Sosiologi Kapittel 1+2

Front 1

Psykologen

Back 1

Tar for seg menneskenes atferd og tankeprosesser

Front 2

Sosiologen og sosialantropologen

Back 2

Tar for seg de sosiale og kulturelle sammenhengene menneskene inngår i

Front 3

Pedagogene

Back 3

Opptatt av spørsmål knyttet til læring , skole og utdanning

Front 4

Statsvitere

Back 4

Opptatt av staten, offentlig aktivitet og hvordan det internasjonale systemet fungerer politisk og økonomisk

Front 5

De fire ambisjonene

Back 5

Å finne og tolke likheter og forskjeller mellom mennesker

Å forstå samfunnet gjennom vitenskapelige undersøkelser

Å ha et kritisk ståsted når en analyserer samfunnet

Å formidle en helhetlig forståelse av samfunnet og samspillet mellom mennesker

Front 6

Grunnlaget for sosiologien

Back 6

Den industrielle revolusjon

Front 7

Sosiologi

Back 7

Menneske i samfunnet og samfunnet i menneske

Front 8

August Comte

Back 8

Sosiologiens far

Brukte naturvitenskapelige metoder for å studere samfunnet.

Front 9

Karl Marx

Back 9

Klassekamp var den viktigste drivkraften i historien

Front 10

Max Weber

Back 10

Opptatt av hvordan andre faktorer enn økonomi spilte en rolle i samfunnsutviklingen, eks. religion.

Front 11

Emile Durkheim

Back 11

System med ulike funksjoner

Front 12

Familien

Back 12

Rekruttering og sosialisering av nye samfunnsmedlemmer

Front 13

Staten

Back 13

Lovgivning og forsvar

Front 14

Religion

Back 14

Særlig viktig for samholdet i samfunnet

Front 15

Økonomien

Back 15

Produksjon og fordeling av varer og tjenester

Front 16

Eilert Sundt

Back 16

Norges far innenfor samfunnsvitenskap

Kjent for sitt arbeid med fantene

Bølgebevegelser

Front 17

Sosialantropologi

Back 17

Variasjonene mellom flere typer samfunn

Front 18

Franz Boas

Back 18

Viktig for grunnleggelsen av moderne sosialantropologi

Kulturrelativismen

Se alle kulturer eller kulturmønstre som likeverdige

Front 19

Bronislaw Malinowski

Back 19

Videreutviklet feltstudier og observasjoner som sosialantropologiske vitenskapelige verktøy

Front 20

Konfliktperspektiv

Back 20

Maktforholdene i samfunnet

Front 21

Harmoniperspektivet

Back 21

Hva som fungerer i samfunnet

Front 22

Handlingsteorien

Back 22

Å se samfunnet med individets øyne

Front 23

Hvorfor skiller vi mellom de makro-, meso- og mikronivå

Back 23

For å lettere kunne organisere kunnskapen og kunne anvende denne som forklaringsvariabler til ulike fenomener på de ulike nivåene

Front 24

Margaret Mead

Back 24

Lite eller ingen arvelig ballast

"tabula rasa"

Front 25

Sosiobiologi

Back 25

Systematisk studium av det biologiske grunnlaget for sosial atferd hos dyr og mennesker

Front 26

Evolusjon

Back 26

Langsom utvikling gjennom mutasjoner i gener. Gir grunnlag for nye organismer og arter

Front 27

Naturlig seleksjon

Back 27

Den med de sterkeste gener og egenskaper viderefører sine gener.

Front 28

Samfunnsviteren

Back 28

Har sitt ståsted i kultur og miljø

Front 29

Biologen

Back 29

Har sitt ståsted i naturen (arv og gener)

Front 30

Hypotese

Back 30

Formulering om mulig årsakssammenhenger

Front 31

Teori

Back 31

Problemstillingen er et sett av hypoteser, og at hypotesene henger sammen. Da blir teorien "hovedproblemstillingen"

Front 32

Primærdata

Back 32

Nye data som samles inn av den som utfører undersøkelsen.

Front 33

Sekundærdata

Back 33

Data som er samlet inn av andre. Eks. SSB

Front 34

Kvalitativ metode

Back 34

Metode for generering av kunnskap hvor man undersøker hvilken mening hendelser og erfaringer har for de som opplever dem.

Front 35

Kvantitativ metode

Back 35

Befatter seg med tall og det som er målbart. Resultatet av forskningen fremstilles i tabeller, grafer eller andre statistiske fremstillinger.

Front 36

Deltakende observasjon

Back 36

Forskeren spiller selv en rolle som et medlem av det sosiale systemet han eller hun studerer.

Front 37

Enheter

Back 37

Det man undersøker, eks. ungdom mellom 15 og 17 år

Front 38

Variabler

Back 38

Bestemte egenskaper ved enhetene som undersøkes, eks. utdanning, inntekt og kjønn

Front 39

Validitet

Back 39

Betyr gyldighet og handler om i hvilken grad en undersøkelse faktisk måler eller registrerer det vi ønsker å finne ut noe om. Relevante data.

Front 40

Relabilitet

Back 40

Betyr pålitelighet og går ut på om målingen og bearbeidingen av materialet er utført på en slik måte at vi kan stole på at resultatene av undersøkelsen er nøyaktige og korrekte.

Front 41

Gangen i en undersøkelse

Back 41

Hva - Hvordan - Innsamling - Analyse - Tolkning og testing - Presentasjon

Front 42

Representativ undersøkelse

Back 42

Vil si at resultatene for utvalget blir de samme som vi ville fått om vi hadde undersøkt hele populasjonene.

Front 43

Unngå når man skriver rapport

Back 43

Overforenkle og språkjåleri