3. Sem Histoquiz

Front 1

Back 1

består av nervefibrer, schwannske celler og bindevev, i tillegg finner vi kar. Det er forskjellig antall nervefibrer i ulike perifere nerver, fra noen få hundre til flere hundretusen

Front 2

Ytterste bindevevet - funksjon?

Back 2

Epinevrium - Beskytter og støtter de spinkle nervefibrene

Front 3

Hvilke tre grupper deles nervefibre inn i? Hvilke er tynnest?

Back 3

Tykke og tynne myeliniserte Umyeliniserte (tynneste)

Front 4

Støtteceller i PNS. funksjon

Back 4

Satelittceller/kappeceller (støtter pseudounipolare celler) swannske celler (støtter selve aksonet?) Næring myelinisering

Front 5

Hva kalles den epitellignende bindevevskappen rundt en fasikkel? Funksjon?

Back 5

Perinevriet. Diffusjonsbarriere for å opprettholde et stabilt miljø som er optimalt for aksonenes ledningsevne.

Front 6

Hva er felles navnet for alle elementene i en fasikkel? Hva består en nerve-fasikkel av?

Back 6

Kalles ENDOnevriet Fasikkel innholder: Aksoner (alle typer nerverøtter) Swannske celler, kappillærer med endotel, noe bindevev m. fibroblaster

Front 7

Hva er dette?

Back 7

Nervus ischiadicus

Front 8

identifiser tykke og tynne myelineiserte aksoner, perinevrium og kapillærer inne i fasiklene.

Back 8

Front 9

Forskjell på myeliniserte og umyeliniserte aksoner

Back 9

Myeliniserte - omgitt av flere lag cellemembraner fra en Swannsk celle som har tvunnet seg rundt aksonet Umyeliniserte - Begravet i innbuktning av cellemembranen til Swannsk celle

Front 10

Hva er dette? Tre strukturer

Back 10

Pseudounipolar celle: sensorisk nevron med to aksoner

Front 11

Hjelpeceller i CNS

Back 11

Oligodendrocytter - lager myelin slik som swannske Astrocytter - ionesammensetningen i Cerebrospinalvæsken Mikroglia - modifiserte makrofager, kommer fra blodbanen, immunforsvar

Front 12

Hva er et ganglion?

Back 12

Ansamling av nerveceller utenfor CNS

Front 13

Hvor ligger spinalganglion? Hva slags nerveceller?

Back 13

Spoleformet fortykkelse like før radix dorsalis går inn i medulla spinalis. Sensoriske afferente fibre

Front 14

Hva heter cellene som ligger rundt nervecellelegemet? Hvilke strukturer ser du inni cellen?

Back 14

- Satelittceller Cellekjerne, nukleoli, RER,

Front 15

Hva er forskjellen på hvit og grå substans? Hvor ligger hver?

Back 15

Grå- sommerfuglen - cellelegemer og dendritter, myeliniserte og umyeliniserte fibre, gliaceller og kar hvite - myeliniserte fibre, gliaceller og kar

Front 16

Hva slags segment? hvorfor?

Back 16

Lumbalt segment. store, brede forhorn og relativt lite hvit substans. Man ser heller ikke noen sidehorn slik man finner i thorakal-segmentet.

Front 17

Hva slags segment? Hvorfor?

Back 17

Cervikal del: bredt forhorn og relativt mye hvit substans

Front 18

Foran/bak, hinnen rundt, spalten,

Back 18

Front 19

Hva heter de lilla cellene som ligger i forhornet i den grå substansen? Hva er perikaryon

Back 19

- Motoriske forhornsceller Perikaryon - den delen av cytoplasma i en nervecelle som er i nærheten av kjernen. (peri = omkring, karyon = kjerne)

Front 20

Hvilken funksjon har en motorisk forhorncelle?

Back 20

Ta i mot impulser fra muskelspoler eller internevroner samt å sende impulser til tverrstripet skjelettmuskulatur via et tykt myelinisert akson

Front 21

Hva slags segment? Hvorfor?

Back 21

Thorakalt segment. sidehorn og smalt forhorn

Front 22

Hvor ligger celle-legeme til sensoriske nerveceller?somatisk motoriske nerveceller? autonome nerveceller (husk vanskelig navn)?

