Ortopedi / Traumatologi:

Front 1

1) ) De fleste knokkelsvulstene ermetastaser. Hvilke primærsvuster er hyppigst opphav til disse metastasene?

b)Hva er et osteosarkom?

Back 1

a) De fleste knokkelsvulster er metastaser.

Primærsvulstene somhyppigst er opphav til disse svulstene sitter ofte i mammae, prostata, thyreoidea, lunger ellernyrene.

b) Osteosarkom erbetegnelsen på en ondartet bindevevssvulst.

Front 2

1) Nevn sikre tegn på brudd.

Nevnusikre tegn på brudd.

Back 2

Sikre tegn på brudd:

· Unaturlig bevegelighet

· Åpent brudd

· Forkortet kroppsdel

Usikre tegn på brudd:

· Smerter

· Hevelse

· Nedsatt bevegelighet

Front 3

1) Hva menes med en ”greenstick”-fraktur?

Back 3

”Greenstick”-fraktur:

Bruddtype hos barn, somkommer av at bruddet likner på en myk grønn grein som brekker. Disse bruddeneer ganske stabile og trenger bare noen få ukers immobilisering.

Front 4

1) Hva menes med fettembolisyndrom? Hva erårsaken til dette?

Back 4

Fettembolisyndrom: tillukking av et blodkar av enpropp som består av store fettdråper. Årsak;ved brudd der det er skade på knokler kan det frigjøres fettholdig vev frabeinmargen som kan komme over i blodet.

Front 5

1) Hva er generelt målsetningen når manbehandler et brudd?

Back 5

Generelle behandligsprinsipper ved brudd:

Felles forbruddbehandling er at bruddendene måligge i ro i forhold til hverandre, det må være kontakt mellom bruddendene, og det må være god blodforsyning til bruddendene og vevet (musklene) omkring.

Front 6

1) Gjør rede for ulike måter å behandlebrudd på.

Back 6

Ulike måter å behandle et brudd på:

· Ytre stabilisering; brudd uten vesentlig feilstillingog som er noenlunde stabile, blir som regel behandlet konservativt (fra ytre).Det brukes gips, stabiliserende bandasjer(ortoser), korsett.

· Indre stabilisering; mange brudd må opereres for at enskal oppnå god nok stilling og stabilitet. Det gjøres da en osteosyntese.Aktuelle metoder er skruer eller stålpinner mellom bruddfragmentene, plate medskruer festet i beinet på begge sider av bruddet eller margnagler.

· Ekstern fiksasjon; stålpinner settes igjennom huden oginn i beinet ovenfor og nedenfor bruddet og festes til ett eller flere utvendigestålstag.

Front 7

1) Gjør rede for komplikasjoner ved brudd ogbruddbehandlingen.

Back 7

Komplikasjoner ved brudd og bruddbehandling:

· Trombose og Emboli; både selve bruddtraumet og det athele pasienten blir liggend i ro kan medføre risiko for trombosedannelse, idype vener i den skadde ekstremiteten, og generelt. Aktuelt å vurderetromboseprofylakse, legemidler og elastisk strømpe.

· Tilheling ifeilstilling; den vanligste komplikasjonen er at bruddet heles i feilstilling.

· Kar- og nerveskader;ved brerudd, både før og etter at de er stabilisert er det ekstremt viktig åkontrollere at blodsirkulasjonen og nervefunksjonen perifert for bruddet ernormal. Kontroll må skje hyppg de første 3-4 dagene etter bruddet. Ved karskadeer det alltid viktig å sjekke sirkulasjonen etter skade og etter behandling,skal pasienten unngå vevsskade må sirkulasjonen gjenopprettes innen få timer.Vær spesielt oppmerksom om pasienten har smerter, og dersom aktiv bevegeseavtar.

· Muskellosjeskader; de forskjelligemuskelgruppene ligger innpakket i kraftige bindevevshinner- fascier. Hvis detblir stor hevelse og blødning etter en skade (brudd) kan det bli så trangt innei disse muskellosjene at sirkulasjonen blir skadelidende.

