Use LEFT and RIGHT arrow keys to navigate between flashcards;
Use UP and DOWN arrow keys to flip the card;
H to show hint;
A reads text to speech;
28 Cards in this Set
- Front
- Back
Definisjon persepsjon |
Oppfatning av objekter i våre fysiske og sosiale omgivelser med utgangspunkt i våre sanseinntrykk her og nå |
|
Ergonomi |
Samspillet mellom menneske og maskin |
|
Niessers teori om persepsjon |
Fremstiller teorien persepsjon som en "sirkelprosess", der vi kan starte på flere steder. Eksponering - velger ut - Informasjon i omgivelsene - modifiserer - Kunnskapsstrukturer (skjema) - styrer. |
|
Persepsjonslikningen |
1. Perspesjonssubjekt 2. Faktorer som påvirker persepsjonen: biologiske, erfaringsbestemte, behovs- og motivasjonsforankrede og emosjonelle tilstander 3. Persepsjonsobjekt
|
|
Persepsjonssubjekt |
Individ som utfører persepsjonsaktiviteten |
|
Persepsjonsobjekt |
Det målet vår persepsjon er rettet inn mot |
|
Stimulusreduksjon |
Det et noen stimuli ligger utenfor registreringsområdet for våre sanseoppfatninger. Absolutte terskler: grensene for den svakeste og sterkeste stimuleringen som kan oppfattes. Forskjellsterskler: den fysiske stimuleringsforskjellen som må til for at vi registrerer en endring i våre subjektive opplevelser. Subliminal persepsjon: ubevisst persepsjon under nedre terskelverdi Konstansfenomenet: variasjon i fysisk stimulering som ikke færer til korrepsonderende variasjon i subjektiv opplevelse. |
|
Stimulusseleksjon |
Vi må gjøre et utvalg av stimuli for ikke å overbelaste systemet og risikere å glemme alt eller fullstendig miste tråden i det vi tenker på. Når vi er opptatt av utvelgelse av infomasjon som er innenfor terskelverdiene, og der alle informasjonsenheter kan oppfattes snakker vi om stimulusseleksjon. |
|
Stimulusorganisering |
Besteme måter å organisere våre sanseoppfatninger på. Figur og grunn: dele inn perseptuelle opplevelser i figur og bakgrunn. Grupperingsfaktorer: Nærhet, likhet, god rekkefølge, lukkethet |
|
Stimulussupplering |
Aktivitet hvor vi legger mer informasjon inn i den stimulus som er objekt for vår persepsjon. Hallusinasjon: forestillinger eller fornemmelser som oppleves som ytre, virkelige fenomener, men som ikke eksisterer. |
|
Sosial persepsjon |
Opplevelser og vurdering av andre mennesker og av sosiale situasjoner. Vi deler inn i to hovedområder: 1. personpersepsjon, som dreier seg om hvilke prinsipper som regulerer vår persepsjon av egne og andre menneskers egenskaper og kvaliteter 2. attribusjonsmekanismer, som gjelder hvordan vi forstår årsaken til egne og andres menneskers handlinger. |
|
Sosial identitetsteori |
Personlig identitet: Subjektiv oppfatning av hvem og hvordan man er Sosial identitet: Selvoppfatning basert på hvilke sosial grupper man er medlem av Personpersepsjon: subjektiv oppfatning av personers egenskaper |
|
Glorieeffekten |
Den innebærer at vår generelle og stereotype oppfatning av et persepsjonsobjekt kan bidra til å fordreie vår oppfatning på systematiske måter. "Kjærlighet gjør blind". |
|
Horneffekten |
Det motsatte av glorieeffekten. Fordreininger av vår oppfatning av andre i negativ retning. Overser positiv atferd og styrker, mens legger spesielt godt til feil og mangler. |
|
Selvoppfyllende profeti |
Når en forventning leder til handlinger som øker sjansen for at forventningen skal stemme. |
|
Stereotypier |
Det karakteristiske ved stereotypier er at vi behandler individer innenfor en gruppe som svært like, uten at vi tar hensyn til de individuelle variasjonene som eksiterer innenfor gruppen.
Vi begynner persepsjonen vår med stereotypier. |
|
Førsteinntrykkseffekt |
Generell tendens til å la det første inntrykket dominere senere inntrykk |
|
Kontrakteffekt |
Vi vurderer persepsjonsobjektet i forhold til den konteksten det inngår i, og har ofte betydelig effekt på persepsjonen vår.
Eks: Jobbintervju der man kommer inn etter mange svake søkere, oppfattes den ny litt sterke søkeren som ekstra sterk. |
|
Likhetseffekter |
Folk har en tilbøyelighet til å oppfatte personer som er lik dem selv, mer positivt enn personer som er ulik dem selv.
Homososial reproduksjon: tendens til å rekruttere folk som er lik en selv |
|
Perseptuelt ankerfeste |
Tendens til å la vurderinger påvirkes av et relativt tilfeldig referansepunkt |
|
Figureffekten |
Tendens til mer ekstreme vurderinger av personer som avviker fra flertallet.
Eks. En kvinne i et bystyret med bare menn. |
|
Attribusjon |
Årsakstilskrivning og dreier seg om hvordan vi forklarer årsaken til andres og egne handlinger.
Korresponderende slutninger: slutninger om årsaker, ofte i form av bestemte personlige egenskaper, basert på en utført handling |
|
Indre attribusjon |
Forklaring av årsaker til handlinger med henvisning til stabile egenskaper ved en person |
|
Ytre attribusjon |
Forklaring av årsaker til handlinger med henvisning til situasjonsbestemte faktorer |
|
Kellys attribusjonsteori |
Samvariasjonsregelen: Vi forklarer årsaker til atferd med henvisning til faktorer som er til stede når atferd forekommer, og som er fraværende når atferden ikke forekommer.
De tre grunnelementene i årsaksforklaringer: 1. Aktøren: personen med en atferd som vi ønsker å forklare 2. Målobjektet: objekt for handling 3. Omstendighetene: sammenhengen for aktørens handlinger |
|
3 informasjonsdimensjonene for samvariasjonsmønsteret |
1. Særpreg: hvor spesiell atferden er for et bestemt målobjekt 2. Konsistens: konsekvens i atferd ved samme målobjekt 3. Konsensus: i hvilken grad andre personer reagerer på samme måte i samme situasjon |
|
Avvik fra samvariasjonsregelen |
- Uventede vs. forventede begivenheter - Illusjonen om konsistens - Konsensusvurderinger - Falsk konsensuseffekt |
|
Attribusjonsfeil |
1. Den fundamentale attribusjonsfeilen: generell tendens til å legge for stor vekt på indre forhold på bekostning av betydningen av ytre forhold 2. Aktør-observatør-effekten: systematisk tendens til å se andres negative atferd som uttrykk for indre forhold, og ens egen negative atferd som et resultat av ytre forhold. 3. Selvfavoriserende attribusjon: systematisk tendens til å tolke egen atferd på mest mulig positiv måte |