Norsk Kap. 2 Og 3 Del 1 - 3Ifa

Front 1

Kapittel 2 Del 1

Hva er hovedgrunnen til at modernistisk litteratur og kunst bryter med tradisjonell form?

Back 1

Innledes til 1900-tallet: Albert Einstein viser at lover innefor fysikk ikkke stemmer alikevell og Sigmund Freud avslører gjennom psykologi at mennesket ikke lenger er "Herren i eget hus".

Utover på 1900-tallet følger andre sjokkopplevelser: økonomisk krakk, framvekst av fascisme og nazisme, jødeforfølgelse, ny verdenskrig, atomtrussel og kald krig. Denne utviklingen bidrar nok etter hvert til å gjøre den modernistiske, pessimistiske livsfølelsen gjenkjennelig og det modernistiske språket akseptabelt for stadig flere.

Front 2

Hvordan arter bruddet seg innenfor sjangrene - romanen, diktet, skuespillet?

Back 2

Romanen: opptatt av å beskrive indre tilstander, kronologien blir ofte brutt opp og experimentert med subjektiv synsvinkel. Noen forfattere tangerer innenfor bevissthetsstrøm, hvor bøkene gjengir alle slags springende og usammengengende tanker, innfall og assosiasjoner som strømmer gjennom romankaraktereren.

Diktet: åpner diktet for alle slags motiver, også fra den konkrete, moderne virkeligheten. Språkbruket er frigjort fra alle regler, rytmen er fri og bildebruken ny og overraskende.

Skuespillet: mer opptatt av å beskrive indre sjelstilstander enn av å fremstille sannsynlige handlinger og troverdige personer i en realistisk scenografi. Det modernistiske teatret ønsker i stedet å beskrive drømmer, fantasier og minner og erstatter realismen med symbolikk og stilisering.

Front 3

Hva hadde utbruddet av den første verdenskrigen å si for utbredelsen av modernismen?

Back 3

Som et resultat av den første Verdenskrigen, får folkene i verden et sjokk aom fører til å ville brette ut de tankene, følelsene og psykologiske tilstandene de sitter igjen med. Deretter blir det mer godtatt av befolkningen å skrive depressivt og mindre optimistisk. Dette fører til at modernistiske trekk i form av musikk, dikt, skuespill og forfatterskap blir mer og mer akseptert, og kan dermed spre seg lettere.

Front 4

Hva er typisk for impresjonistisk stil i litteraturen?

Back 4

Ofte brukes stilmiddelet "pars pro toto" (delen i stedet for det hele), det vil si at noe beskrives med få, men svært rammede og karakteriserende detaljer. På den måten skal leseren i et raskt glimt kunne se for seg personen, interiøret eller landskapet som blir beskrevet.

- Forfattere: Jonas Lie, Alexander Kielland, Hans E. Kinck og Arne Garborg.

Front 5

Hvorfor brøt symbolistene med realismen i litteratur og kunst?

Back 5

Symbolistene flytter kunstnerens fokus fra samfunnet over på individet. I motsetningen til både realister og impresjonister er symbolistene overhodet ikke opptatt av å beskrive den ytre verden. Det de først og fremst vil undersøke er individets opplevelse av hva de kaller den egentlige virkeligheten: de indre.

Kunst: Symbolistene maler ikke den observerbare virkeligheten, som naturalister og impresjonister, men et sjelelig landskap. Naturen får symbolsk innhold, med fattige detaljer og er sterkt forenklet. Eksempel: Edvard Munch.

Litteratur: Ny sjanger - Prosadikt. Subjektive og lyrisk modernistisk roman.

Eksempel: Knut Hamsuns prosalyriske romaner Pan (1894) og Victoria (1898).

Front 6

Nevn noen verk av norske forfattere fra 1890-årene som er påvirket av symbolismen.

Back 6

- Knut Hamsuns: Pan (1894) og Victoria (1898).

Front 7

Hva er bakgrunnen for betegnelsen nyromantikk på en del av litteraturen fra 1890-årene?

Back 7

Blant de nyromantiske trekkene kan vi peke på kunstens dreining bort fra samfunnsproblemene og henimot fantasi og mystikk, religiøsitet og psykologi. Nyromantikken medfører dessuten for en del forfatteres vedkommende en dreining "tilbake til naturen", for eksempel hos en forfatter som Arne Garborg, som i flere bøker i 1890-årene vender tilbake til den gamle bondekulturen på Jæren, der han selv vokste opp.