· Manglende tilheling i brudd; noen ganger hender det at bruddikke gror sammen igjen; i stedet dannes det et falskt ledd- en psevdartrose. Det dannes bindevevistedenfor nytt bein over bruddspalten. Dette kan skje ved for mye bevegelse,fro dårlig blodsirkulasjon til området eller en infeksjon som har forstyrrettilhelingen.

· Infeksjoner; en fryktet komplikasjon ved åpent eller operertbrudd, da bruddet ikke gror. Infeksjon kan være vanskelig å behandle, og detkan oppstå kronisk beininfeksjon-osteomyelitt.

· Osteomyelitt: Infeksjoni bein, skiller mellom akutt og kronisk.

Front 8

1) Hvilke problemer kan oppstå vedgipsbehandling?

Hvordan kan disse forebygges?

Back 8

Gipsbehandling:

· Problemer og forebygging; særlig sirkulær gips kan føre tilsirkulasjonsskader dersom den legges på kort tid etter et brudd. Andre bandasjer kanogså være farlig om de legges på fra skadestedet og ikke lenger nede, foreksempel fra tær eller fingre, og forbi skadestedet. Og selv om det legges enlaske (som bare går delvis rundt) må den stabiliseres med en elastisk bandasjerundt. I tillegg er alle gipsbandasjer ganske stive. Derfor må alle bandasjer,uansett hvordan de er lagt, overvåkes nøye med tanke på sirkulasjoenssvikt.

Front 9

1) Hva skjer ved et kompartment-syndrom? Hvakan årsaken til dette være?

Back 9

Kompartmentsyndrom:

Når det oppstår hevelse iekstremitetene vil det økte trykket presse på muskelgruppene som ligger inni enbindevevshinne- fascier. Fordi trykket i venen er lavest vil ikke blodetstrømme tilbake og det vil oppstå en stuvning, muskulaturen har ingen evne tilå regenere ved å danne nye muskelceller og det dannes bare arrvev som ikke harmusklenes funksjon. Derfor ser vi ofte varige nerveskader i tillegg til storemuskelnekroser etter et kompartmentsyndrom.

Front 10

1) Ved akutt skade av et leddbånd (ligament)i ankelen, er det anbefalt å gi førstehjelp etter (R)ICE-prinsippet.

Hva stårbokstavene for?

Hva er begrunnelse for å gjøre dette?

Back 10

Førstehjelp etter «R(ICE)- prinsippet», ved skade avligament(leddbånd) i ankelen:

Rest; ved fysisk anstrengelse øker blodomløpet- sørg for at denskadde foten hviler.

Ice; å putte is påskadestedet lindrer smerter, men vil senke blodomløpet med opp til 50% innen 30minutter.

Compression; kompresjon på skadestedet hindreropp til 95% av blødningen.

Elevation; hev skadestedet mest mulig, minst 30 cm, dette harogså til hensikt å stoppe blødningen til skadestedet.

Hvile- Is- Kompresjon- Høyde. Dette gjøres for å senkeblodtilførselen til skadestedet og å forhindre hevelse.

Front 11

1) Hva er hallux valgus? Hvordan behandles dette?

Back 11

Hallusvalgus:

Fotlidelse det stortåen peker mot deandre tærne eller legger seg over disse. Det har vært antatt at dårlig fottøyog trange sko kan være årsaken, men det kan også være medfødt.

Behandling; består i å finne bedrefottøy, eller om lidelsen er veldig plagsom kan den korrigeres kirurgisk.

Front 12

1) Hva er hammertå (digitus malleus)? Hvordan behandles dette?

Back 12

Hammertå(digitus malleus):

Bøyd tå, en smertefull fotlidelse dertåen inntar en hammerstilling ved at det innerste leddet er bøyd oppover og detytterste er bøyd nedover. Dermed blir det trykk over det midterste leddet.

