blir en individuelt tilpasset straffereaksjon. |
|
|
hvorfor straffer vi? |
Hensikten mednegative sanksjoner er å korrigere uønsket atferd. Negative formellesanksjoner. Straffen et ondesom staten påfører den kriminelle, og gjennom straffen viser staten hva som eruønsket atferd. Sosial kontroll. Individualpreventivvirkning – skal avskrekkelovbryteren fra å gjøre flere kriminelle handlinger. Allmennpreventivfunksjon – straffen skalavskrekke alle innbyggerne, allmennheten, fra lovbrudd. |
|
|
virker straffen? |
•Emile durkheim: Repressivestraffesystem – strenge straffersom vil føre til at lov og orden blir gjenopprettet.•Restitutive straffesystem – mindre fokus påselve straffereaksjonene, mer vekt på reaksjoner og tiltak som kan hjelpekriminelle til å bli lovlydige individer. Mindre fare for tilbakefall. |
|
|
tingretten |
Domstolene i første innsats. Hver tingrett dekker en eller flere kommuner. En juridisk fagdommer og to lekdommere(meddommere – vanlige mennesker) tar stilling til og bestemmer bådeskyldspørsmålet og straffen. |
|
|
Lagmannsretten |
Både den tiltalte og påtalemyndighetene kan ankeen dom i tingretten til lagmannsretten, som er en høyere rettsinstans. o 6 lagmannsretter i Norge, dekker hvert sittgeografiske område (lagdømme). o Både skyldspørsmålet og straffeutmålingen kanankes. o Anke som gjelder både skyldspørsmålet OGstraffeutmålingen à3 juridiske fagdommere + 4 meddommereo Anke som kan føre til fengsel i mer enn seks år à lagmannsretten medjury med 10 lekdommere. § 7/10 må svare ja på skyldspørsmålet for attiltalte skal være skyldig. |
|
|
Høyesteretten |
En dom i lagmannsretten kan ankes tilHøyesterett.§ Selve skyldspørsmålet kan ikke ankes. Øverste domstol og anke-instans for dommeravsagt av domstolene på lavere nivå. Partene kan anke en sak til Høyesterett hvis demener det er feil ved saksbehandlingen eller rettsanvendelsen, eller at demener at selve straffen er for streng eller for mild. 5 dommere. Høyesterettsavgjørelser er etter Grunnlovenendelige, og kan ikke ankes. Det er Høyesteretts kjæremålsutvalg, som bestårav 3 høyesterettsdommere, som må godkjenne alle saker som går til Høyesterett |
|
|
I noen sammenhenger kan visse omstendighetergjøre et lovbrudd lovlig: |
Nødverge = selvforsvar Nødrett= straffefrihet. For eksempel vil du må bryte deg inn i en tilfeldig hytte i ensnøstorm |
|
|
Virker det? ·
|
Blir lovbrytere rehabilitert i fengselet?· Fengselsstraff kan virke negativt på både helsen,selvbildet og evnen og viljen til å klare seg selv.· Utsiktede virkninger -> for eksempel misterjobben og får vanskeligheter på boligmarkedet. |
|
|
Repressive straffesystemer |
mer normalt før, strenge straffer. Holdelovbryteren fra samfunnet. |
|
|
Restitutive straffesystemer |
mer typiske nå, mindre straffesanksjoner, leggermer vekt på å hjelpe lovbryteren til å bli mindre kriminell, og hindretilbakefall.Tilbakefall |
