Use LEFT and RIGHT arrow keys to navigate between flashcards;
Use UP and DOWN arrow keys to flip the card;
H to show hint;
A reads text to speech;
74 Cards in this Set
- Front
- Back
|
Hva er de vanligste kornsortene i Norge? |
Hvete, rug, bygg og havre |
|
|
En blomst består av fire deler: |
Begerblad, kronblad, pollenbærer og fruktemner |
|
|
Blomsterplantene består av: |
rot, stengel, blad og blomst |
|
|
Fruktemne er plantens hunnlige formeringsorgan. Fruktemnet består av? |
Arr, griffel og fruktknute |
|
|
Hva er primærprodusenter? |
De grønne plantene |
|
|
Hva er en amfibie? |
Et dyr som kan leve i vann og på land |
|
|
Økologi |
Handler om hvordan organismer gjensidig påvirker hverandre og miljøet rundt seg. Betyr: læren om samspillet i naturen. |
|
|
Økosystem |
er et avgrenset naturområde hvor planter og dyr lever i avhengighet av hverandre og den livløse naturen som omgir den. For at det skal kalles økosystem må det inneholde abiotiske komponenter, og de biotiske komponentene produsenter, konsumenter og nedbrytere. eks: tjern, skog, fjellvidde. |
|
|
Produsenter i naturen: |
Planter (har fotosyntese) |
|
|
Konsumenter i naturen: |
= dyr(planteetere og kjøttetere) - dyr som lever direkte av planter=planteetere - dyr som lever av andre dyr=kjøttetere |
|
|
Næringskjede |
kan defineres som en vei for transport av organisk stoff og energi i økosystemet eks: * gran - ekorn - mår * gran - barkebille - flaggspett - hønsehauk * planteplankton - vannloppe - øyenstikker - gjedde - fiskeørn |
|
|
Alle funksjoner i kroppen blir styrt av --> |
nervesystemet |
|
|
Hvilke 6 koordinative egenskaper har vi? |
balanse rytme reaksjon romorientering tilpasset kraft øye- hånd- og øye- fot koordinasjon |
|
|
Nervesystemet deles inn i: |
- Sentralnervesystemet(hjernen og ryggmarg) - Perifere nervesystemet(nervene rundt i kroppen. 31 stk + 12 hjernenerver) |
|
|
Hjernen får informasjon om hva som skjer i og utenfor kroppen via ________ __________? |
Sansemotoriske nervebaner |
|
|
Berøringssansen er den ________sansen. |
taktile sansen |
|
|
Likevektssansen er den ________sansen |
vestubulære sansen |
|
|
Muskel- og leddsansen er den ________ sansene |
kinestetiske |
|
|
Hva er primærsansene? |
- Taktil, vestibulær og kinestetisk sans |
|
|
Hva er sekundærsansene? 4 stk |
- syn - hørsel - smak - lukt |
|
|
Hva er de "ytre" sansene? |
- berøring (taktil) - syn - hørsel - smak - lukt |
|
|
Hva er de "indre" sansene? 2 stk |
vestibulær- og kinestetiske sans. |
|
|
Motorisk læring: |
Når barnet gjennom vekst, modning og erfaring, eller miljøstimulert læring forandrer sin måte å bevege seg på, kaller vi det motorisk læring |
|
|
Nevn noen modningsbestemte bevegelser |
løfte hodet, rulle, krype, vugge med kroppen, krabbe, sitte, stå og gå. |
|
|
Hva er forskjellen på dvale og vintersøvn? |
- Arter som går i vinterdvale har redusert puls, stoffskifte, og åndedrett. Kroppstemperaturen kan gå ned mot 0 grader Celsius. I Norge gjelder dette piggsvin, bjørkemus og flaggermus. Ingen av dem kan vekkes. - Ved vintersøvn synker ikke kroppstemperatur på samme måte og de kan våkne hvis forstyrret. Grevling og bjørn er eksempler i Norge på dette, de "sover" gjennom vinteren, men har ikke ekte vinterdvale. |
|
|
Vintertilpasninger pattedyr |
