Use LEFT and RIGHT arrow keys to navigate between flashcards;
Use UP and DOWN arrow keys to flip the card;
H to show hint;
A reads text to speech;
50 Cards in this Set
- Front
- Back
|
Del 1: Innledning Hva er et pluralistisk samfunn? (eksempel) |
Norgeer et pluralistisk samfunn, som betyr at Norge har et voksende religions- oglivssynsmangfold. |
|
|
Pek på noen hovedtrekk ved religions- og livssynssituasjonen i Norge. |
- Pluralistisk samfunn - Flertall er i den Lutherske statskirken (Protestantisk) - Sekularisert samfunn (religion og livssyn hadde mer innflytelse i samfunnet, kulturen og politikken før, enn det det har nå) - Vi har statskirke, som mange mener går i mot religionsfiheten i det pluralistiske samfunnet. |
|
|
Hva er et livssyn? |
Livssyn er sammenhengen mellom en persons: - Virkelighetsoppfatning (forståelsen for tid og rom) - Menneskesyn (forholdet mellom kropp og sjel) - Verdisyn/etikk (Har mennesket fri vilje?) |
|
|
Hva er forskjellen på en religion og et livssyn? |
"Religion er et livssyn, men eg trenger ikke være religiøs for å ha et livssyn" - eks human-etisk forbund. Forskjellenhandler om tilnærmingen om livsspørsmålene. Fra et religiøst synspunkt,henvender de seg til hengivenhet og tro for å svare på slike spørsmål. Fra etfilosofisk eller ikke-religiøst synspunkt, står tankevirksomheten i sentrum.Også når det gjelder tolkning av livsspørsmål, så tolkes de gjennom myter ogsymboler i religiøse synspunkter. Mens i filosofiske eller ikke-religiøsesynspunkter, vil de bli tolket ut i fra fornuften. |
|
|
Forklar hvordan virkelighetsoppfatningen om tid og rom kan variere i religion og livssyn. |
Tid: - Lineær tidsoppfatning = tiden en linje fra begynnelse til slutt (fødsel og død) - jødedom, kristendom, islam. EKS. F.k.r. osv. - Syklisk tidsoppfatning = tiden går i en sirkel, reinkarnasjon - Hinduisme og buddhisme Rom: - Noen forklarer verden ut i fra den vitenskapelige metoden. - Religion ser på virkeligheten som noe som går utenfor de vitenskapelige metodene - finnes en skjult virkelighet - EKS himmelen og helvete. |
|
|
Hva er utenfra- og innenfra perspektiv på religion? |
Utenfraperspektiv = Vi kan beskrive det hellige i en religion ut i fra religiøsegjenstander, bygninger og religiøse handlinger. Innenfraperspektiv = Noe som oppleves som sant og virkelig, som ordner tilværelsen. Detoppleves fra inne i hvert enkelt medlem i religionen. |
|
|
Hva er hovedutfordringene knyttet til å utarbeide en god religionsdefinisjon? |
- For vid = Fenomener som ikke er religioner kommer innenfor. EKS fotball - For snever = Enkelte religioner faller utenfor- EKS Terravada buddhistene. |
|
|
Hva menes med at religion er menneskets opplevelse av det hellige, og hva er det" sakrale" og det" profane"? |
Det sakrale = hellige Det profane = alminnelige (normale)
"Noe dyrebart og ukrenkelig, atskilt fra det hverdagslige"
Det hellige er noe som oppleves vie et innenfra perspektiv. Det er noe de religiøse medlemmene erfarer personlig, der de erfarer det som sant og virkelig som ordner tilværelsen. |
|
|
Hva er substansielle- og funksjonelle religionsdefinisjoner? |
- Substansielle religionsdefinisjoner = Handler om innholdet i religionen. EKS "religion er troen på en Gud eller flere Guder". - Funksjonelle religionsdefinisjoner = Handler om hva religionen gjør med menneskene og samfunnet. EKS "Religion gir tilhørighet, identitet og trøst til enkeltmennesker i vanskelige livssituasjoner" |
|
|
Hva er noen svakheter og styrker ved substansielle religionsdefinisjoner? |
Styrker: - Tar utgangspunkt i noe vesentlig for de troende (EKS troen på en Gud) - Skiller religionen klart ut fra andre ikke-religiøse fenomener. Svakheter: - Så snever, at opplagte religioner kan falle utenfor (theravada buddhistene) - Ensidig, fordi religionen bare fokuserer på innholdet. |
|
|
Hva er noen styrker og svakheter ved funksjonelle religionsdefinisjoner? |
Styrker: - Får fram viktige funksjoner som religion kan ha (trøst og håp i møte med døden, livsmening og identitet, fellesskap og splittelse i samfunnet) Svakheter: - Ikke-religiøse livssyn kan også ha slike funksjoner, som gjør at definisjonene blir for vide. EKS fotball, arbeid osv. |