Eksempler

- Arne Garborg - Haugtussa (1895)

- Jonas Lie - Trold (to eventyrsamlinger fra 1891-1892)

Front 8

Hva gjør Knut Hamsums "Sult" til en nyskapende og epokegjørende roman?

Back 8

Knut Hamsuns "Sult" (1890) ligner ikke på noen annen roman tidligere i litteraturhistorien. Leseren kommer under huden på jeg-personen gjennom bokas gjennomført subjektive fortellemåte. Man ser likhetstrekk i de senere skrevne verkene i Hamsuns "Mysterier" og "Pan".

Sult likner også på enkelte hovedverk i den senere europeiske modernismen, og mange ab de mest sentrale forfatterne nevner Hamsuns roman som en vesentlig inspirasjonskilde

Front 9

Forklar begrepet ekspresjonisme. Hvorfor regnes Edvard Munch som tidlig ekspresjonist?

Back 9

Ekspresjonisme: Natur og mennesker er gjenkjennelige i bildene, men i sterkt forenklet form, og ofte preget av forvirrende linjer og forvrengte perspektiver. De er gitt utrykk for sterk angst og indre utro.

Edvard Munch:

Gjennom Munchs biografi kjenner vi til at han var et menneske som slet med nervøse plager, fremmedfølelse og ensomhet, og som prøvde å formidle disse følelsene gjennom kunsten. For å uttrykke dette var det nødvendig å sprenge alle rammer stt av tidligere stilarter og malemåter i maletiets historie.

Eksempel: Skrik, som Munch malte i 1893.

Front 10

Hvorfor drømte futuristene om å ødelegge alle biblioteker og kunstmuseer?

Back 10

Futuristene dyrker den nye teknologiske virkeligheten og gjør den til det viktigste emnet for kunsten: lokomotivets kraft, racerbiøens skjønnhet, maskinenes vakre framtidsmusikk.

Det som likevel først og fremst gjør retningen til en modernistisk isme, er futuristenes voldsomme og totale forakt for all tradisjon. Alt det gamle har vist seg helt ubrukelig.

Front 11

Dadaistene "oppfant" konseptkunsten. Hva legger vi i begrepet konseptkunst?

Back 11

Konseptkunst (forklart av snl.no) er et romslig begrep som først og fremst innebærer at man utelukker diverse tradisjonelle aspekter ved kunsten. Konseptkunst eksisterer som regel ikke som objekter, men forblir ideer. Det som ofte blir igjen er et dokumentasjonsmateriale som refererer seg til konsept.

Eksempel: et urinar er kanskje ikke kunst i seg selv, men følelsen personen får av å se på den.

Front 12

Surrealistisk litteratur og malerkunst var inspirert av Sigmund Freud og hans studier av menneskets sjeleliv. På hvilken måte?

Back 12

De surrealistiske teknikkene var inspirert av metoder fra Sigmund Freuds psykoanalyse. En av disse teknikkene kaltes automatisk skrift og gikk ut på å løse opp hemninger og selvsensur ved å la assosiasjonene få arbeide fritt.

Front 13

Flere norske forfattere i 1890-årene regnes som tidlige modernister. Pek på noen grunner til at norsk modernistisk litteratur ikke blir fulgt opp i særlig grad i de første tiårene av 1900-tallet.

Back 13

- modernistisk eksperimentell kunst i Norge i første del av det tjuende århundre stort sett ble møtt med uforstand eller latterliggjøring.

I 1890-årene hadde Hamsum, Obstfelder og Munch tilhørt avantgarden i tidlig moderne modernisme. Modernisme ble nærmest avvist i Norge. Grunnene til dette er:

- Norsk kultur hadde opplevd en gullalder i 1870- og 1880-årene, og denne gullalderens realistiske romaner og figurative malerier satte en standard for for kunstens utvikling.

- Tidlig modernisme var ingen bred bevegelse, heller ikke i Europa og Amerika. I Norge var den svært liten.

- De norske romanforfatterne fant at en realistisk fortelleform og en tradisjonell uttrykksmåte nettop passet til det stoffet de hadde på hjertet. Det er først etter 2. Verdenskrig at modernismen for alvor begynner å gjøre seg bemerket her hjemme.