Dyr møter mange utfordringer på vinterstid. Det kan være kulde, mangel på mat, mangel på vann og at det er vanskelig å komme seg fram i dyp snø. Forskjellige dyr møter disse utfordringer på forskjellige måter. - Noen hamstrer mat for å løse problemet med matmangel. Mange dyr og fugler gjemmer unna mat om høsten når det er overflod av frukt, bær og nøtter. Hver art bruker forskjellige deler av treet. Noen hamstrer sine frø langt opp mot toppen, mens andre arter lagrer dem lenger ned. På den måten konkurrerer ikke de forskjellige artene om maten. - Dyr kan også legge seg opp fettreserver om høsten. Fett fungerer både som isolasjon, slik at dyret ikke fryser, og som opplagsnæring til dager med lite mat. - Mange pattedyr får tykkere pels om vinteren. Dyr som er tilpasset vårt klima, har tykk pels og gjerne lengre bein enn dyr tilpassa andre klimatyper. - Andre måter å tilpasse pelsen er å skifte farge på pelsen. Å endre pelsfarge kan ha to fordeler. Dyr som er hvite mot hvit snø, blir vanskeligere å oppdage, de er kamuflert. Dette kan være en fordel både for rovdyr og byttedyr. I tillegg til kamuflasjen den hvite pelsen gir, er hulrommet inni hårene fylt med luft i stedet for pigmenter. Luft isolerer godt mot kulde. Under snøen er det steiner, gress og lyng som hindrer snøen i å legge seg helt ned til bakken. Det er også slik at varmen i bakken bidrar til å smelte noe av den nederste snøen slik at hulrommet blir større. I dette området er det lunt nok til at for eksempel gnagere, snegler, larver og liknende smådyr kan overleve. Siden snøen isolerer så godt og det kommer varme fra bakken, blir det aldri frost så lenge bakken er dekket med snø. Noen dyr går også i vintersøvn eller dvale. Det er forskjell på å gå i vintersøvn og å gå i dvale. De dyrene som går i hi, ligger og sover inne i hiet, men kan gjerne våkne og ta en tur om det er mildt nok. Bjørn og grevling er eksempler på det. De sover, men de ligger ikke i dvaletilstand. Forutsetningen for vintersøvn er at dyret har skaffet seg et solid fettlag i løpet av høsten som det kan tære på gjennom vinteren. Et dyr i dvaletilstand våkner ikke selv om det er litt urolig rundt. Forbrenningen settes ned til et minimum og kroppstemperaturen kan synke til noen få plussgrader. Store pattedyr som elg og rådyr endrer atferd ved å trekke til områder med mindre snø. Da blir det lettere å finne mat og lettere å komme seg fram i terrenget. Smågnagere kan søke sammen for å sove. Om de er mange som sover tett, mister de mindre varme til omgivelsene. Rein er et eksempel på et dyr som har noe vi kan sammenlikne med en varmeveksler i beina. Blodårene som går fra hjertet, ligger veldig tett sammen. Når varmt blod kommer fra kroppen og ut mot beina, vil varmen gå over til blodet som er på vei inn i kroppen og som er kaldere. På den måten taper de lite varme selv om de går med beina i kald snø. Fugler som lever i vann eller går rundt på kald is, har det samme varme-vekslingssystemet i beina. |
|
|
Hva er drivhuseffekt? |
- Drivhuseffekten funker som en dyne. Da varmen forsvinner fra deg forsvinner den ikke ut i verdensrommet, den blir holdt under dynen slik at denne dynen kan varme deg. - Gassene i atmosfæren virker på samme måte som glasset i et drivhus. Når solen skinner, øker temperaturen i drivhuset. Dette kommer av at solstrålene som inneholder varmeenergi har en kort bølgelengde som gjør at de kan passere glasset. Jord og vegetasjon blir oppvarmet av strålene og det reflekteres langbølget varmestråling som ikke slipper ut gjennom glasset. Varmen blir samlet i drivhuset. |