|
|
Hva slags funksjoner kan religion ha? |
- kan tilfredsstille ulike behov som livsmening og identitet, fellesskap og tilhørighet, stabilitet eller forandring. - Kan påvirke forventninger til kjønn og sosiale kjønn. |
|
|
RELIGION OG KJØNN |
|
|
|
Hvem kom med 7 religionsdimensjoner? |
Ninian Smart |
|
|
Hva er de syv religionsdimensjonene? |
SOMMLER: - Den SOSIALE dimensjonen - OPPLEVELSES dimensjonen - Den MYTISKE dimensjonen - Den MATERIELLE dimensjonen - LÆRINGSdimensjonen - Den ETISKE dimensjonen - Den RITUELLE dimensjonen |
|
|
Hva er normativ og folkelig religion? |
Normativ religion = en religions lære er et uttrykk for det vi kaller normativ religion, den som de religiøse maktorganene har slått fast som retningsgivende. (eks Sharia låven?) (MAKRO) Folkelig religion = Er preget av variasjon, lar seg lettere påvirke av andre tradisjoner og er først og fremst opptatt av å få livet til å fungere. (MIKRO) |
|
|
Hva er en rite og et ritual, og hva er en overgangsrite? |
Rite/ritual = en religiøs handling, EKS ofring, bønn, pilgrimsreise, fester osv. Overgangsrite = arkererovergangen fra en livsfase til en annen, eks dåp og konfirmasjon, fødsel ogdød. |
|
|
Hva betyr begrepene (ritene) ofring, bønn, pilgrimsreise, kult ? |
Ofring = uttrykk for takknemlighet, respekt eller et ønske om å oppnå noe. EKS ofrer mat, ting, dyr Bønn = en samlebetegnelse på forskjellige former for kommunikasjon mellom mennesker og høyere makter. EKS meditajson Pilgrimsreise = Målet for en pilegrimsferd kan være et hellig sted, som for eksempel Jerusalem eller Roma for kristne, eller Mekka for muslimer. Det kan også være en spesiell begivenhet, som en helligkåring eller en spesiell religiøs festival. Tradisjonelt er veien til målet en helt sentral del av pilegrimsferden. Kult = fellesnavnet for det religiøse livet i en religion, en samling av alle ritualene og ritene. |
|
|
Hva er en myte, og hva er skapelses- og endetidsmyter? |
- Gresk og betyr fortelling. - Myter er bilderike fortellinger som gir svar på de store livsspørsmålene. EKS fortellingen/myten om Adam og Eva. - Skapelsesmyter handler om fortellinger om skapelsen (eks adam og eva) - Endetidsmyter handler om jordas ende, eks ragnarok i norrøn religion. |
|
|
Hva er et religiøst symbol? |
Etsymbol er et bilde på noe annet enn seg selv. Religiøse symboler peker mot enhellig, skjult virkelighet. Eks Kaba i Mekka et viktig symbol i Islam. |
|
|
Hva menes med religionens materielle og estetiske dimensjon? |
- Virker på sansene og påvirker følelsene Denmaterielle og estetiske dimensjonen handler om religiøse gjenstander sombygninger (eks kirken, synagogen, moskeen osv) , kunst (bilder, malerier,statuer), også hellig lyd (Sanger osv), hellige skrifter, naturfenomener (elvaganges for hinduer eller offersteiner i gammel samisk religion). |
|
|
Hva er målet innenfor religiøs mystikk? Og hva kjennetegner mystikkens språk? |
Mystikk = målet er at mennesker skal forenes med det hellige. Mystikkens språk = er preget av bilder som er knyttet til vennskap, kjærlighet og erotikk. Mange tyr til paradokser = tilsynelatende selvmotsigende utsagn (eks "blendene mørke") |
|
|
Hva er estetiske uttrykk? |
Estetikk er tradisjonelt det område av filosofien som undersøker grunnlaget og lovene for det skjønne i kunsten og naturen. |
|
|
Hva er identitetsmarkører, og en menighet? |
Identitetsmarkør = Symboler kan bli sett på som identitetsmarkører. Noe som tilhengerene bruker til å synliggjøre sin tilhørighet til religionen. Menighet = En geografisk organisering der de som lever i nærheten av en hellig bygning, utgjør en enhet, på norsk kalt en menighet. |
|
|
Hva er en sekt? |
Grupper som er organisert i nære, forpliktende fellesskap, og samler seg om en sterk leder og markerer tydelig avstand til samfunnet rundt. EKS Children of God, Heavens Gate osv. |
|
|
Hva er" ekstase" og etikk? |