Front 14

Nevn noen norske lyrikere fra første del av 1900-tallet som likevel skriver modernistisk.

Back 14

- Kristofer Uppdal (1878-1961): oppholdt seg i Berlin fram til krigsutbruddet i 1914, og lyrikken hans bærer merke av inntrykk fra det utrolige Europa.

- Emil Boyson (1897-1979):

brukte ofte tradisjonell form, men da han sent i 1930-årene skal beskrive sin redsel for den tyske krigs- og propagandamaskinen, velger han et modernistisk uttrykk.

- Tarjai Vesaas (1897-1970):

som lyriker er han nok nesten utelukkende modernist, men i skuespill, romaner og noveller benytter han seg av både tradisjonell og modernistisk form. Eksempel: Det store spelet (1934).

- Rolf Jacobsen:

Ga ut 2 diktsamlinger i løoet av 1930-årene, "Jord og jern" (1933) og "Vimmel" (1935). Disse samlingene er svært viktige i norsk modernismens historie, fordi de i et modernistisk formspråk introduserer en rekke nye og tradisjonelle upoetiske motiver fra den moderne virkeligheten.

Front 15

Kapittel 3 Del 1

Forklar begrepet tradisjonalisme.

Back 15

Den realistiske tradisjonen lever videre, side om side med andre uttrykk i kulturen på 1900-tallet. Formen er det viktigste kjennetegnet på tradisjonalisme.

Front 16

Nevn noen kjennetegn ved begrepet realisme.

Back 16

Realisme bruler vi både om form og innhold i tekster. Ofte tatt ifra 1800-tallet, hvor forfatterne var svært samfunnskritiske.

Kjennetegn:

- et samfunnsengasjert innhold som skildrer samfunnsforhold og hvilke vilkår individer og grupper lever under på en så realistisk måte som mulig.

- formen, hvor kunst ønsker å gjenskape virkeligheten, i form av gjenkjennelig malerkunst eller roman fortalt på en tradisjonell måte, slik at vi som mottakere blir engasjert i innholdet.

Front 17

Hvilke nye massemedier fikk vi i den første halvdelen av 1900-tallet?

Back 17

I den første halvdelen av 1900-tallet opplevde menneskene en eksplosjonsartet utvikling av ny teknologi som biler, fly, film, radio og elektrisitet til opplysning og husholdning.

Massemedier: aviser, radio, ukeblader og filmforestilling.

Front 18

Hva kjennetegner nyrealismen fra de første tiårene av 1900-tallet?

Back 18

Romanen var en sjanger som passet for nyrealistene, og romanene var ofte anlagt som store episke fortellinger med bredt persongalleri og kronologisk handling over et langt tidsrom

Eksempel:

- Sigrid Undsets tre bind om "Kristin Lavransdatter".

- Olav Duuns seks bind om "Juvikfolke".

Front 19

Hva er dannelsesroman?

Back 19

En tradisjonell romantype, som følger en persons utvikling, hvordan personen blir "dannet" av omgivelser, opplevelser, reiser og møter med andre mennesker.

Front 20

Gi en karakteristikk av forfatterskapet til Sigrid Undset.

Back 20

Sigrid Undset (1882-1949):

en forfatter som behandler allmenneskelige og eksistensielle problemer. Hun skriver om kjærlighet, om å følge sine drømmer, om plikten og det moralske ansvaret som samfunnet og religionen pålegger menneskene.

Front 21

Hva slags miljø skildret forfatterne Johan Falkberget og Kristofer Uppdal?

Back 21

Johan Falkberg (1879-1967) skildrer det mangfoldige gruvemiljøet i sine mange romaner, noveller og andre slags fortellinger. Falkberg viser dyp respekt for alle de kvinner og menn som har bygd landet ved sitt arbeid.

Kristoffer Uppdal (1876-1961) skrev også om det mangfoldige gruvemiljøet, men skrev også om andre rallarer, arbeidere som bygde landet de første tiårene av 1900-tallet. Uppdals hovedverk er "Dansen gjennom skuggeheimen" (1911-1924).

Front 22

Hvilke tema behandles i "Medmenneske"?