|
|
Hva er habitat? |
En arts hjemsted, der den lever. |
|
|
Hvordan foregår fotosyntesen? |
Det er grunnlaget for alt liv på jorda. Den prosessen som danner glukose. Lysenergi blir til kjemisk energi. Skjer bare hos planter som har klorofyll. |
|
|
Bærekraftig utvikling |
Bærekraftig utvikling handler om at mennesker som lever idag, får dekket sine grunnleggende behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners mulighet til å få dekket sine behov. |
|
|
Næringskjede |
En næringskjede er en modell som viser hvem som spiser hva i et økosystem. |
|
|
Hva er en refleks? |
Funksjoner og bevegelser som vi ikke bestemmer over selv kalles reflekser. Det er en automatisk reaksjon. |
|
|
hypotese |
en antakelse om hvordan du tror noe er/virker, som man ønsker å finne ut av. Blir enten bekreftet eller avkreftet. |
|
|
Motorisk utvikling |
Definisjon (Haga og Sigmundsson): ”(...) endring i motorisk atferd over tid” I denne sammenhengen kan vi se at motorisk utvikling betyr at barnet kan tilegne seg motoriske ferdigheter bare det blir modent nok eller klar for det – da kommer bevegelsene av seg selv. I begrepet utvikling, slik vi ser et, ligger det en passiv komponent som vi ikke ser i begrepet læring. |
|
|
Affordance |
Affordances referer til alle handlingsmuligheter som ligger latent i miljøet, og det henviser til alle elementer i et miljø eller et rom som inspirer til en aktivitet. Det vil si hvilken innbydelse eller invitasjon som ligger i miljøet/rommet. |
|
|
Balanse |
Balanse er en koordinativ ferdighet. Balanse er kroppens evne til å opprettholde likevekt, både når det skjer fysiologiske endringer i kroppen og hvis det skjer forandringer i det fysiske miljøet. Balanse er en svært sentral komponent i utførelsen av alle grunnleggende bevegelser. |
|
|
Barns steder / steder for barn |
Begrepet barns steder henspeiler på steder der kan gjøre det de ønsker på egne premisser. Dette er steder som appelerer til barnas fantasi , skapende evner. lek og bevegelse. Steder for barn er steder det institusjonaliserte samfunnet tilrettelegger for barn. Stedene er i stor grad basert på de voksnes forestillinger om hva som er utviklende og spennende for barna. |
|
|
Grovmotorikk og finmotorikk |
Begrepet grovmotorikk sikter til styring og kontroll av bevegelser som enten innbefatter hele kroppen eller store muskelgrupper som på sin side medfører relativt store bevegelsesutslag. Finmotorikk betegner styring og kontroll av bevegelser som bygger på aktivitet i små eller få muskelgrupper hvor det som regel stilles høye krav til presisjon og timing. Vanlige uttrykk for finmotorikken er hånd- og fingerkoordinasjon, øye-hånd-koordinasjon og øye-fot-koordinasjon. Men også koordinasjon av ansiktsmuskulaturen og språkmuskulaturen faller inn under her. Tegning, perling, puslespill osv. |
|
|
Taktil sans |
Berøringssansen. Nerveceller i hud og slimhinner registrerer ulike former for påvirkning som berøring, temperatur, trykk og overflatestruktur. Informasjon fra berøringssansen er av stor betydning for ubevisst å vite hvor de forskjellige kroppsdelene befinner seg (kroppsbevissthet). Berøring påvirker følelser, og sansen er derfor også viktig for våre psykiske opplevelser og reaksjonene våre. |
|
|
Kroppslig lek |
