Use LEFT and RIGHT arrow keys to navigate between flashcards;
Use UP and DOWN arrow keys to flip the card;
H to show hint;
A reads text to speech;
67 Cards in this Set
- Front
- Back
|
Hva er en korrekt tolkning av begrepet marginalinntekt? a) Prosentvis endring i inntekt pr prosentvis endring i mengde b) Inntekten på den ekstra enheten som selges minus tapt inntekt på grunn av prisreduksjon på eksisterende mengde c) Forskjellen mellom endring i salgsinntekt og endring i kostnader når produsert mengde øker med én enhet d) Den deriverte av inntekten medhensyn på pris |
b) Inntekten på den ekstra enheten som selges minus tapt inntekt på grunn av prisreduksjon på eksisterende mengde |
|
|
Hva er den mest korrekte forklaringen på forskjellen mellom prisen og marginalinntekten? a) Forskjellen er lik prisen for den nest siste enheten som selges minus prisen for den siste b) Forskjellen er den deriverte av prisen med hensyn på mengden c) Forskjellen er elastisiteten ganger mengden d) Forskjellen er tapet ved å sette ned prisen på alle enhetene for å kunne selge én enhet mer |
d) Forskjellen er tapet ved å sette ned prisen på alle enhetene for å kunne selge én enhet mer |
|
|
Hva er den mest korrekte definisjonen på begrepet marginalkostnad? a) Marginalkostnaden er lik variabel enhetskostnad b) Marginalkostnaden er lik totale gjennomsnittskostnader c) Marginalkostnaden er lik endringen i kostnader for en enhets økning i mengde d) Marginalkostnaden er lik minimale gjennomsnittskostnader |
c) Marginalkostnaden er lik endringen i kostnader for en enhets økning i mengde |
|
|
For den mengden en bedrift produserer er marginalkostnadene økende i mengden, og er lik gjennomsnittskostnadene. Hva kan vi da si om gjennomsnittskostnadene? a) Ingenting b) Den deriverte av gjennomsnittskostnadene er større enn null c) Den deriverte av gjennomsnittskostnadene er mindre enn null d) Den deriverte av gjennomsnittskostnadene er null |
d) Den deriverte av gjennomsnittskostnadene er null MC = AC |
|
|
En bedrift oppfatter prisen som gitt, det vil si som uavhengig av hvor mye den selv produserer. Hva kan vi da si om hvordan bedriftens oppfatter sin marginalinntekt? a) Marginalinntekten er lik markedsprisen på produktet b) Marginalinntekten er lavere enn markedsprisen på produktet c) Marginalinntekten er høyere enn markedsprisen på produktet d) Marginalinntekten er lik forskjellen mellom endringen i inntekter og endringen i kostnader for en enhetsøkning i pris. |
a) Marginalinntekten er lik markedsprisen på produktet |
|
|
Ved salg på 100 000 enheter pr periode er prisen på et produkt 2 000. Bedriften anslår at for å selge en enhet mer pr periode, må prisen reduseres med 0,01. Hva er et naturlig anslag på marginalinntekten? a) –1 000 b) 0 c) 1 000 d) 3 000 |
c) 1 000 2000 - 0.01*100,000 |
|
|
Ei bedrift som prod. 100,000 einingar reknar med at ved å redusere prisen frå 1000 til 995, vil den kunne selje 1000 einingar ekstra. Kva er eit naturleg anslag på MR? |
500 MR = Inntekt ved å selje 1 eining meir (gammal pris) - tap på eksisterande mengd Inntekt ved å selje 1 eining meir = 1000 Prisreduksjon per eining = 5/1000 = 0.005 MR = 1000 - 0.005*100,000 = 500 |
|
|
En bedrift i et frikonkurransemarked har marginalkostnadene MC = 100 + 0,1Q der Q er produsert mengde pr periode. Dersom prisen i markedet er 1 100, hvor mye vil bedriften produsere? |
10,000 |
|
|
Ein produsent sel produktet sitt gjennom eit uavhengig salsledd. Salsleddet betalar prisen w for kvar eining dei kjøper inn. Salsleddet har tilnerma 0 marginalkostnader bortsett frå innkjøpsprisen. Etterspurnad: P = 1000 - Q. Kva for ein pris frå produsent til salsledd, w, vil maksimere produsentens profitt? |
600 Salsledd: TC = wQ, MC = w TR = PQ = 1000Q - Q^2 MR = MC --> w = 1000 - 2Q Produsent: MC = 200 TR = wQ = 1000Q - 2Q^2 MR = 1000 - 4Q MR = MC --> 4Q = 800 --> Q = 200 w = 1000 - 2*200 = 600 |
|
|
Hva er den mest korrekte definisjonen på begrepet etterspørselselastisitet? a) Den deriverte av totalinntekten b) Forholdet mellom endring i produsert mengde og endring i pris når prisen endres med en enhet c) Prosentvis endring i mengde i forhold til prosentvis endring i pris når pris endres med en liten enhet d) Prosentvis endring i mengde minus prosentvis endring i pris når pris endres med en liten enhet |
c) Prosentvis endring i mengde i forhold til prosentvis endring i pris når pris endres med en liten enhet |
|
|
Hva er en korrekt tolkning når en økonom sier at etterspørselen er svært elastisk? a) En relativt liten endring i pris gir en relativt stor endring i den mengden kundene ønsker å kjøpe b) En relativt stor endring i pris gir en relativt liten endring i den mengden kundene ønsker å kjøpe c) Etterspørselen varierer relativt mye når inntekten til kundene endres relativt lite d) Etterspørselen varierer relativt lite nårinntekten til kundene endres relativt mye |
