Farmakoterapi

Front 1

Hvilke sykdom er risikofaktorer for stroke?

Back 1

Hyoertensjon, hyperlipidemi, diabetes, forkamsflimmer og andre hjertesykdommer, tidligere STROKE eller DRYPP, Kognitiv svikt

Front 2

Når skal hypertensjon behandles?

Back 2

160/100 - anbefall medikametell behandling

Hvis ikke livstilsforandringer ikke hjelper å få blodtrykkkontroll,
Blodtrykk skal alltid behandles hvis den er 180/110, eller 140/90 + organskade(venstrekammerhypertrofi eller nyreskade), 140/90 og 10års risk for død i kardivaskularsykdom mer enn 5% ifølge NORRISK.
130/80 ved diabetes.

Front 3

Hvordan behandles hypertensjon?

Back 3

Tiazider og ACE hemmer/angeotensin II reseptorblokker eller kalsiumblokkere - legemidlene ved behandling av ukomplisert hypertensjon.

B-blokkere kan gis etter at man har prøvd legemidlene over eller ikke tåler de.

Front 4

Hva er målverdier i primærprevensjon av hyperlipidemi?
Når skal man behandle?

Back 4

Totalkolesterol > 8, LDL > 6.

Ifølge NORRISK hvis man har mer enn 5% sjanse for død i kardiovæskularsykdom - kansje nok med livstillsforandring, hvis ikke - statinbehandling.
Har man under 5% dødelighetsrisk ifølge NORRISK - livsstilforandringer hvis ikke andre risikofaktorer er til stedet.
MÅLVARDIER - Totalkolesterol <5, LDL < 3.

Front 5

Hvordan settes sekundærprevensjon mot stroke?

Back 5

Livstillsforandring.
Antitrombotisk behandling - trombosytthemmere ved prevensjon etter stroke uten arterieflimmer - ASA 75mg + dypirridamol 200mg x 2. eller Clopidogrel 75mg.

Blodtrykksenkende behandling - Målverdi på blodtrykk 130/80.
Førstevalg ACE/Angeotensin reseptor antagonist. + tiazid.

Kalsiumantagonister (ved utilstrekkelig effekt).

Lipidsenkende behandling - statinbehandling - god profylakse. Alle bør settes på.

Front 6

Hva er hjerteflimmer?

Back 6

Hjerteflimmer, også forkammerflimmer innebærer at man har fort og uregelmessig hjertefrekvens >300 slag per min. Kvinner har 1 til 2 ganger høgere risk for tromboemboli.

Blodpumping fungerer i det tilfelle dårlig.

Går man lenge med hjerteflimmer, utvikler man hjertesvikt.

Også fare for hjerteemboli fordi forsinket flyt av blod gjennom hjertet.

Front 7

Hva er risiko for hjerteflimmer?

Back 7

Røking, alkohol, kaffe, stress, diabetes, hypertensjon, hjertesykdommer, Alder, Hypertyroidism, LEgemidler som antiarytmika, antidepressive, antibiotika.

Front 8

Hvordan forebygger man stroke ved hjerteflimmer?

Back 8

Risiko for stroke beregnes nytterisiko uti fra CHA2DS2_VASc - HAS-BLED(3eller mer - høy blødningsrisiko). 0 poeng - trenger ikke , 1 poeng eller mer - apixaban, Dagibatran, rivaroxaban eller warfarin.

1 poeng - lavere prioritet.
Ikke asa + klopidogrel.

HUSK DOSEUSTERING(Alder, nyrefunksjon, interaksjon mellom legemidlene)
Antiarrytmisk behandling: Kalsiumantagonist som diltiazem eller verapamil . Eller Adrenarg betablokker. HVILE PULS MÅLVERDI - 50-80.

Front 9

Hvilke sykdommer er under betegnelsen - koronarsykdommer?

Back 9

Stabil angina pektoris. (samme symptomer over legere tid)
Akutt koronar sykdom:

Ustabil angina pektoris, Hjerteinfarkt uten ST elevasjon NSTEMI, Hjerteinfarkt med ST elevasjon STEMI .

Front 10

Hvilke risikofaktorer har koronare sykdommer?

Back 10

Røking, Hyperlipidemi, diabetes, hypertensjon, dårlig kosthold, alder, psykisk stress, fedme.

Front 11

Hvordan behandler man stabil angina pektoris?
Hvilket mål har man ved behandling?

Back 11

Målet er å forminkse symptomer på Angina pektoris og forbedre prognosen.

Alle må gjerne forandre livsstil hvis det ikke er optimalt og kan gjøres.
Alle får forvirkende nitrat.

ASA 75 mg. (Forminsker sjanse for blodpropp)

B blokkere - forbedrer prognose og symptomer. Også forminsker sjanse for arytmi

Colesterolsenkende - statiner. Til og med ved normale verdier av lipider.

Dilatasjon av kar : ACE HEMMERE/ARB(Ved venstrekammer hypertrofi, hypertensjon eller ved diabetes), LANGTIDSVIRKENDE NITRATER(forbedrer symtomer, alternativ ved B blokkere intoleranse eller utilstrekkelig effekt), Kalsiumantagonister.(samme som ved langtidsvirkende nitrater)

Front 12

Hvordan behandles akutt koronar sykdom?