Ekstase = å gå ut av seg selv, spesielt gjennom ritene at følelser blir vekket. Etikk = Sentrale verdier og normer for hva som er god moral. EKS de ti bud (jødedom og kristendom) |
|
|
Hva innebærer den sosiale dimensjonen? |
- Handler om det en gjør og opplever sammen - Fellesskap og organisering - Streng organisering = Sekt = en streng organisasjon med en leder (ofte i nyreligiøse miljøer, eller kritikk mot etablerte miljøer/religioner) - Løs organisering = ingen øverste lever |
|
|
Hva innebærer opplevelsesdimensjonen? |
- Følelser og opplevelser - eks ut av kroppen opplevelse, at en er del av noe som er større enn seg selv. - Mystikk = mennesket skal forenes med det hellige - eks fysismen i Islam, dans der du kommer nesten i en form for transe, der målet er å bli ett med guddommen. - Vanskelig å studere utenfra |
|
|
Hva innebærer den mytiske dimensjonen? |
- Fortellingene som gir svar på de store livsspørsmålene, eks "hvordan ble verden til?" - Skapelsesmyte og endetidsmyte - Myter gir en forklaring som vitenskapen ofte ikke gjør. |
|
|
Hva innebærer den materielle dimensjonen? |
- Materielle og estetiske uttrykk - Symboler, berøring (bønnekrans eks), Hellig lyd, de religiøse skriftene, hellige steder (eks jerusalem, mekka, ganges) - Kunstverk (Leonardo Davincis nattverden) |
|
|
Hva innebærer den læremessige dimensjonen? |
- En læremessig side av saken, sier noe om hva innholder er. - Sentrale tanker - Trosbekjennelser - normgivende: hva som er "rett tro" - I naturreligioner er den læremessige dimensjonen ikke så sterk. |
|
|
Hva innebærer den etiske dimensjonen? |
- Verdier og normer - gir livsmening - Motiverer til å leve moralsk - Normer = handlingsregler som skal verne om bestemte verdier - eks de 10 bud i jødedom og kristendom. |
|
|
Hva innebærer den rituelle dimensjonen? |
- rite = religiøs handling - Handlinger som gjentas mer og mindre regelmessig - Bønn - Gudstjeneste - Meditasjon - Ofring - Overgangsriter - Pilgrimsreiser - Fester og høytider |
|
|
Religionstyper: På hvilke måter kan vi dele inn religioner på, hvilke religionstyper finnes det? |
- Gudsbegrepet - Geografisk opprinnelse - Verdensreligioner eller nasjonalreligioner - Skriftligreligioner eller skriftløse religioner |
|
|
Hvordan kan vi dele religioner inn i forhold til hvordan de de forholder seg til gudsbegrepet, og hvordan kan denne inndelingen problematiseres? |
- Monoteistiske = troen på én Gud (Kristendommen, Islam, Jødedom) - Polyteistiske = troen på flere Guder (Hinduisme, norrøn mytologi) - Panteistiske = troen på at Gud gjennomstrømmer alt. ( Problematisering = Noen religioner er blanding. Eks, Hinduismen kan ses på som en polyteistisk religion med flere guder, MEN de tror jo egentlig at alle disse gudene er gjenspeilinger av én gud, så er de egentlig monoteistiske da? Noen hinduer tror at gud er i alt på jord, så er de ikke panteistiske da? |
|
|
Hvordan kan vi dele religioner inn i forhold til geografisk opprinnelse? |
- Vi kan dele dem inn i forhold til hvor de opprinner fra. - Eks jødedom, kristendom og Islam har sin opprinnelse i Midtøsten, mens buddhisme og hinduisme har sin opprinnelse rundt India. |
|
|
Hvordan kan vi dele religioner inn i forhold til verdensreligioner og nasjonalreligioner? |
Verdensreligioner = misjonerende religioner som ønsker å spre religionen til hele verden, Sprer seg og blir til slutt verdensreligioner. - Eks Islam, kristendom og islam. Nasjonalreligioner = religioner som ikke bryr seg så mye om å spre religionen, men heller holder seg til et bestemt geografisk område. - Eks shintoismen i Japan. - Najonalreligioner kan bli til verdensreligioner, om de etterhvert bestemmer seg for å flytte på seg, slik at religionen likevel blir spredt. = dette kalles diaspora. |
|
|
Hvordan kan vi dele religioner i forhold til skrift- og ikke skriftreligioner? |
De fleste religioner har videreført myter (religiøse fortellinger), verdier og slikt muntlig, men så begynte noen religioner å skrive dem ned. - I noen religioner er de religiøse skriftene viktigere enn andre. - Skriftlig religion = Kristendommen eller Islam - Ikke-skriftlig religion = gammel kristen samisk religion |
|
|