Behandling; ofte må dette opereres,men riktig fottøy er det viktigste.

Front 13

1) Hva er skoliose?Hva kan årsakene til dette være?

Back 13

Skoliose,og årsak:

Dette er en sideveis, nesten alltidS-formet krumming av ryggen. De viktigste skoliosene er medfødte (kongenitale)og de idiopatiske ( de som oppstår uten kjent årsak) som rammer flest jenter i10-14 års alderen. En skoliose er en strukturell ryggskjevhet. I tillegg tilsidekrummingen skjer set også en rotasjon av virvler. Det kan være aktuelt åbehandle det med spesialkorsett eller med operasjon.

Front 14

1) Nevn en vanlig årsak til ruptur avakillessenen.

Hvordanbehandles akillesseneruptur?

Back 14

Akillesruptur,og årsak:

Akillessenen er kroppens kraftigstesene, men ved kraftig muskelkontraksjon kan den rives over. Årsak kan være atpasienten har løpt fort eller spilt fotball/tennis. Middelaldrende er utsattfordi akillessenen taper sin kraft ved høyere alder.

Behandling; går enten ut på å sy deto seneendene sammen igjen, og deretter gå med gips eller skinne, eller bare ågipse.

Front 15

1) Hvordan behandles fraktur av clavicula(kragebensbrudd)?

Back 15

Claviculafraktur (kragebeinsbrudd):

forekommer hyppig, vanligst i midtredel, ofte store feilstillinger ved at bruddendene ligger ved siden avhverandre.

Behandling; konservativ behandlingmed 8-tallsbandasje som lindrer smerter. Brudd som ligger nær scapula eller omen beinende truer med å perforere huden trenger ofte opertivt inngrep medplater eller skruer. Eller ved stor feilstilling.

Front 16

1) Gjør kort rede for årsaker, symptomer ogbehandling ved humerusfraktur.

Back 16

Humerusfractur(overarmsbrudd):

· Årsak; ofte eldre medosteoperose som er utsatt. Kan komme av fall på eller hardt støt mot skulderen.

· Symptomer; skade på n.radialisvanlig, men oftest forbigående.

· Behandling; oftest konservativbehandling. Ved brudd i meta- eller epifysen er nær skulderbladet er tidligbevegelses trening viktig. Operativt inngrep ofte vanskelig, me brukes i noentilfeller, ofte varige men etter et slikt brudd.

Front 17

1) Gjør kort rede for årsaker, symptomer ogbehandling ved distal radiusfraktur (brudd i nedre del av spolebeinet).

Back 17

Distaleradiusfractur (brudd i nedre del av spolebeinet):

Ses hos barn og eldre kvinner over 55pga osteoperose.

· Årsak;. Skjer ofte ved fallfremover og ved at en tar seg for med hånden.

· Symptomer; hvis det erfeilstilling i et slikt brudd vil ofte hånden få en synlig akseknekk bakover.Smerter, hevelse og redusert bevegelse.

· Behandling; operativ reponeringanbefales, og intern fiksering ved vesentlig feilstilling.

Front 18

1) Gjør rede for årsaker, symptomer ogbehandling av fractura colli femoris.

Hvordanbehandles en pertrokantær femurfraktur?

Hvilkekomplikasjoner er man redd for ved operasjoner på grunn av proksimalefemurfrakturer?

Back 18

Fracturcolli femoris:

Nest hyppigste brudd i norge(9000-10000 årlig

· Årsak; ). De fleste brudd somsitter i selve lårhalsen er typiske osteoporosebrudd.

· Symptomer; ved undersøkelse erofte beinet utadrotert og forkortet. Smerter, pasienten klarer ikke å trå påbeinet eller bøye hoften.

· Behandling; pga at blodforsyningengår igjennom leddhodet blir den ofte skadelidende og det gjøres vanligvis enutskiftening av hele leddhodet sammen med oparsjonen- en hemiprotese. Om det eret brudd uten feilstilling anbefales osteosyntese- operativt inngrep derleddendene fikseres til hverandre ved plater, skruer eller nagler.

