Use LEFT and RIGHT arrow keys to navigate between flashcards;
Use UP and DOWN arrow keys to flip the card;
H to show hint;
A reads text to speech;
27 Cards in this Set
- Front
- Back
|
Hva er de 6 næringsstoffene i mat? |
-Karbohydrater -Proteiner -Fett -Vitamin -Mineraler -Vann |
|
|
Hva er det med karbohydrater? |
Er den viktigste kilden til energi for norske. Karbohydrater bør være 45-60% av inntaket ditt. Karbohydrater er bygd opp av karbon, hydrogen og oksygen. Karbohydrater er nødvendig for hjernen og nervesystemet. Kilder: grove kornvarer, grønnsaker, frukt |
|
|
Hva er de 3 forskjellige typene Karbohydrater? |
Du har sukker og stivelse som er lett fordøyelig og har masse energi. Og du har kostfiber som har mindre energi men er bra for fordøyelsen. Fiber minsker sannsynlighet for overvekt, diabetes, kreft og kars- og hjertesykdommer |
|
|
Proteiner |
Proteiner er kroppens byggeklosser og består av aminosyrer. Det er 20 aminosyrer og et protein kan bestå alt fra 10-70 000 aminosyrer. Protein bygger og reparerer celler og vev. Man skal spise ca. 1g protein per kg. 10-20% av inntak skal være protein. Kilder: fisk, kjøtt, bønner og egg |
|
|
Fett |
Fett gir mest energi. Fett er viktig for hormoner, hjelper celler og transporterer fl vit. Det er 3/4 typer fett. Mettet fett har enkelbindinger. MF holder seg fast. For mye kan føre til hjerte- og karsykdommer. Maks 10% av diet. Kildet: Snacks, meierioprod Umettet fett får ned kolesterol nivået. Du har Enumettet fett som har en dobbektbinding og Flerumettet fett som har 2+ dobbeltbindinger. Kilder: Fisk(laks), nøtter og oljer. Kroppen kan ikke lage omega 3 og 6. |
|
|
Vitaminer |
Det finnes 2 typer vitaminer vannløselige og fettløselige. Vitaminer har forskjellige jobber. De bygger opp og vedlikeholder muskler, skjelett og hud. Kroppen kan ikke lage de selv. |
|
|
Vannløselige vitaminer |
De lagres ikke i kroppen. De kan skilles ut fordi de brytes ned i vann. B-vit: Får enzymsystemer (et lite protein) til å funke. Er flere typer og finnes i fleste matvarer men spes i melk og egg C-vit: Er en antioksidant. Øker inntak av jern i tarmene. Anbefalt dose er 75mg daglig for voksne. |
|
|
A-vitamin |
Lagres i kroppen og brytes ned av fett. A-vit: Har to former, retinol (animalske varer) og betakaroten (grønnsaker). Hjelper syn og veks og bendannelse. Anbefalt dose er 700RE(f) og 900RE(m) |
|
|
D-vitamin |
Lagres i kroppen og brytes ned av fett. D-vit: Styrker skjeletter og tenner. Anbefalt dose er 7,5 (u-ting)g. Kilder er fet fisk, tran og sol |
|
|
E-vit |
Lagres i kroppen og brytes ned av fett. Er en antioksidant og beskytter membranen til cellene. Kilder er meste matvarer men spes nøtter og smør |
|
|
K-vit |
Lagres i kroppen og brytes ned av fett. Koagulerer blod ved sår og skader. Kilder er bladgrønnsaker og bakterier itarm |
|
|
Mineral |
Er uorganiske stoffer. Kroppen kan ikke lage de. Sporstoffer er mineraler vi trenger lite av. |
|
|
Kalsium |
Kalsium (Ca): Er 99% i skjelett og tenner. Den styrker skjelett og tenner. Den er en mineral og anbefalt dose er 900mg (14-17) 800mg(18-75). Kilder er meieriprodukt |
|
|
Jern |
Jern transporterer oksygen rundt i kroppen. Jern er en sporstoff og anbefalt dose er 15mg(14-60 kvinner) og 9mg (18-75 menn). Kilder er kjøtt og bønner. |
|
|
Vann |
Vann gjør mye for kroppen som f.eks passe på at vi ikke dehydrerer, frakter vit og min rundt i kropp og regulerer kroppstemperatur. 2-3l er vanlig inntak. |
|
|
Gjær |
Gjær er en encellet sopp som omdanner blant annet sukker til karbondioksid og alkohol. Karbondioksiden gjør at deigen hever ordentlig |
|
|
Gjærdeig |
Det er 3 typer gjærdeig. Fin, grov og søt. Man varmer først opp væsken og blander ut (fersk) gjær. Man blander så alt det tørre (mel, salt og eventuelt tørrgjær) før man blander inn det våte. |
|
|
Korn |
Korn er blitt dyrket i 12000år. I Norge bare 4500år. Korn består av skall, kjerne og kime. Har mye karbohydrater, fiber og litt fett. |
|
|
Bygg |
Bygg er dyrket i 4500år i norge. Bygg brukes mest til dyrefôr. Bygg modnes raskest. |
|
|
Hvete |
Hvete er dyrket 4000år i Norge. Brukes mest til mat. Trenger varmere klima enn de andre sortene. Har høyt gluten innhold. |
|
|
Havre |
Havre er dyrket 2500år i Norge. Brukes mest til dyrefôr. Tåler dårligere klima. Bra med fiber og sunt fett |
|
|
Rug |
Rug er dyrket i 1500år i Norge. Brukes mest til dyrefôr. (rugbrød og knekkebrød). Er kornet som er dyrket kortest i Norge. |
|
|
Spelt |
Spelt er en type hvete. Dyrket i 4500år i norge. Brukes BARE til mat. Kan erstatte hvete, men tåler mindre elting. Inneholde dobbelt så mye jern enn de andre sortene. |
|
|
Gluten |
Gluten er et protein som gjør at deigen holder på gassen igjan heve seg. Hvete, bygg, rug og spelt hat gluten |
|
|
Meltyper |
Siktet >Lages av kjernen i kornet >Lages av enten hvete, spelt eller rug Samnalt >Finnes både grov og fin >Bruker både skall og kjerne >Inneholder mer næring enn siktet Helkorn >Hele kornet benyttes >Bare delvis knust/kvernt Kli >Lages av bare skallet >Utrolig fiberrikt |
|
|
Matallergi |
Ved matallergi reager immunforsvaret på et/flere protein i maten. Det trengs små mengder for reaksjon. Kan være ekstrem |
|
|
Matintoleranse |
Kroppen reagerer uten immunforsvaret på et/flere protein. Man kan spise mer enn ved allergi og reaksjonene er ikke like sterke. |