a) En relativt liten endring i pris gir en relativt stor endring i den mengden kundene ønsker å kjøpe |
|
|
Hva er en korrekt beskrivelse av elastisitet i en såkalt frikonkurransetilpasning? a) Bedriftene ser en svært uelastisk etterspørsel, mens industrien som helhet godt kan ha en elastisk etterspørsel b) Bedriftene ser en svært elastisk etterspørsel, mens etterspørselen for industrien som helhet gjerne er mye mindre elastisk og kan også være uelastisk c) Bedriftene ser en svært elastisk etterspørsel, mens etterspørselen for industrien som helhet er enda mer elastisk d) Bedriftene og industrien som helhet ser en uelastisk etterspørsel |
b) Bedriftene ser en svært elastisk etterspørsel, mens etterspørselen for industrien som helhet gjerne er mye mindre elastisk og kan også være uelastisk |
|
|
Etterspørselen etter et produkt som omsettes i et frikonkurransemarked er uelastisk. Det er et normalt produkt og kostnadene for produktet utgjør en liten del av kjøpernes inntekt. Hva kan vi si om sammenhengen mellom pris og mengde for produktet? a) For en liten økning i pris vil prosentvis økning i mengde være større enn prosentvis økning i pris b) For en liten økning i pris vil prosentvis reduksjon i mengde være større enn prosentvisøkning i pris c) For en liten økning i pris vil prosentvis økning i mengde være mindre enn prosentvis økning i pris d) For en liten økning i pris vil prosentvis reduksjon i mengde være mindre enn prosentvisøkning i pris |
d) For en liten økning i pris vil prosentvis reduksjon i mengde være mindre enn prosentvis økning i pris |
|
|
Hva kan vi si om etterspørselen dersom marginalinntekten er positiv? a) Etterspørselen er uelastisk b) Etterspørselen er elastisk c) Den deriverte av etterspørselen med hensyn på pris må være positiv d) Den deriverte av etterspørselen med hensyn på pris må være mindre enn minus én |
b) Etterspørselen er elastisk |
|
|
Anta at vi har tre markeder der etterspørselen, dvs. sammenhengen mellom total mengde og pris, er den samme. Det ene er et monopolmarked, det andre er et oligopolmarked og det siste er et frikonkurransemarked. Bedriftene i alle markedene har de samme marginalkostnadene. Hva forventer vi om elastisiteten til total etterspørsel i disse markedene? a) Den er størst, dvs. mest elastisk i frikonkurransemarkedet og minst elastisk i monopolmarkedet b) Den er størst, dvs. mest elastisk i oligopolmarkedet og minst elastisk i monopolmarkedet c) Den er størst, dvs. mest elastisk i monopolmarkedet og minst elastisk i frikonkurransemarkedet d) Den er lik i de tre markedene |
c) Den er størst, dvs. mest elastisk i monopolmarkedet og minst elastisk i frikonkurransemarkedet |
|
|
Etterspørselen etter et gode kan skrives som Q = a – bP der Q er mengden, P er prisen og a og b er strengt positive konstanter. Ved hvilken mengde, Q, går skillet mellom uelastisk og elastisk etterspørsel, og på hvilken side er da etterspørselen elastisk? a) Skillet går ved Q = a/2, og etterspørselen er elastisk for Q < a/2 b) Skillet går ved Q = a/2, og etterspørselen er elastisk for Q > a/2 c) Skillet går ved Q = a/2b, og etterspørselen er elastisk for Q < a/2b d) Skillet går ved Q = a/2b, og etterspørselen er elastisk for Q > a/2b |
a) Skillet går ved Q = a/2, og etterspørselen er elastisk for Q < a/2 |
|
|
Prisen på råvarene et monopol utnytter i produksjonen går ned slik at marginalkostnadene blir lavere. Hva blir da effekten på produsentoverskudd, konsumentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd? a) Samfunnsøkonomisk overskudd knyttet til monopolet øker fordi både produsentoverskudd og konsumentoverskudd øker b) Samfunnsøkonomisk overskudd knyttet til monopolet øker fordi produsentoverskuddet øker mer enn konsumentoverskuddet synker c) Samfunnsøkonomisk overskudd knyttet til monopolet øker fordi produsentoverskuddet synker mindre enn konsumentoverskuddet øker d) Samfunnsøkonomisk overskudd knyttet til monopolet vil være uforandret fordi økningen i produsentoverskudd er akkurat like stor som reduksjonen i konsumentoverskudd |
a) Samfunnsøkonomisk overskudd knyttet til monopolet øker fordi både produsent |
|
|
I et monopolmarked er etterspørselen gitt ved P = 1 000 – Q. Monopolets marginalkostnader er null og vi skal se bort fra de faste kostnadene. Hva blir nå dødvektstapet, tapt samfunnsøkonomisk overskudd, som følge av monopolet setter en pris som er høyere enn marginalkostnaden? |
125 000 Avvik frå P = MC Arealet bortafor Q = 500 (mengd i marknaden) |
|
|
Ei bedrift har MC = 5000. Bedrifta forureinar slik at den påfører samfunnet kostnaden på 1000 kr per eining i tillegg til kostnadene i bedrifta på 5000 per eining. Etterspurnad etter produkta til bedrifta: P = 10,000 - 10Q Kva for ein pris vil maksimere det samfunnsøkonomiske overskotet? |
6000 Samf.øk. overskot = Produsentoverskot + konsumentoverskot Størst SØO når P = MC TC = 1000Q + 5000Q P = MC = 6000 |