Back 22

Olav Duun (1876-1939) sitt tok opp psykologiske og eksistensielle spørsmåøl, som kjærlighet, ondskap, offer og overlevelsesevne. Nettop slike spørsmål tar han opp i romanen "Medmenneske" (1929).

Front 23

Forklar kort hva debatten rundt Knut Hamsun har dreid seg om.

Back 23

Hamsuns støtte til Hitler og naziregimet førte til at mange vendte ham ryggen. Fremdeles diskuterer vi forholdet mellom de to sidene ved Hamsun: forfatteren og politikeren.

I 1949, da Hamsun var 90 år og var dømt for landssvik, ga han ut den selvbiografiske romanen "På gjengrodde stier".

Front 24

På hvilke måter brakte Ernest Hemingway noe nytt inn i litteraturen?

Back 24

Ernest Hemingway (1898-1961) brakte noe nytt inn i litteraturen: den journalistiske, konkrete stilen. "My aim is to put down on paper what I see and what I feel in the best and simplest way", uttalte han en gang. Følelser og sinnsstemninger blir ikke forklart; de vil leseren skjønne av handlingen.

Dette skriveidealet, der fortelleren skal vise fram, ikke forklare, er ofte formet som et slagord: "Show, don't tell".

Front 25

Nevn de viktigste stridsspørsmålene under kulturdebatten i 1930-årene.

Back 25

Mellomkrigstiden var en tid med sterke konfrontasjoner mellom konservative og radikale fronter. Kampen var hard mellom kommunistene på ytterst venstre fløy og den voksende nazismen på motsatt side. De radikale kommunistene samlet seg i organisasjonen "Mot Dag". Debatten har i ettertid fått navnet "kulturdebatten". Uenigheten dreide seg i hovedsak om politikk, moral og religion.

I mellomkrigstida ble det en ny interesse for barn og hvordan barndommen preger et menneske. Hele denne perioden var preget av interesse for psykologi, og mye av interessen skyldes Freud (1856-1939).

Front 26

Forklar hvilken posisjon Nordahl Grieg hadde i politikken og samfunnslivet i Norge.

Back 26

Nordahl Grieg (1902-1943) var em samfunnsengasjert forfatter og en ivrig tilhenger av kommunismen. Han var krigskorrespondent på repotasje da bobeflyet han var med i, ble skutt ned over berlin i 1943. Grieg skrev i mange sjangrer: romaner, drama, lyrikk, essay og artikler. Diktene til Grieg blir fremdeles lest, slik som motstandsdiktet "17 mai 1940" og "Til ungdommen".

Front 27

Gi en karakteristikk av Arnulf Øverland som somfunnsdebattant og som lyriker.

Back 27

I 1933 ble Arnulf Øverland tiltalt for blasfemi, gudsbespottelse. Bakgrunnen var foredraget "Kristendommen - den tiende landeplage", der han gikk til frontalangrep på kristendommen. Han hevdet blant annet at den strenge seksualmoralen i religion var skadelig for menneskene, og at kravet om å tro uten å stille spørsmål gjorde menneskene ufrie.

Øverland (1889-1965) ga ut diktsamlinger, noveller, drama, essay og artikler, og han var en av sin tids mest kjente deltakere i debatter om politikk, kunst, kristendom og samfunnsliv. Øverland sluttet seg først til kommunismen; senere ble han antikommunist. Under den andre verdenskrigen ble han arrestert og holdt fanget i blant annet konsentrasjonsleiren "Sachsenhausen" i Tyskland.

Front 28

Fortell en kort karakteristikk av disse tre forfatterne: Olaf Bull, Herman Wilenvey og Inger Hagerup.

Back 28

Olaf Bull (1883-1933): En mann som skrev med baktanken om eksistensielle spørsmål om livet, kjærligheten, evigheten og døden. Uroen og den harmonien som truer med å bryte sammen, slik vi ser i diktet "Metope".

Herman Wildenvey (1885-1959): En poetisk mann som skrev dikt som sprang av glede, glede over livet, ukompliserte dikt om forelskelser og andre livsbejaende temaer.

Inger Hagerup (1905-1985): ei kvinne som holdt fast ved kampen for kvinnene og motstanden mot nazismen. Hun skrev også dikt for barn, dikt som med sin blanding av munterhet og alvor har vært populær for flere generasjoner. Ellers helt andre tema knyttet til liv og samliv, ofte fra et tydelig kvinneperspektiv.