Defineres som fysisk aktivitet i lekende kontekst med energiforbruk godt over hvilenivå |
|
|
Det kompetente barnet |
Det dominerende bildet av barn i pedagogisk teori idag er det kompetente barnet. Barnet blir sett på som aktivt og meningsskapende med evner og muligheter til utvikling og læring. |
|
|
Holistisk syn på barn, lek og læring |
dette vil si at vi ser barnet som et selvstendig individ med kompetanse og evner til å delta aktivt i sin egen utvikling, lærings- og danningsprosess. |
|
|
Automatiserte bevegelser |
En automatisert bevegelse er bevegelser vi utfører uten at vi tenker på at vi gjør den, og som samtidig frigjør hjernekapasiteten til å gjøre og tenke på andre ting. Hvis du snakker til et barn som øver på å sykle, mister barnet lett oppmerksomheten og kan velte. Når det har lært seg å sykle, kan det prate og le, rekke ut armen og snu på hodet mens det fortsatt sykler. |
|
|
Rollelek |
er en lek der barna går inn i ulike roller. "late-som-leken" kan være en slik rollelek |
|
|
Konstruksjonsleker |
er leker der barna eksprimenterer med gjenstander, gjerne til å bygge med. |
|
|
Vilter lek |
Er betegnelsen på energisk kroppslig lek som bryting, tumling, sparking, jaging, fanging og lekeslossing. Gjerne voldsom, støyende og fysisk type lek. |
|
|
Regellek |
er leker der regler er sentrale og barna må forholde seg til reglene i leken |
|
|
Fysisk aktivitet |
Fysisk aktivitet kan defineres som: enhver kroppslig bevegelse som resulterer i vesentlig økning av energiforbruk over hvilenivå |
|
|
Øvelseslek (exercise play) |
handler om at barna feks leker for å bli bedre i bestemte ferdigheter |
|
|
Auditiv sans |
Hørselssansen. Ved hjelp av et stereolydbilde gir hørselen oss mulighet til å lokalisere, bestemme retning, kjenne igjen og assosiere ld. |
|
|
Sansemotorisk lek |
leker barn de første årene, og barna gjentar handlingen igjen og igjen fordi de liker aktiviteten, enten det er å føre en rangle til munnen, åle, krabbe eller gå. |
|
|
Vestibulær sans |
Likevektssansen. |
|
|
Arkimedes lov |
Loven om oppdrift sier at oppdriften (en kraft som virker oppover) er like stor som tyngden av væskemengden som fortrenges. Derfor vil ting som har lavere massetetthet enn vann, flyte i vannet, mens ting som har større massetetthet enn vannet, vil synke. |
|
|
Hva er amplitute? |
Lyd med lav/liten amplitude oppfatter vi som svak lyd Lyd med høy/stor amplitude, oppfatter vi som sterk lyd. |
|
|
Ferdighetslek |
mest intens i fire til fem års alder. grovmotoriske eller grunnleggende bevegelser i en lekende kontekst. ofte kraftfull - med stor styrke, men kan også foregå i rolige former. selv om leken i seg selv er målet, øver barnet ubevisst på å utvikle sine motoriske ferdigheter. (typiske bevegelsesmønstre er å gå, løpe, klarte, balansere, hobbe og krabbe). Ferdighetsleker påvirker i stor grad barns motoriske utvikling og læring. |
|
|
Motorikk |
Motorikk betegner ulike prosesser og funksjoner som har med styring og kontroll av kroppsholdning og bevegelse å gjøre. |
|
|
Kinestetisk sans |
Muskel- og leddsansen/bevegelsessansen. Saning av kroppens bevegelsestilstand er lokalisert til sanseorganer i muskler og sener, og til sanseorganer i leddkapsler og leddbånd. Det er således ikke en enkel sans, men flere sanseapparater. Sansen er helt avgjørende for vår ubevisste oppfatning av kroppsdelenes innbyrdes stillinger og bevegelser. |
|
|
Reaksjon |