|
|
Gitt normal etterspørsel og normal kostnadsstruktur, hvilken betingelse må være tilfredsstilt for at det samfunnsøkonomiske overskuddet skal være maksimalt? a) Produsentoverskuddet er null b) Konsumentoverskuddet er lik produsentoverskuddet c) Marginalinntekten er lik marginalkostnaden d) Prisen er lik marginalkostnaden |
d) Prisen er lik marginalkostnaden |
|
|
Monopol: MC er konstant P = a - bQ Finn dødvektstapet (tapt samfunnsøkonomisk overskot) |
(a - MC)^2 / 8b Finn arealet av trekanten over MC, og til høgre for der MC = MR |
|
|
En bedrift i et frikonkurransemarked har marginalkostnader gitt ved MC = 0.2Q + 100. Den har faste kostnader på 1 000. Hva må prisen i markedet være for at bedriften akkurat skal greie å dekke faste kostnader slik at profitten blir null? a) 80 b) 100 c) 120 d) 140 |
c) 120 Profitt = 0 --> TR = TC --> TR/Q = TC/Q --> P = AC TC = 0.1Q^2 + 100Q + 1000 dAC/dQ = 0 --> Q = 100 |
|
|
Hvilket utsagn om diversifisering er mest korrekt forvanlige verdipapirporteføljer? a) Diversifiseringseffekten gjør at porteføljens beta blir lavere slik at forventet avkastning også blir lavere b) Diversifiseringseffekten gjør at porteføljens beta blir høyere slik at forventet avkastning også blir høyere c) Diversifiseringseffekten eliminerer systematisk risiko slik at risikoen blir lavere i forhold til forventet avkastning enn den ellers ville vært d) Diversifiseringseffekten reduserer unik risiko, men ikke beta, slik at risikoen blir lavere i forhold til forventet avkastning enn den ellers ville vært. |
d) Diversifiseringseffekten reduserer unik risiko, men ikke beta, slik at risikoen blir lavere i forhold til forventet avkastning enn den ellers ville vært + Forventet avkastning er lik det veide snittet av forventet avkastning til verdipapirene, |
|
|
Hva er den mest korrekte beskrivelsen av diversifiseringseffekten? a) Diversifisering innebærer at markedsrisikoen (og dermed ogsåbeta) til en portefølje blir lavere enn det veide gjennomsnittet av markedsrisikoenetil enkeltinvesteringene gitt at de ikke er perfekt korrelerte b) Diversifisering innebærer at risikoen til en portefølje blirlavere enn det veide gjennomsnittet av risikoene til enkeltinvesteringene gittat de ikke er perfekt positivt korrelerte c) Diversifisering innebærer at risikoen til en portefølje blirlavere enn det veide gjennomsnittet av risikoene til enkeltinvesteringene, menbare når de er perfekt positivt korrelerte d) Diversifisering innebærer at risikoen til en portefølje blirlavere enn det veide gjennomsnittet av risikoene til enkeltinvesteringene, menbare når de er perfekt negativt korrelerte |
b) Diversifisering innebærer at risikoen til en portefølje blir lavere enn det veide gjennomsnittet av risikoene til enkeltinvesteringene gitt at de ikke er perfekt positivt korrelerte |
|
|
Hva kan visi om risikoen til en portefølje som er godt diversifisert, men ikke perfektdiversifisert? a) Porteføljenhar ingen unik eller ikke-systematisk risiko b) Porteføljenhar bare markedsrisiko, dvs. ikke-diversifiserbar risiko c) Porteføljenhar både markedsrisiko og unik risiko, men den diversifiserbare risikoen errelativt liten i forhold til den ikke-diversifiserbare risikoen d) Porteføljenhar både markedsrisiko og unik risiko, men den diversifiserbare risikoen errelativt stor i forhold til den ikke-diversifiserbare risikoen. |
c) Porteføljen har både markedsrisiko og unik risiko, men den diversifiserbare risikoen er relativt liten i forhold til den ikke-diversifiserbare risikoen |
|
|
En bedrift er i gang med å vurdere etinvesteringsprosjekt. De er svært usikre på hvor godt produktet de vil lagekommer til å selge. Dersom det viser seg å bli lav etterspørsel, vil deavslutte prosjektet. Som en del av arbeidet, vil de estimere nåverdi avforventet kontantstrøm de første to årene etter prosjektet eventuelt settes igang. De regner med at det er 40 % sannsynlighet for lav etterspørselførste år. Da er forventet kontantstrøm null og prosjektet avsluttes. Dersom etterspørselen viser seg å være høy første år, noe de altså regner med har sannsynlighet 60 %, er forventet kontantstrøm på slutten av året 5 millioner. Og da regner de med at det er like stor sannsynlighet for høy og lav etterspørsel andre år. Ved lav etterspørsel er igjen forventet kontantstrømnull. Ved høy etterspørsel er den 10 millioner ved slutten av andre år. Avkastningskravet er 10 %. Hva blir forventet nåverdi av kontantstrømmen? a) 12 809 917 b) 8 677 686 c) 6 859 504 d) 5 206 612 |
d) 5 206 612 |
|
|
