Kap 7 Dna, Gener

Front 1

Det ene stigebenet i et DNAmolekyl har følgende baserekkefølge: AATGCGCTTACGGTT. Hva blir rekkefølgen på det andre stigebenet?

Back 1

A-T og G-C. TTACGCAATGCCAA

Front 2

Forklar hvordan DNA er bygget opp

Back 2

Deoksyribonukleinsyre er bygget opp av to stigeben som består av sukkeret deoksyribose og en fosfatgruppe. I midten er ett nitrogenbasepar. Adenin, Tymin, Cytosin, Guanin. A-T danner par og C-G danner par. To hydrogenbindinger mellom AT og tre hydrogenbindinger mellom GC

Front 3

Tegn en DNAstige med 9 trinn og marker triplettene denne består av

Back 3

CGGCTA-GCATTA-CGTACG

Front 4

Hva er et kodon? Hva er antikodon?

Back 4

Kodon er en triplett (tre trinn på den ene siden av stigen) i DNA og mRNA, antikodon er triplett i tRNA

Front 5

Forklar nitrogenbaser og hydrogenbinding

Back 5

4 Nitrogenbaser i DNA: Adenin, Tymin, Cytosin, Guanin. A danner par med T, C med G. Hydrogenbindinger (bundet med to elektronegative atomer) er svakere enn vanlige elektronbindinger. Dette er viktig for at DNA kan splitte seg i to og kopiere seg.

Front 6

Hva er den genetiske koden?

Back 6

Til hver triplett i et gen hører en bestemt aminosyre. Et gen inneholder altså info om hvordan aminosyrer skal koples sammen til et protein. Dette er den genetiske koden

Front 7

Forklar proteinsyntesen

Back 7

DNA splittes opp av RNA-polymerase, polymerasen finner startkoden og kopierer fra her (frie baser tiltrekkes, derfor blir det speilvendt) og danner mRNA. mRNA glir ut av kjernen til et ribosom som består av to proteinpartikler (rRNA) som leser av koden og de riktige aminosyrene blir hentet og koplet sammen av tRNA. På tRNA har vi antikodon istedefor kodon, og dette sørger for at de rette blir koplet sammen. Et kodon gir beskjed om hvor aminosyren begynner og ett om hvor det slutter

Front 8

Hvis DNA har nitrogenbasene TACGACCTGAAGTTA, hva blir basesammensetningen i mRNA?

Back 8

AUGCUGGACUUCAAU

Front 9

Forklar likheter og forskjeller på DNA og mRNA

Back 9

Begge har stigeben med sukker og fosfatgrupper, men mRNA har bare ett stigeben og har ribose som sukker istedefor deoxyribose. mRNA har Uracil istedefor Tymin

Front 10

Hva er tRNA og hvilken funksjon har det?

Back 10

tRNA, transport-RNA transporterer aminosyrer og kopler de sammen på ribosomet

Front 11

Hva er rRNA og hva er dets funksjoner?

Back 11

rRNA er på ribosomet og leser av mRNA

Front 12

Forklar hva som skjer fra ribosomet leser av mRNA til et protein er dannet

Back 12

Ribosomet gjenkjenner aminosyrene ved hjelp av tRNA som frakter dem. I den ene enden av tRNA er et antikodon, og den andre er aminosyren. Aminosyrene koples sammen til et protein.

Front 13

Hva koder tripletten AUG for?

Back 13

Begynnelse på en proteinkjede

Front 14

Genene koder for dannelse av proteiner, men et individ består av mange andre byggesteiner enn proteiner, forklar dette

Back 14

Alle forbindelser bygges opp og brytes ned i en rekke forskjellige kjemiske reaksjoner som blir styrt av en gruppe proteiner, enzymer.

Front 15

Hvordan er sammenhengen mellom gener og kromosomer?

Back 15

Gener er deler av DNAtråder/molekyler. Vi har 46 tråder i hver celle som er viklet opp på proteiner, dette er et kromosom. DNAet blir viklet opp slik før cellene skal dele seg

Front 16

Hva er et kromoson?

Back 16

Et kromosom er et protein med DNAtråder viklet rundt seg. Vi har 46.

Front 17

Hvilken funksjon har genet SRY og hvor finner vi dette?

Back 17

SRY er den kjønnsbestemmende delen av Y-kromosomet. Her blir testosteron produsert og fosteret får testikler.