Reaksjon er evnen til å kunne svare raskt med hensiktsmessige bevegelser på impulser fra hjernen som oppfatter via sanseorganene. Reaksjonsevnen omhandler hvor fort man reagerer på sanseinntrykkene, tiden som brukes på å utføre bevegelsen som kreves, og i hvilken grad man iverksetter hensiktsmessige bevegelser. Gjennom allsidig bevegelseserfaring vil barnets evne til å reagere med riktig bevegeslsesrespons bedres. |
|
|
Motorisk læring |
Schmidt definerer motorisk læring som: ”(...) et sett av prosesser knyttet til praksis eller erfaring som fører til relativt permanente forandringer i evnen til å utføre motoriske ferdigheter”Her ser vi at nettopp øvelse og praksis er sentralt. Forbedre sin motoriske kompetanse. Selve læringen i seg selv er ikke observerbar, men at læring har funnet sted ser vi når barnet for eksempel, fra å åle seg bortover gulvet kommer opp på alle fire og begynner å krabbe. Motorisk læring og motorisk utvikling blir beskrevet ganske likt; begge sier noe om en endring som forekommer over tid. Men denne endringen krever en aktiv handling som blir bedre med øvelse, uansett om vi snakker om utvikling eller læring. Begrepene utvikling og læring er relaterte begreper, og vi bruker disse begrepene om hverandre videre. |
|
|
Romorientering |
Romorientering omhandler evnen til å orientere seg i et miljø ved å bedømme avstand og retning samt beregne sin egen retning og hastighet i forhold til andre gjenstander og personer. Romorienteringsevnen bidrar til at barnet ikke kolliderer med gjenstander og personer rundt seg. |
|
|
Visuell sans |
Synssansen. Synet er viktig for hvordan vi forholder oss og beveger oss, både for vår egen del og med hensyn til omgivelsene. Det er av stor betydning for koordinasjonsegenskaper som romorientering, balanse, øye-hånd- og øye-fot-koordinasjon. |
|
|
Tilpasset kraft |
Tilpasset kraft omhandler evnen til å bedømme hvor mye kraft som er nødvendig for å utføre en bevegelsesoppgave. Dette er en vurdering som skjer ubevisst og er en grunnleggende ferdighet i alle bevegelser. Barnets evner til å tilpasse kraften i en bevegelsesoppgave oppøves kontinuerlig. Varierte miljø og nye bevegelsesoppgaver vil utvikle barnets evne til å tilpasse kraften i et bredt spekter av aktiviteter og bevegelsesoppgaver. |
|
|
Rødlistearter |
Truede arter står på Rødlisten, der de sorteres etter hvor stor fare det er for at de skal dø ut. De som er verst stilt er kritisk truede. Deretter følger sterk truede og sårbare arter. Rødlisten har også en kategori for nær truede arter. Arter som står på rødlisten kalles rødlistearter. |
|
|
Øye-hånd/øye-fotkoordinasjon |
Øye-hånd- og øye-fot-koordinasjon er evnen til å bruke visuell informasjon til å styre hånd- og fotbevegelser. Tegning, ballaktiviteter, perling, maling, klatring, ta imot eller alle aktiviteter som vil oppøve barnets evne til øye-hånd- og øye-fot-koordinasjon. |
|
|
Nøkkelhullsmerket |
Nøkkelhullet er et symbol som settes på emballasjen til ferdigpakkede matvarer, og som skal gjøre det lettere å velge sunnere mat i butikken. Det setter minimumskrav til innhold av kostfiber og maksimumsinnhold av fett, salt og sukker innenfor 25 matvaregrupper. |
|
|
Ø-merket |
Ø-merket er en garanti for at varen er produsert uten bruk av kunstgjødsel ogsprøytemidler, og at gården der mater en dyrket tilstreber å være mest muligselvforsynt med for og gjødsel. |