Eneste eiendel i balansen til en bedrift er en andel i et aksjefond. Andelen var verdt 10 millioner ved inngangen av regnskapsåret. Ved utgangen av regnskapsåret var den verdt 11,2 millioner. Gjennom hele året hadde bedriften en langsiktig gjeld på 5 millioner. Ved inngangen av regnskapsåret var det også den eneste gjeldsposten i balansen. Ved slutten av året er rentene på gjelden for året ført som kortsiktig gjeld på 400 000. (Rentene har altså påløpt i løpet av året, men er ikke blitt betalt.) Utenom skatt hadde bedriften ingen andre inntekts- eller kostnadsposter enn de som er knyttet til gjelden og til andelen i aksjefondet. Anta at selskapet må føre avkastningen til andelen i aksjefondet som inntekt i regnskapet og at selskapsskattesatsen er 25 %. Hva blir totalkapitalrentabiliteten, altså avkastningen på totalkapital, etter skatt når balanseverdiene ved inngangen av regnskapsåret brukes som referanse? a) 6 % b) 8 % c) 10 % d) 12 % |
c) 10 % |
|
|
Hva blir avkastningen til egenkapitalen, egenkapitalrentabiliteten, etter skatt for bedriften i oppgaven over når balanseverdiene ved inngangen av året brukes som referanse? a) 6 % b) 12 % c) 18 % d) 24 % |
b) 12 % |
|
|
Balansepostene for en bedrift er de samme i påfølgende perioder. Alle inntektsposter og kostnadsposter unntatt rentekostnadene er også uforandret mellom periodene. Skattesatsen er den samme. Hva blir effekten på egenkapitalrentabilitet og totalkapitalrentabilitet av at rentekostnadene øker fra periode én til periode to? a) Både totalkapitalrentabilitet og egenkapitalrentabilitetgår ned b) Både totalkapitalrentabilitet ogegenkapitalrentabilitet går opp c) Totalkapitalrentabiliteten er uforandret mensegenkapitalrentabiliteten går ned d) Totalkapitalrentabiliteten er uforandret mensegenkapitalrentabiliteten går opp |
c) Totalkapitalrentabiliteten er uforandret mens egenkapitalrentabiliteten går ned |
|
|
Balansepostenefor en bedrift er de samme i påfølgende perioder. Alle inntektsposter ogkostnadsposter unntatt avskrivningene er også uforandret mellom periodene.Skattesatsen er den samme. Hva blir effekten på egenkapitalrentabilitet ogtotalkapitalrentabilitet av at avskrivningene øker fra periode én til periodeto? a) Bådetotalkapitalrentabilitet og egenkapitalrentabilitet går ned b) Bådetotalkapitalrentabilitet og egenkapitalrentabilitet går opp c) Totalkapitalrentabilitetener uforandret mens egenkapitalrentabiliteten går ned d) Totalkapitalrentabilitetener uforandret mens egenkapitalrentabiliteten går opp. |
a) Bådetotalkapitalrentabilitet og egenkapitalrentabilitet går ned (Overskot minkar) |
|
|
Ei bedrift har totalkapitalrentabilitet på 5 % (før skatt). Eigenkapitalrentabiliteten (før skatt) er lågare enn totalkapitalrentabiliteten. Kva kan me då trygt seie om avkastningen på bedriftas gjeld? Avkastninga på gjeld er a) lågare enn avkastningen på eigenkapital b) høgare enn avkastningen på totalkapital c) negativ d) minst dobbelt so høg som avkastningen på eigenkapital |
b) høgare enn avkastningen på totalkapital |
|
|
Renten på gjelden til et selskap er 4 %. Selskapsskattesatsen er 25 %, og selskapet betaler selskapsskatt alle år. Hva blir gjeldsrenten etter skatt? a) 1 % b) 2 % c) 3 % d) 4 % |
c) 3 % Gjeldsrente etter skatt = gjeldsrente før skatt * (1-T_C) |
|
|
Renten på gjelden til et selskap er 4 %. Selskapsskattesatsener 25 %, og selskapet betaler selskapsskatt alle år. Hvis gjelden et gittår er på 1 milliard gjennom hele året, hva blir skattefordelen av gjeld detteåret? a) 10 millioner b) 20 millioner c) 25 millioner d) 40 millioner |
a) 10 millioner |
|
|
Korrekt bruk avnettonåverdiberegninger i evaluering av investeringsprosjekter, oggjennomføring av prosjekter med positiv nettonåverdi innebærer generelt: a) At prosjektene somgjennomføres vil bidra til positivt regnskapsført overskudd i alle perioder iprosjektenes levetid b) At forventet avkastning påinvestering i prosjektene selskapet gjennomfører er større eller lik denavkastningen eierne kan få ved å investere selv med tilsvarende risiko c) At kontantstrømmen fraprosjektene som gjennomføres er positive i alle perioder d) At internrenten tilprosjektene som gjennomføres er større enn avkastningskravet til selskapetstotalkapital |
b) At forventet avkastning på investering i prosjektene selskapet gjennomfører er større eller lik den avkastningen eierne kan få ved å investere selv med tilsvarende risiko |
|
|
Et prosjekt som innebærer en investering, det vil si ennegativ kontantstrøm, først og så bare positive kontantstrømmer alle perioder iresten av prosjektets levetid, har en internrente på 10 %. Hva kan vi da si omberegnet nettonåverdi, NNV, for prosjektet? a) Med diskonteringsrente på 10 % er nettonåverdiennull, og nettonåverdien er større enn null for lavere diskonteringsrenter b) Med diskonteringsrente på 10 % er nettonåverdiennull, og nettonåverdien er større enn null for høyere diskonteringsrenter c) Med diskonteringsrente på 10 % er nettonåverdien likinvesteringsbeløpet, og nettonåverdien øker med lavere diskonteringsrenter d) Med diskonteringsrente på 10 % er nettonåverdien likinvesteringsbeløpet, og nettonåverdien synker med lavere diskonteringsrenter |
a) Med diskonteringsrente på 10 % er nettonåverdien null, og nettonåverdien er større enn null for lavere diskonteringsrenter |