Hva slags utfordringer står vi overfor når vi skal sammenligne religioner? |
Gudebegrepet = flere religioner er for vide til å være avgrenset i én kategori (mono, poly, panteisme) - eks hinduismen, kristendommen - gjør det vanskeligere å sammenlige med andre religioner Fra vårt synspunkt/utenfraperspektiv = bruker ord fra vår egen religion til å beskrive andre religioner, passer ikke helt. - eks vi bruker ofte ordet "frelse" i andre ikke-kristne sammenhenger. Løsning = har begynt å komme med fellesord som skal være felles for alle religioner. - eks i stedet for "paradis" = "motverden" - VI vet ikke hvordan det er å være medlem i en religion (innenfraperspektiv) - enklere når andre religiøse mennesker skriver om og viser om hvordan det er, på internett. |
|
|
Hva er det vanligst å ta utgangspunkt i når man skal drive med religionsstatistikk? Og hvilke utfordringer har en tegner som vil utarbeide kart over religions- og livssynssituasjonen i verden? |
- Vanligst = religiøst medlemskap, og ikke personlige intervju. - derfor ikke helt til å stole på, fordi flere er medlem, men regner seg som ikke-religiøse. - en tegner ville opplevd det som vanskelig = fordi de fleste samfunn er pluralitsiske, og det finnes derfor en hel haug med religioner og livssyn i et land. - vanlig å ta utgangspunktet i flertallet. (Eks flertallet i Norge er kristne protestanter, derfor er norge ofte merket som et kristent land. MEN det finnes flere religioner her, blant dem jødedom, islam, hinduisme, buddhisme, sikhisme osv. |
|
|
Hva er etisk kunnskap, og hvor får vi det fra? |
Vi har fått vår etisk kunnskap fra vår sosialisering med andre mennesker. Vi lærer hva som er rett og galt (moral) og hvorfor det som er rett er rett, og hvorfor det som er galt er galt (etikk) i samholdet med andre mennesker. Det er det som er etisk kunnskap. - etisk bevisstgjøring |
|
|
Hva menes med etiske verdier, holdninger og normer? |
Etisk verdi = Grunnleggende oppfatninger som styrer valgene våre, noe vi ser på som særdeles viktig. Holdning = Moralske egenskaper. Hvordan vi forholder oss til andre mennesker, og hvordan vi møter verden. Positive holdninger = høflig, modig, snill, ærlig, raus osv. Negative holdninger = gjerrig, feig, grådig osv. norm = Handlingsregler som skal verne om bestemte verdier. |
|
|
Hva er etisk bevisstgjøring? |
Det skjer i samhandling med andre mennesker, og er det som skjer når vi tilegner oss etisk kunnskap (kunnskap om moral, etikk, holdninger og verdier) |
|
|
Hva er et moralskt forbilde, og hva er etisk motivasjon? |
Moralsk forbilde = inspirer oss og minner oss på at det er mulig å handle bra, eks mandela, ghandi, kjendis, den snille kassedama på kiwi osv. Etisk motivasjon = setter oss i bevegelse og får oss til å handle godt. har også noe med livsfølelse og livsmot å gjøre. |
|
|
Hva er håp? |
- Fremtidsoptimisme - En innstilling om at det blir bedre i fremtiden, at det blir bra til slutt |
|
|
Hva er en normkonflikt? |
Når to eller flere normer går i strid med hverandre. |
|
|
Hvordan kan etikken i religioner problematiseres, og føre til normkonflikter og rollekonflikter ? |
Flere av de verdiene og etikken i flere religioner ble dannet på et annet tidspunkt, på en annen plass. Dette kan føre til problem, normkonflikter og rollekonflikter. - eks er det i flere religioner vektlagt at sex ikke skal skje før ekteskap. Dette er i dag (eks i Norge), ganske uvanlig. Dette kan føre til normkonflikter, for eksempel i ungdomsmiljøet. |
|
|
Hva er nyreligiøsitet? |
Nyreligiøsitet omfatter nye religioner og nye religiøse bevegelser som er oppstått i løpet av de siste 150 årene. - eks naturreligioner (wicca - heksekunst), |
|
|
Hva er det "hellige"? |
"Noe dyrebart og ukrenkelig som gir en opplevelse av helhet og livsmening" |
|
|
Hva er forskjellen på kult og en sekt? |
Sekt = religiøs gruppe eller samfunn som har brutt ut av et annet religiøst samfunn og opprettholder sitt særpreg gjennom bestemte betingelser for medlemskap. EKS children of God, heavens gate osv. Kult = Summen av de religiøse handlingene i en religion. |