· Pertrokantær femurfractur; behandles medosteosyntese; der leddendene fikseres operativt til hverander ved plater,skruer eller nagler.

· Komplikasjoner vedproksimale femurfracturer; dette er ofte brudd hos pasienter med osteoporose, og i etet veldig osteoperotisk beinvev er det vanskelig å finne godt nok bein å skrui, og pga treg, manglende tilheling.

Front 19

1) Hvilken komplikasjon er man spesielt reddfor ved brudd i femurskaftet?

Back 19

Fryktedekomplikasjoner ved femurfracturer:

Hos pasienter med hofteprotese kandet føre til en stresskonsentrasjon ved protesespissen som kan føre til brudd.

Hos yngre pasienter er dette oftehøyenergiskader; med store skader på bløtvev og hevelse.

Ødeleggeslese avomkringliggende muskulatur. Og blodtap på mer enn 1 liter er normalt, disse pasientene må observeres forblodtrykksfall og sjokk!

Front 20

1) Hvilke knokler og knokkeldeler kan væreberørt ved et ankelbrudd?

Erbrudd i ankel hyppig forekommende?

Hvordan behandles ankelbrudd?

Back 20

Ankelbrudd:

Ved et ankellbrudd kan oppstå i ytreankelknoke (melleolus lateralis) og inder ankelknoke (malleolus medialis), ileddbåndforbindelsen mellom leggbein og skinnebein kan også skades, ogleddbrusken i ankelleddet. En annen bruddtype er kompresjonsbrudd, somforekommer ved fall direkte på foten, da vil vristen bli presset opp i gaffelentil keggbeinet og skinnebeinet, og leddflaten nederst på skinnebeinet trykkesinn.

Hyppighet av denne bruddtypen?

Behandling av ankelbrudd: er ankelleddet ute avstilling er det påkrevd med operasjon, men ellers er vanlig behandlig gips i 6uker.

Front 21

1) Hvilket ligament og hvilket korsbånd erhyppigst involvert ved en skade i kneet?

Beskriv skademekanismen.

Hvilke symptomer er vanlige?

Hvordan behandles slike skader?

Back 21

Ligamentog korsbånd som hyppigst er involvert ved skade i kneet:

De 4 viktigste ligamentene som liggerrundt kneet er mediale ( innsiden) og distale (utsiden) sideligament, og fremreog bakre korsbånd som begge ligger inne i kneet. Alle disse 4 er ganske ofteutsatt for skade.

· Skademekanismen; skade på sideligamentene vil ofte tilhelesspontant, fordi det sjelden er store avstander mellom overrevne fiber iligamentene. Skade på korsbånd medfører at det oppstår en «fremre instabilitet»i kneet.

· Symptomer; ved korbåndskade kan leggenved undersøkelse trekkes fremover i forhold til låret på en unormal måte. itillegg kan det oppstå en unormal rotasjonsbevegelse.

· Behandling;noen avsideligamentskadene må også opereres. Og halvparten av pasientene vedkorsbåndskade vil klare seg uten fremre korsbånd, ellers operasjon, men medlang rehabiliteringstid.

Front 22

1) Hvilke symptomer er vanlige vedmeniskskader?

Hvordanbehandles en meniskskade?

Back 22

Symptomerved meniskskade:

Avgjørende om det er i meniskens ytre del (rød sone), der det ergod blodforsyning. Eller i meniskensindre del (hvit sone), hvor det ikke er blodforsyning.

Fører som oftest til at kneet hovnerkraftig opp i løpet av de første 6 timene, smerter og redusert bevegeliget.Løse deler av menisken kan føre til at kneet låser seg.

Behandling; skade i ytre delopereres ved artroskopi og den skadde delen syes på plass, og ved skader iindre del, fjernes den skadde delen.