|
|
Et prosjekt innebærer en investering på I nå, og såen kontantstrøm på k om ett år og så hvert år deretter i all overskueligeframtid. Avkastningskravet er r. Hva blir et korrekt uttrykk for internrenten,IR, til prosjektet? a) IR = k/(1+r) b) IR = k/r c) IR = I/k d) IR = k/I |
d) IR = k/I Internrenta er renta som gjer at NNV vert 0. |
|
|
En gammel tommelfingerregel går ut på at likviditetsgrad 1 børvære minst 2 og at likviditetsgrad 2 bør være minst 1. Hva må være tilfelletfor at likviditetsgrad 1 skal vær lik 2 samtidig som likviditetsgrad 2 er lik1? a) Mest likvide omløpsmidler må være det dobbelte av kortsiktiggjeld b) Mest likvide omløpsmidler må være halvparten av kortsiktiggjeld c) Mest likvide omløpsmidler må være lik totale omløpsmidler d) Mest likvide omløpsmidler må være halvparten av totaleomløpsmidler |
d) Mest likvide omløpsmidler må være halvparten av totale omløpsmidler LG1 = tot. omløpsmiddel / kortsiktig gjeld LG2 = mest likvide omløpsmiddel / kortsiktig gjeld = (tot. omløpsmiddel - varelager) / kortsiktig gjeld |
|
|
I investeringsanalyse er prinsippet om at penger har en tidsverdisentralt og danner grunnlaget for nåverdiberegninger. Hva er den besteforklaring på dette prinsippet når det anvendes på generelle investeringer? a) Tidsverdien reflekterer at inflasjon reduserer pengeverdi overtid b) Tidsverdien reflekterer at ettersom inntektsnivået i samfunnetøker, blir penger mindre verdt for den enkelte c) Tidsverdien reflekterer risikoen som ligger i at valutakurserendrer seg i forhold til hverandre over tid d) Tidsverdien reflekterer at penger alternativt kan investerestil en forventet avkastning som er avhengig av risiko |
d) Tidsverdien reflekterer at penger alternativt kan investeres til en forventet avkastning som er avhengig av risiko |
|
|
Anta at kapitalverdimodellen, CAPM, gir en godbeskrivelse av virkeligheten. Hva er da den mest korrekte alternativkostnaden til kapital investert i et risikofylt prosjekt? a) Forventet avkastning til verdipapirer med tilsvarende markedsrisiko (også kalt ikke-diversifiserbar risiko) som investeringen b) Forventet avkastning til verdipapirer med samme standardavvik som investeringen c) Forventet avkastning til verdipapirer med samme unike risiko (også kalt diversifiserbar risiko) som investeringen d) Forventet avkastning til statsobligasjoner utstedt i samme valuta som kontantstrømmene til investeringen er i |
a) Forventet avkastning til verdipapirer med tilsvarende markedsrisiko (også kalt ikke-diversifiserbar risiko) som investeringen |
|
|
En aksje har en beta på 2. Hva betyr det? a) At når risikoen i markedet går opp eller ned med1 %, har aksjens standardavvik en tendens til å gå opp eller ned med2 %. b) At når markedet går opp eller ned med 1 %,har aksjens standardavvik en tendens til å gå opp eller ned med 2 % c) At når markedet går opp eller ned med 2 %,har aksjen en tendens til å gå opp eller ned med 1 % d) At når markedet går opp eller ned med 1 %,har aksjen en tendens til å gå opp eller ned med 2 % |
d) At når markedet går opp eller ned med 1 %, har aksjen en tendens til å gå opp eller ned med 2 % |
|
|
Marknadens standardavvik er 20 %. Ein aksje har beta på 1.5. Kva kan me seie sikkert om risikoen knytt til aksjen? a) Aksjens standardavvik er akkurat 30 % b) Aksjens marknadsrisiko er 30 %, medan totalrisikoen er minst 30 % c) Aksjens marknadsrisiko er 30 %, medan totalrisikoen er mindre enn 30 % d) Aksjens diversifiserbare risiko er 30 % |
b) Aksjens marknadsrisiko er 30 %, medan totalrisikoen er minst 30 % |
|
|
Anta ingen selskapsskatt, ingen konkurskostnader ogperfekte kapitalmarkeder. En bedrift har ingen gjeld og avkastningen påegenkapitalen forventes å være 15 %. Anta nå at bedriften tar opp gjeld ogbetaler hele beløpet ut som utbytte slik at den ender opp med like mye gjeldsom egenkapital. Forventet avkastning på gjelden er 5 %. Hva blir nåforventet egenkapitalavkastning? |
25 % |
|
|
I kapitalverdimodellen, CAPM, er en størrelse kalt beta sentral.Hva uttrykker den? a) Investeringens beta uttrykker hvor store utslagmarkedsavkastning tenderer til å gi for avkastningen til investeringen, slik atbeta på 2 tilsier at når markedet går opp eller ned med 1 % tendererinvesteringen til å gå opp eller ned med 2 % b) Investeringens beta uttrykker andelen diversifiserbar risiko,slik at en beta på 2 tilsier at halvparten av totalrisikoen er diversifiserbar c) Investeringens beta uttrykker andelen ikke-diversifiserbarrisiko, slik at en beta på 2 tilsier at halvparten av totalrisikoen erikke-diversifiserbar d) Investeringens beta er bare et annet ord forkorrelasjonskoeffisienten mellom investeringens og markedets avkastning |
a) Investeringens beta uttrykker hvor store utslag markedsavkastning tenderer til å gi for avkastningen til investeringen, slik at beta på 2 tilsier at når markedet går opp eller ned med 1 % tenderer investeringen til å gå opp eller ned med 2 % Beta fangar opp ikkje-diversifiserbar risiko/marknadsrisiko/systematisk risiko |