|
|
Hva må et måltid inneholde for å være fullverdige måltider ernæringsmessig? |
For at barna skal få til et sunt kosthold i barnehagen må de få i seg fullverdige måltider ernæringsmessig. For at måltidene skal være det må de settes sammen ut fra 3 grupper, gruppene: 1. Grovt brød, grove kornprodukter, poteter, ris, pasta og lignende. 2. Grønnsaker og frukt/bær 3. Fisk, sjømat, kjøtt. Ost, egg, erter, bønner, linser og lignende. |
|
|
Hvilke tiltak kan vi gjøre for å spise mer bærekraftig? |
- Spise kjøttfrie måltider (heller fisk enn kjøtt) - Spis lavere i næringskjeden - Spis opp - Spis økologisk - Spis sesongens mat - spis bærekraftig kjøtt - handle lokalt |
|
|
Didaktikk |
Didaktikk handler om den opplæring, oppdragelsen og sosialiseringen som skjer i utdanningsinstitusjoner (feks. skole og barnehage), med referanse til utdanningens pedagogiske mandag. |
|
|
Syn på barn |
Synet på barn har endret seg fra å oppfatte barnet som lite kompetent og uselvstendig, til å forstå barnet som et selvstendig individ med mulighet til å kommunisere og påvirke sin egen hverdag. Vi forstår barn som kompetente, aktive og selvstendige individer med egne muligheter og forutsetninger som må ivaretas og gis muligheter for videre utvikling. |
|
|
Rytme |
Begrepet rytme knyttes ofte til dans og bevegelse til musikk, men rytme er også nært knyttet til annen bevegelse. I aktiviteter hvor det er gjentakende veksling mellom spenning og avspenning i muskulaturen, oppfattes dette av muskel- og leddsansen som bevegelsesrytme. Avanserte bevegelsesoppgaver stiller store krav til god bevegelsesrytme. Når man ikke finner den riktige rytmen i en bevegelse, vil den virke usikker og usammenhengende. |
|
|
Risikofylt lek |
Sandseter definerer risikofylt lek som utfordrende og spennende lek, som innebærer risiko for at barnet kan skade seg hvis noe går galt. I vilter lek finner vi ofte stor grad av risiko. Risikofylt lek og spennende opplevelser er noe barna søker fordi det er deres måte å utforske seg selv og omgivelsene på. |
|
|
Kategorier for risikofylt lek |
Sandseters kategorierav risikofylt lek: - Lek i store høyder, med fare for å falle ned - Lek med stor fart, med fare for f.eks. Sammenstøt - Kamp- og slåssleker, med fare for å skade hverandre - Lek ved farlige steder, med fare for å falle på/ned/inni noe - Lek med farlige redskaper - Lek hvorbarn kan gå seg bort/bli borte 6 stk, høyde, fart, sloss, steder, redskaper, bli borte. |
|
|
Hvorfor har vi årstider? |
At vi har årstider, skyldes jordas bane og jordaksens vinkling mot sola. Jorda går i en ellipseformet bane rundt sola, og er nærmest sola når det er vinter i Norge. Når jorda går rundt sola, går den raskest i innersvingen, altså om vinteren. Det betyr at vinteren er kortere enn sommeren. Sommerhalvåret er 7-8 døgn lengre enn vinterhalvåret. (regn etter fra vårjevndøgn til høstjevndøgn og omvendt) Jordas akse står skrått i forhold til jordbaneplanet til sola. Halvparten av året blir det mest sol på den nordlige halvkule; resten av året er det mest sol på sørlige halvkule. Dette fører til at daglengdene varierer både på den nordlige og sørlige halvkule. Etter variasjonene mellom daglengden kan vi dele inn året i årstidene: vår, sommer, høst og vinter. Rekkefølgen er alltid den samme. Men på den sørlige halvkule har de sommer når vi har vinter i og høst når vi har vår. |
