Psykiske Lidelser

Front 1

Positive Symptomer

Back 1

Symptomene som skaper realitetsbrist. Eks. hallusinasjoner.

Front 2

Negative Symptomer

Back 2

Tap av vanlig psykisk fungering. Eks. sosial tilbaketrekking

Front 3

Schizofreni

Back 3

Episodisk fremtredende symptomer som inkluderer hallusinasjoner, vrangforestillinger, tankeforstyrrelser, følelsesendringer og kognitive vansker.

Front 4

Schizotyp lidelse

Back 4

Vesentlig mindre tydelige symptomer enn schizofreni. Langvarig, underlig eller eksentrisk atferd.

Front 5

Vrangforestillingslidelse

Back 5

Enkeltstående, eller nært beslektede vrangforestillingsepisoder. Hallusinasjon er vanlig.

Front 6

Akutt forbigående psykose

Back 6

Akkutt psykose debut. Ofte etter en akutt påkjenning. Forsvinner oftest etter få uker.

Front 7

Indusert psykose

Back 7

Delt vrangforestilling, mellom minst 2 pers.

Front 8

Schizoaffektiv psykose

Back 8

Stemningslidelser og schizofreni opptrer i samme sykdomsperiode.

Front 9

Hallusinasjoner

Back 9

Sanseopplevelser uten ytre eller indre stimuli. For en hver sansemodalitet.

Front 10

Bisarre vrangforestillinger

Back 10

Vrangforestillinger som bryter med naturvitenskalig verdensbilde.

Front 11

Essensialistisk perspektiv

Back 11

Det at sykdommen eksisterer uavhengig vår klassifikasjon. Det er en gitt essens. Vannkopper skyldes f.eks et konkret virus. Dette perspektivet overføres til det psykologiske.

Front 12

Pragmatisk perspektiv

Back 12

Instrumentell måte å forstå psykisk lidelse. Diagnoser er nyttige fordi de hjelper oss innenfor flere områder.

Front 13

Sosial-konstruksjonistisk perspektiv

Back 13

Diagnoser er et sosialt konstrukt avhengig av kultur.

Front 14

Fellestrekk ved underliggende mentale mekanismer

Back 14

Psykiske lidelser er et resultat av kausale mekanismer, som interreagerer med hverandre.

Front 15

Egodyston

Back 15

Fremmed for selvet. Eks atferd tanker og følelser som oppføles som ''jeg fremmed'', som depressive symptomer.

Front 16

Egosynton

Back 16

Symptomer eller atferd som oppleves som en del av selvet, altså atferdstrekk.

Front 17

Komorbiditet

Back 17

Samsykdom, tilstedeværelse av flere sykdommer på samme tid.

Front 18

Skadelig dysfunksjon

Back 18

Skadelig for individet eller for andre. Trekk ikke lenger utfører funksjonen som de ble selektert for.

Front 19

Ambevalens

Back 19

Motstridende følelser, elelr holdninger på samme tid. Fremtredende i spiseforstyrrelser og rusproblemer.

Front 20

Atferdseksperiment

Back 20

Øvelse der man skal finne svar på feilaktige antagelser knyttet til angstlidelse. Viktig å droppe bruk av sikringsatferd under eksperimentet.

Front 21

Psykose

Back 21

Tilstand med realitetsbrist i fortolkning av omgivelser og tanker.

Front 22

Stemningslidelser

Back 22

Samlebetegnelse for tilstander hvor kjernen i disse omhandler en kvalitativ forandring i sinnstemning, som påvirker ens tanker, atferd og følelser.

Front 23

Dystymi

Back 23

Vedvarende depresjon som ikke tilfredstiller kriteriene for tilbakevendende depressiv lidelse. Minst 2 år. (Skjekk diagnosekriteriene)

Front 24

Depressiv episode

Back 24

Vedvart i over 2 uker. Ingen tidligere episoder som kan klassifiseres som bipolar lidelse, og organisk etiologi kan utelukkes.

Front 25

Hypomani

Back 25

Hevet eller irritabel stemningsleie i minimum 4 dager.

Front 26

Mani

Back 26

Oppstemthet, ekspansivt eller irritabelt stemningsleie i minst en uke, eller nødvendig innleggelse.

Front 27

Bipolar lidelse

Back 27

To eller flere episoder der stemningsleie og aktivitetsnivå har vært tydelig forstyrret.

Front 28

Somatoforme lidelser

Front 29

Dissosiativ lidelse

Front 30

Spiseforstyrrelse

Back 30

Overopptatthet av kropp, vekt og utseende. Knyttet til helsefarlig atferd.

Front 31

Insomni

Back 31

Ikke-søvn, eller søvnløshet.