|
|
Hva er beta for en risikofri portefølje i følgekapitalverdimodellen? |
0 Null risiko --> Beta er lik 0 |
|
|
Anta at kapitalverdimodellen, CAPM, gjelder. Påhvilken måte varierer alternativkostnaden til kapital investert i ulikeprosjekter med risikoen målt ved standardavviket? a) Jo større standardavvik prosjektets avkastninghar, desto høyere alternativkostnad b) Jo større standardavvik prosjektets avkastninghar, desto lavere alternativkostnad c) Standardavviket til prosjektets avkastning haringen sammenheng med alternativkostnaden d) For gitt korrelasjonskoeffisient mellomprosjektets og markedets avkastning, øker alternativkostnaden med økendestandardavvik |
d) For gitt korrelasjonskoeffisient mellom prosjektets og markedets avkastning, øker alternativkostnaden med økende standardavvik |
|
|
Anta at Capital Asset Prising Model, dvs.kapitalverdimodellen er korrekt. Som følge av den såkalte finanskrisen var detekstraordinære avkastninger, med en negativ trend, i en periode for noen årsiden. Hva skjer med gjennomsnittlig beta i markedet under slike kriser? a) Den gjennomsnittlige beta i markedet er uforandretog lik 1 b) Den gjennomsnittlige beta i markedet går opp og blirstørre enn 1 c) Den gjennomsnittlige beta i markedet går ned og blirmindre enn 1, men ikke negativ d) Den gjennomsnittlige beta i markedet går ned og kanbli negativ |
a) Den gjennomsnittlige beta i markedet er uforandret og lik 1 |
|
|
WACC |
Totalkapitalens forventede avkastning etter skatt |
|
|
Hvilket utsagn om beregning av kontantstrøm ved bruk av WACC, totalkapitalens avkastningskrav etter skatt, som diskonteringsrente ermest korrekt? a) Kontantstrømmen skal da tilsvare regnskapsførtoverskudd etter skatt b) Kontantstrømmen skal da tilsvare regnskapsførtoverskudd etter skatt pluss betalte renter c) Kontantstrømmen skal da tilsvare regnskapsførtoverskudd før skatt pluss betalte renter d) Kontantstrømmen skal da reflektere at skatt erberegnet som om prosjektet er egenkapitalfinansiert |
d) Kontantstrømmen skal da reflektere at skatt er beregnet som om prosjektet er egenkapitalfinansiert |
|
|
Et prosjekt skal finansieres med en kombinasjon av gjeld ogegenkapital. I nettonåverdiberegningen skal forventet kontantstrømdiskonteres med WACC, dvs. totalkapitalens avkastningskrav etter skatt.Selskapsskattesatsen er 25 %. Første periode etter investeringen forventesen netto driftsinntekt på 30 000 000, gjeldsrenter på10 000 000 og skatt på 5 000 000, slik at regnskapsførtoverskudd etter skatt blir 15 000 000. Hvilken kontantstrøm skallegges inn i nettonåverdiberegningen for denne perioden? a) 30 000 000 b) 25 000 000 c) 22 500 000 d) 15 000 000 |
c) 22 500 000 |
|
|
Du har følgende opplysninger om kontantstrømmeneknyttet til et prosjekt for et gitt år: Positiv kontantstrøm fra drift er 2 500 000, rentekostnadene er 400 000, avdrag på lån som skalbetales er på 200 000 og selskapsskattesatsen er 25 %. Hvilkenkontantstrøm skal gå inn i en nettonåverdiberegning der WACC brukes somavkastningskrav? a) 1 875 000 b) 1 625 000 c) 1 125 000 d) 937 500 |
a) 1 875 000 |
|
|
En risikoavers investor vurderer å plassere formuen sin i ett eller flere av verdipapirene A, B, C og D. Det er ikke aktuelt for investoren å ha lån, innskudd eller andre investeringer. Avkastningene til verdipapirene korrelerer ikke med hverandre. Forventet avkastning og standardavvik er oppgitt i tabellen under. Hvilket av verdipapirene bør investoren ikke ta med i porteføljen sin uansett grad av risikoaversjon? Verdipapir Forventet avkastning Standardavvik A 3 % 2 % B 6 % 8 % C 8 % 16 % D 12 % 24 % a) A b) B c) C d) D |
c) C |
|
|
Hvakjennetegner en risikoavers investor? a) Enrisikoavers investor vil bare gå inn i risikofrie investeringer b) Enrisikoavers investor vil alltid prøve å holde en portefølje med beta lik 1 c) Enrisikoavers investor ønsker høy forventet avkastning i forhold til risiko, menvil tilpasse nivå på risiko basert på en vurdering av hvor mye ekstraavkastning risiko forventes å gi d) Enrisikoavers investor vil tilpasse seg slik at ytterligere økning avstandardavvik med ett prosentpoeng forventes å gi ett prosentpoeng øktavkastning |
c) En risikoavers investor ønsker høy forventet avkastning i forhold til risiko, men vil tilpasse nivå på risiko basert på en vurdering av hvor mye ekstra avkastning risiko forventes å gi |
|
|