Front 18

Forklar morcelle/dattercelle, vanlig celledeling og reduksjonsdeling

Back 18

Morcelle gir opphav til dattercelle. Vanlig celledelig, MITOSE: Morcellen gir opphav til to identiske datterceller. Cellen deler seg og blir til to, fire åtte osv. Det blir laget en kopi av hvert stigeben i DNA, og ett nytt og ett gammelt stigeben blir puttet sammen. Reduksjonsdeling, MEIOSE: celledeling ved dannelse av kjønnsceller. Sæd/eggceller har bare halvparten av kromosomene, 23. Det er tilfeldig hvilken utgave av kromosomet cellen får.

Front 19

Hvilke fordeler og ulemper er det med kjønnet formering og ukjønnet formering?

Back 19

Ved meiose får vi celler som er genetisk ulikt foreldrene, dette gjør at de kan tilpasse seg til forandringer i miljøet raskere. Ved mitose får vi kloner av morcellen, dette kan bringe videre ønskede tilpasninger til miljøet men også sakte ned tilpasningsprosessen

Front 20

Forklar hvorfor søsken kan bli så forskjellige selv om de har samme genetiske opphav

Back 20

Det er tilfeldig hvilke kromosomer man får av far/mor og miljøet kan skru gener av og på

Front 21

Hva er et dominant gen og et recessivt gen? Gi et eksempel

Back 21

Et dominant gen dominerer over det recessive genet. F.eks. Svart pelsfarge i rotter er dominant, hvit recessivt.

Front 22

Hva er et allel? Gi eksempel

Back 22

Et allel er utgaver av gener. F.eks. Svart og hvit pelsfarge hos rotter er to alleler

Front 23

Forklar genotype og fenotype, gi eksempel

Back 23

Genkombinasjonen er genotype og hvordan genene kommer til utrykk er fenotypen. F.eks. Pelsfarge i rotter. Genotype ss (hvit) og Ss (svart) gir 50% sjangse for svart/hvit pels. Pelsfargen er fenotypen

Front 24

Forklar haploide og diploide celler

Back 24

Haploid : halvparten av kromosomene (kjønnsceller). Diploid: parvise kromosomer (kroppsceller)

Front 25

Hva vil det si at et individ er heterozygot eller homozygot for en egenskap?

Back 25

Genkombinasjonenne SS, ss er homozygot, Ss, sS er heterozygot

Front 26

Gi eksempler på gener hos mennesket som er dominant og gener som er recessive

Back 26

Genet for å rulle tungen er dominant, fargeblindhet er recessivt og ligger på X-kromosomet. (Større sjanse for gutter å være fargeblinde)

Front 27

Nevn to egenskaper som er påvirket av miljøet, og som ikke er varige

Back 27

Solbrunhet, muskelsvakhet

Front 28

Nevn to egenskaper som er påvirket av miljøet, og som er varige

Back 28

Rynker, pigmentflekker

Front 29

Hva er en mutasjon?

Back 29

En mutasjon er en forandring på DNA som kan oppstå ved feil på kopiering, ytre faktorer som farlige kjemikalier og stråling.

Front 30

Hvilke konsekvenser kan mutasjoner ha i kroppen?

Back 30

Det kan føre til endring i ett gen, i større deler av kromosomet eller en endring i antall kromosomer. Sykdommer med endret kromosomtall: Downs syndrom, turners sykdom. Mutasjoner kan også være positive og gi opphav til et gen som gir organismen større sjangse for å overleve.

Front 31

Hva er forskjellen på genmutasjoner og kromosommutasjoner?

Back 31

Genmutasjoner kan skje når som helst, mens kromosommutasjoner skjer ved celledeling.

Front 32

Hva er en genetisk sykdom? Gi noen eksempler

Back 32

Sykdommer som skyldes endringer i arveanleggene. Genetiske sykdommer: alzheimers, grønn stær, type 1 diabetes.

Front 33

Hva er epigenetikk?

Back 33

Epigenetikk er studiet av endringer i genene som skyldes miljø og ikke endringer i baserekkefølgen i DNA

Front 34

Hvordan kan miljøbetingede endringer overføres til neste generasjon? Er disse endringene varige?

Back 34

Epigenetiske påvirkninger blir ikke bare overført fra celle til celle i mitose men også meiose, dermed kan de bli overført til neste generasjon. Endringene er varige for individet men ikke nødvendigvis dets avkom.