Front 32

CBT-I

Back 32

Kognitiv atferdsterapi for insomni.

Front 33

Anorexi Nervosa

Back 33

Restriktiv type, vegring av ernæring. Binging type, varierer mellom spisevegring og overspising.

Front 34

Bulimia Nervosa

Back 34

Kombinasjon av overspising og renselse.

Front 35

Overspisningslidelse

Back 35

Overspising uten renselse.

Front 36

Generelle kriterier (personlighets forstyrrelse)

Back 36

Kriterier felles for alle personlighets forstyrrelser.

Front 37

Spesifikke Kriterier (Personlighets forstyrrelse)

Back 37

Kriterier som inngår i beskrivelse av den enkelte personlighetsforstyrrelse.

Front 38

Personlighetsforstyrrelse

Back 38

Psykisk forstyrrelse som har vært tilstede siden ungdomsår eller tidlig voksen alder. Egosynton lidelse, konstante avvikende personlighetstrekk.

Front 39

Kluster A

Back 39

De rare, eller eksentriske personlighetsforstyrrede. Psykotiske trekk.

Front 40

Kluster B

Back 40

Dramatiske, emosjonelle, ustabile, og impulsive.

Front 41

Kluster C

Back 41

De engstelige. Unnvikende, avhengig og tvangspreget.

Front 42

Skadelig bruk

Back 42

Bruksmønster hvor rusmiddel gir alvorlige psykologiske eller fysiske skader.

Front 43

Avhengighet

Back 43

3/6 kriterier på side 87. (Jeg er trøtt okei?)

Front 44

Disponerende forhold

Back 44

Forhold som gjør deg sårbar for en psykisk lidelse. Biologiske eller psyko-sosiale faktorer.

Front 45

Vedlikeholdende forhold

Back 45

Forholdende opprettholder en psykisk lidelse.

Front 46

Utløsende forhold

Back 46

Disponerende forhold kræsjer med livshendelser. Forhold som aktiverer en psykisk lidelse, ofte i henhold med stress.

Front 47

KAT

Back 47

Terapi som fokuserer på endring av identifisering og endring av uhensiktsmessige tankemønstre. Eksponeringsterapi er involvert her.

Front 48

Psykoedukasjon

Back 48

Gi pasienten kunnskap om deres lidelse/forstyrrelse.

Front 49

Integrativ behandlingstilnærming

Back 49

Behandling for spiseforstyrrelser som inkluderer både psykologisk og somatisk behandling.

Front 50

Psykisk lidelse

Back 50

Gjerne definert som avvik fra kulturelle og statistiske normer, eller som subjektivt ubehag, og en lidelse som fører til funksjonstap.

Front 51

Antidepressiva

Back 51

Selektive serotonin reopptakshemmere. Inhiberer reopptak av serotonin.

Front 52

Antipsykotika

Back 52

Påvirker dopaminerge systemet, motvirker et overaktivt dopaminerg systemet. Reduserer både positive og negative symptomer.

Front 53

Motiverende Interview

Back 53

Samtale som skal øke motivasjon til pasienten. Katalysator for andre terapiformer.

Front 54

Abstinenser

Back 54

Karakteristiske tegn og symptomer som oppstår når et stoff, som forårsaker fysisk avhengighet, brått blir redusert.

Front 55

Dyssosial personlighetsforstyrrelse

Back 55

Psykopater. Impulsive, sjarmerende, aggresive, empatimanglende.

Front 56

Histrionisk personlighetsforstyrrelse

Back 56

Dramatiske og teatralske.

Front 57

Schizoid personlighetsforstyrrelse

Back 57

Uttalt tendens til å trekke seg inn i seg selv. Bort fra den ytre verden. Ønsker ikke kontakt med andre, grunnet manglende interesse til omverden.

Front 58

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse

Back 58

Lever turbulente liv som i værste fall kan innta kaotisk preg.

Front 59

Narsissistisk personlighetsforstyrrelse

Back 59

Oppfatning at de er annerledes og bedre enn andre mennesker.

Front 60

Tvangspreget personlighetsforstyrrelse

Back 60

Perfeksjonist opptatt av å gjøre ting på den ''riktige'' måten-

Front 61

Unnvikende personlighetsforstyrrelse

Back 61

Overfølsomhet ovenfor andre menneskers følelser og meninger, og unnviker derfor andre mennesker.

Front 62

Avhengig personlighetsforstyrrelse

Back 62

Klamrer seg til andre mennesker i frykt for å ende opp alene.

Front 63

Sekundær depresjon

Back 63

Organisk betinget depresjon

Front 64

Paranoid personlighets forstyrrelse

Back 64

Overdreven mistenksomhet til andres motiv, uten at det foreligger noen grunn til å betvile.