En risikoavers investor har kun tre risikofylte investeringsmuligheter, A, B og C, og kan bare investere i én av dem. Men han kan kombinere investeringen i én av dem med et risikofrittinnskudd eller lån med rente på 3 %. (Investoren har ingen andre investeringer.) A har forventet avkastning på 10 % og standardavvik på 25 %. B har forventet avkastning på 12 % og standardavvik på 15 %. C har forventet avkastning på 13 % og standardavvik på 20 %. Hva kan vi si om hvilken investering investoren vil foretrekke? a) Investoren vil velge investering B kombinert med risikofritt innskudd eller lån b) Investoren vil velge investering C kombinert med risikofritt innskudd eller lån c) Investoren vil ikke velge investering A. Valget mellom B og C vil være avhengig av graden avrisikoaversjon d) Vi kan ikke sin noe om investorens valg uten å kjenne graden av risikoaversjon |
a) Investoren vil velge investering B kombinert med risikofritt innskudd eller lån |
|
|
Anta at et selskap har gjelden D og kommer til å ha den for all framtid. Anta også at selskapet betaler renten r på denne gjelden for all framtid og at selskapsskattesatsen vil være T for all framtid. Gitt at verdien av skattefordelen av gjeld skal diskonteres med samme rente som gjeldsrenten, det vil si r, hva blir nåverdien av skattefordelen av gjeld? a) D·T b) D(1 – T) c) D·r·T/(1+r) d) D·r(1 – T)/(1+r) |
a) D·T Skattefordel av gjeld = D*T*r Sum av uendeleg rekkje --> DTr/r = DT |
|
|
Et selskap bruker et fast avkastningskrav i vurdering av alle investeringsprosjekter selv om risikoprofilen til mulige prosjekter er svært ulik. Hva er en korrekt vurdering av en slik praksis? a) Så lenge gjennomsnittet av risikoen til prosjektene som gjennomføres reflekterer en risikojustert alternativkostnad til kapital lik det gitte avkastningskravet, vil denne praksisen maksimere verdien for eierne b) At forventet avkastning på investering i prosjektene selskapet gjennomfører er større eller lik den avkastningen eierne kan få ved å investere selv med tilsvarende risiko c) Så lenge avkastningskravet er lik selskapets WACC,dvs. kapitalkostnaden til totalkapitalen etter skatt, vil denne praksisen maksimere verdien for eierne d) Praksisen vil medføre en tendens til at lønnsomme lavrisikoprosjekter ikke gjennomføres og til at ulønnsomme høyrisikoprosjekter gjennomføres |
d) Praksisen vil medføre en tendens til at lønnsomme lavrisikoprosjekter ikke gjennomføres og til at ulønnsomme høyrisikoprosjekter gjennomføres |
|
|
Leiinga i eit selskap kan maksimere aksjonærane si formue ved å: Berre gjennomføre prosjekt med a) positiv NNV b) NNV større enn investeringskostnaden c) NNV større enn NV av kontantstraumen d) internrente over forventa avkastning til totalkapitalen |
Berre gjennomføre prosjekt med a) positiv NNV |
|
|
Du har følgende estimater knyttet til et muliginvesteringsprosjekt en bestemt periode i framtida: Kontantstrøm fra drift avprosjektet er 5 000 000, rentekostnader på investeringsbeløpet er400 000 og selskapsskattesatsen er 28 %. Du skal brukeavkastningskravet til totalkapitalen etter skatt, dvs. WACC somdiskonteringsrente. Hvilken kontantstrøm skal du da diskontere den aktuelleperioden? |
3 600 000 |
|
|
Nettonåverdien til eninvestering skal beregnes ved hjelp av WACC som er på 10 %. Investeringenutgjør 500 000 nå. Prosjektet generer kontantstrøm bare etter akkurat ett år.Forventet kontantstrøm er da 1 000 000 før skatt og renter.Skattesatsen er 25 %. Rentekostnadene på investeringen utgjør 30 000.Hva blir nettonåverdien for prosjektet? a) 161 364 b) 181 818 c) 188 636 d) 409 090 |
b) 181 818 NNV = k_0 + (positiv kontantstraum frå drift)*(1-T_C)/(1+WACC) |
|
|
Du har følgende opplysningerom kontantstrømmene knyttet til et prosjekt for et gitt år: Positiv kontantstrømfra drift er 2 000 000, rentekostnadene er 500 000, avdrag pålån som skal betales er på 250 000 og selskapsskattesatsen er 25 %.Hvilken kontantstrøm skal gå inn i en nettonåverdiberegning der WACC brukes somavkastningskrav? a) 1 500 000 b) 1 625 000 c) 1 125 000 d) 937 500 |
a) 1 500 000 Relevant kontantstraum = Positiv kontantstraum frå drift * T_C |
|
|
Nettonåverdien til en investering skal beregnes vedhjelp av WACC (avkastningskravet til totalkapitalen etter skatt).Kontantstrømmen før skatt og renter i år 2 er 1 000 000. Skattesatsener 28 %. Rentene på investeringen utgjør 100 000 i år 2. Hva blirrelevant kontantstrøm for år 2? |
720 000 |
|
|
Ledelseni en bedrift oppdager at med nåværende pris og mengde er marginalinntekten 5% høyere enn marginalkostnaden (og begge er strengt positive tall). Hva kan vi siom hvilken effekt en annen pris og mengde ville hatt i den aktuelle perioden? a) Øktmengde og lavere pris ville kunne økt profitten med så mye som 5 % i forholdtil det bedriften faktisk oppnådde i perioden b) Redusertmengde og høyere pris ville kunne økt profitten med så mye som 5 % i forholdtil det bedriften faktisk oppnådde i perioden c) Øktmengde og lavere pris ville kunne økt profitten, men vi kan ikke ut fraopplysningene si noe om hvor stor prosentvis endring av profitt det kunne gitt d)Redusert mengde og høyere pris ville kunne økt profitten, men vi kan ikke utfra opplysningene si noe om hvor stor prosentvis endring av profitt det kunnegitt |