Back 12

Åpne årer med PCI eller trombolyse. + MONA

Videre behandling:
Ikke farmakologiske tiltak.
Korttidsvirkende nitrat.

ACA 75mg + ticagrelor/prasugrel/clopidogrel (Ikke mer enn 12 måneder kombinasjon)

Beta blokkere.

Kolesterolsenkende

Dilatasjon av kar - ACE hemmere/ARB - førstevalg. Langtidsvirkende nitarater eller kalsiumatagonister.

Front 13

Hvordan skjer hemostase?

Back 13

Vasokonstriksjon, Trombosyttagregasjon, koagulasjonskaskade - fibrinogen til fibrin.

Front 14

Aktivering av ADP reseptorer, hva fører det til?

Back 14

Aktivering av COX 1 og ytligere aktivering av trombocytter og GPIIIa reseptorer GPIIb som binner sammen trombocytter med fibrin i mellom.

Front 15

Hvilket antikoagulantia virker på hvilke deler i koagulasjonen?

Back 15

Clopidogrel, Prasugrel, ticagrelor - ADP reseptor antagonister.
Warfarin - stor del av koagulasjonskaskaden

Heparin .- også stor del a vkoagulasjonskaskaden

Apixaban, Rivaroxaban - FXa

Trombinhemmere - Dagibatran, Argatroban, Lepirudin.

Front 16

Beskriv klinisk inndeling av hjertesvikt?

Back 16

Hjertesvikt kan klassifiseres etter NYHA:

NYHA I: Hjertesvikt uten kliniske symptomer.

NYHA II: Hjertesviktsymtomer(dyspne, takykardi, tretthet) kun ved større fysiske andstrengelser.

NYHA III: Hjertesviktsymptoimer ved moderat fysisk anstrengelse som valig gange, vanlige daglige aktiviteter osv.

NYHA IV: Symptomene ved hvile og minimal aktivitet.

Front 17

Hva bør man monitorere ved hjertesvikt og eventulet bruk av legemidlene ved hjertesvikt?

Back 17

Man bør kontrollere nyrefunskjonen regelmessig.
Kalium og magnesiumverdier må også kontrolleres ved alvorlig svikt og bruk av diuretikum.

CRP, Hb, kreatinin, glukose, leverenzymer og thyroideaprøver.

Front 18

Hvilke symptomer har hjertesvikt?

Back 18

På grunn av væskeopphold:

Dispnø, ødem, leverstuvning, ascites

På grunn av redusert minuttvolum:

tretthetfølelse, redusert fysisk kapasitet

Front 19

Hvilke medikamenter brukes ved hjertesvikt?

Back 19

NYHA 1: ACE hemmer/ARB + vurder betablokker(særlig ved gjennomgått hjerteinfarkt.)

SLYNGEDIURETIKUM VED TEGN PÅ STUVNING ELLER VÆSKERETENSJON
FØLG MED HYPERKALEMI OG KREATININ.

NYHA 2 : ACE-hemmer/ACB + betablokker + slyngediuretikum lavdose, eventuelt øke.

FØLG MED HYPERKALEMI OG KREATININ.

Nyha 3-4: Ace hemmer, betablokker, diuretikum slynge/mb tiazid , digitalis, aldosteronantagonist(spirolakton).

Front 20

Hva er akutt nyresvikt og kronisk nyresykdom?

Back 20

Akutt nyresvikt - Plutselig nedgang i nyrefunksjon. I løpet av få dager blir nyrene ute av stand til å skille ut avfallstoffer og opprettholde væske og elektrolytt balansen.

Kronisk nyresvikt- Nyrefunksjon avtar gradvis i løpet av flere år. Kroppen i den tiden får bruke kompensasjonsmekanismer og symptomer komer snikende.

Front 21

Hva er gullstandard for å beregne GFR?

Back 21

Man injeserer stoff som utskylles bare i nyrer og måler plasmakonsentrasjon over tid. Inulin er gulstandard.

Front 22

Hva er formler for beragning av GFR og hvilke sider har de?

Back 22

Cochrofts gold:

((140-alder)*vekt(kg))/kreatinin*0,8. Gange alt med 0.85 hvis kvinne. Overestimerer GFR hos fete.

MDRD : 186*SCr^-1,154*alder^-0,203*0,743hvis kvinne*1,2 hvis afrikans.

Overestimerer GFR hos eldre.

Begge gir feil resultat ved avvik i % muskel masse. AVHENGIG AV DET; HUSK. Lite muskler - høyre GFR enn reel. Lite muskler - omvendt. Bruk da cystatin C.

Front 23

Hva indikerer nivåer av urinstoff?

Back 23

Økt ved: nyresvikt, høy proteinomsettning, katabolske tilstander inkl. prednisolon.

Lav ved: Malnutrisjon, leversykdom.

Front 24

Hva er risikofaktorer for kronisk nyresvikt?

Back 24

Diabetes, fedme, hypertensjon, røking, insulinresistens.

Front 25

Hvilke stadier har kronisk nyresvikt?

Back 25

Stadiet 1: Nyreskade med normal GFR. Over 90 i GFR.

Stadiet 2: Nyreskade med nedsatt GFR - GFR 60-89.

Stadiet 3: Moderat nedsatt GFR - 30-59-

Stadiet 4: Alvorlig nedsatt GFR - 15-29.

Stadiet 5: Nyresvikt GFR <15.