c) Økt mengde og lavere pris ville kunne økt profitten, men vi kan ikke ut fra opplysningene si noe om hvor stor prosentvis endring av profitt det kunne gitt |
|
|
På grunn av redusertinntektsnivå i befolkningen opplever et monopol at kundene er blitt merfølsomme for pris enn før, slik at etterspørselselastisiteten monopolet serblir høyere (i absoluttverdi). Hvordan vil denne utviklingen påvirke forholdetmellom pris og marginalkostnader ved optimal tilpasning? a)Prisen vil da ligge nærmere marginalkostnaden enn før slik at forholdet mellompris og marginalkostnader kommer nærmere 1 b)Prisen vil da ligge lengre fra marginalkostnaden enn før slik at forholdetmellom pris og marginalkostnader beveger seg bort fra 1 c)Prisen er uansett lik marginalkostnaden ved optimal tilpasning slik atforholdet mellom pris og marginalkostnader er 1 d)Ettersom både pris og mengde endrer seg, vil også marginalkostnadene endre seg,og vi kan derfor ikke si noe om hvordan forholdet mellom pris og marginalkostnadervil utvikle seg |
a) Prisen vil da ligge nærmere marginalkostnaden enn før slik at forholdet mellom pris og marginalkostnader kommer nærmere 1 |
|
|
Alternativkostnaden til kapital investert i et risikofylt prosjekt kan defineres som a) Forventet avkastning tilbeste alternative investering med samme risikoprofil b) Forventet avkastning tilaksjemarkedet c) Forventet avkastning tilstatsobligasjoner d) Forventet avkastning tilbeste alternative prosjekt bedriften kan gjennomføre selv |
a) Forventet avkastning til beste alternative investering med samme risikoprofil |
|
|
Verdien av aksjer kan i prinsippet beregnes som nåverdien av alle framtidige utbytter. Utbytte er penger som betales til aksjonærene. Anta at kontantstrømmene som genereres etter renter, skatt, verditap på realinvesteringer etc. i et selskap utgjør 10% av egenkapitalen. Selskapet beholder tilsvarende 3 % av egenkapitalen hvert år og betaler ut tilsvarende 7 % som utbytte. Forventet utbytte om ett år er 7 pr aksje. Året etter er det 7,21. Det vil si 3 % mer fordi selskapet forventes å investere den delen av kontantstrømmen som holdes tilbake til en avkastning på 10 % hvilket også er forventet avkastning for egenkapitalen. Året deretter forventes utbyttet igjen å ha vokst med 3 % osv. Hva er verdien av aksjen nå? a) 70 b) 100 c) 175 d) 233 |
b) 100 Sum av uendeleg rekkje = a/(1-x) |
|
|
Marknadsrisikopremie: 5 % Risikofri rente: 3 % Eit selskap tilbyr ei investering. Utbetalinga på denne investeringa om eitt år tilsvarar verdien til ein aksje med beta på 1, og eit standardavvik på 17 %, pluss 10 % av dagens verdi på aksjen for kvart auge som visast på ein terning som skal kastast rett før utbetalinga. Forventningsverdien til den delen av avkastninga som er knytt til sjølve terningen utgjer 35 % av aksjens verdi i dag, og standardavviket til denne delen av avkastninga er også 17 %. Dersom aksjens verdi i dag er 100, kor mykje ville ein godt diversifisert investor, som opptrer i samsvar med CAPM, vere viljug til å betale for denne investeringa? |
134 |
|
|
Modigliani og Miller viste at verdien av selskap burde være uavhengig av giring gitt perfekte kapitalmarkeder, ingen (vridende) skatt osv. En teori som bygger på mer realistiske forutsetninger tilsier at det finnes en optimal giring. Det vil si et forhold mellom gjeld og egenkapital som maksimerer verdien av selskapet. Hva vil i følge denne teorien være tilfellet ved optimal giring? a) Ekstra nåverdi avskattefordel av gjeld ved marginal økning i giring er lik økt nåverdi av forventede konkurskostnader ved marginal økning i giring b) Ekstra nåverdi av skattefordel av gjeld ved marginal økning i giring er mindre enn økt nåverdi av forventede konkurskostnader ved marginal økning i giring c) Nåverdien av skattefordelen av gjeld er lik nåverdien av forventede konkurskostnader d) Nåverdien av skattefordelen av gjeld er mindre enn nåverdien av forventede konkurskostnader |
a) Ekstra nåverdi av skattefordel av gjeld ved marginal økning i giring er lik økt nåverdi av forventede konkurskostnader ved marginal økning i giring |
|
|
Modigliani og Miller viste at verdien av selskap burde være uavhengig av giring gitt perfekte kapitalmarkeder, ingen (vridende) skatt osv. En teori som bygger på mer realistiske forutsetninger tilsier at det finnes en optimal giring. Det vil si et forhold mellom gjeld og egenkapital som maksimerer verdien av selskapet. Hva vil i følge denne teorien skje dersom myndighetene reduserer selskapsskattesatsen? a) Bedriftene vil øke gjeldsandelen for å beholdesamme skattefordel av gjeld som før b) Bedriftene vil ikke endre giringen, men vilredusere sin investeringsaktivitet c) Bedriftene vil ikke endre giringen, men oppleveredusert avkastning på egenkapital d) Bedriftene vil redusere gjeldsandelen og dermedredusere risikoen for konkurs |
d) Bedriftene vil redusere gjeldsandelen og dermed redusere risikoen for konkurs |