Back 22

Sensorisk - I spinalganglier like utenfor ryggmargen Motorisk - I forhornet¨ I sidehornet i ryggmargens grå substans (intermediolaterale cellesøyle)

Front 23

Hvor har vi sidehorn?

Back 23

Der sympatikus går ut. T1-L2

Front 24

Hva finner vi her?

Back 24

Front 25

Hva er dette?

Back 25

Trakea

Front 26

Hva slags epitel finner vi i trakea?

Back 26

pseudolagdelt sylinderepitel med flimmerhår

Front 27

Hvilke celler finner vi i trakeas sylinderepitel?

Back 27

celler med cilier (flimmerhår), begerceller (slimproduksjon), basale celler (stamceller) og et lite antall børsteceller

Front 28

Back 28

Tela submucosa- glatt musklatur

Front 29

lamina propria

Back 29

Fibroblaster, noen mastceller og lymfocytter kollagene fibre, elastiske fibre,

Front 30

Hva slags kjertler har man i trackea?

Back 30

Seromukøse kjertler

Front 31

Hvordan samarbeider begerceller og epitel med cilier for å fjerne uvedkomne ting?

Back 31

Begercellene produserer mucin som binder små partikkler i innåndingsluften. Mucin-laget legger seg på toppen av ciliene som ved kordinerte bevegelser skyver slimlaget mot svelget. Er slimklumpene store nok, utløser dette hoste slik at slimet blir spyttet ut i stedet for at det svelges.

Front 32

Hvordan virker sekretet til seromukøse kjertler

Back 32

Mukøse celler sekrerer mucin og har en smørende og beskyttende funksjon. Serøse celler sekrerer et tyntflytende sekret som inneholder enzymer

Front 33

Back 33

Front 34

Syk eller frisk?

Back 34

Front 35

Hva er mesotel? Hvor finnes det?

Back 35

enlaget plateepitel som kler organene i buk- og brysthulen

Front 36

Hvilke to typer patologiske forandringer dominerer bildet?

Back 36

Du ser celleinfiltrasjon og dilaterte kar

Front 37

Hvilke andre strukturer enn bindevev kan man finne i tunica adventitia?

Back 37

- Blodkar, nerver og av og til noe lymfatisk vev

Front 38

Hvilke celler har vi i brusk?

Back 38

Kondrocytter (ihvertfall)

Front 39

Back 39

Front 40

Hva slags epitel har vi i bronkier?

Back 40

pseudolagdelt sylinderepitel med cilier inn mot lumen

Front 41

Epitel i bronkioler?

Back 41

Enlaget sylinderepitel med spredte cilierte celler og celler som mangler cilier (Claraceller)

Front 42

Hva er det bronkier har som ikke bronkioler har?

Back 42

Brusk og seromukøse kjertler, ulikt epitel

Front 43

Er det mest glatt musklatur i bronkier eller i bronkioler?

Back 43

Bronkioler

Front 44

Hva slags brusk er det i trakea og bronkier?

Back 44

Hyalinbrusk

Front 45

Hvor mange forgreninger med generasjoner har bronkialtreet? Når kalles det bronkioler?

Back 45

Det er ca 21 generasjoner av bronkieforgreninger. De 7 første - bronkier (brusk og kjertler). 14 siste - bronkioler (ikke brusk eller kjertler). 7 siste av disse - respiratoriske bronkioler fordi man finner alveoler i veggen

Front 46

Hvilke komponenter finner vi i trakea?

Back 46

Epitel (pseudolagdelt sylinder m ciierte celler og div. Lamina propria (bindevev) Submukosa (bindevev m. seromukøse kjertler) Adventita

Front 47

Hva er Claraceller? Hva gjør de?

Back 47

Sekretoriske celler i bronkioler. Skiller ut sulfaktant som nedsetter alveolespenningen

Front 48

Hva er forskjellen på cilier og mikrovilli?

Back 48

Cilier har mikrotubuli som gir dem målrettet egenbevegelse. Mikrovilli øker overflaten til cellene uten å ha målrettet egenbeveglse.

Front 49

Hvor har vi cilier?

Back 49

De finnes i nesehulen, trakea, bronkier og bronkioler

Front 50

Hvor finnes makrofager i lungene? Hvilken funksjon har de?

Back 50

I alveolene og i luftveiene. Ligger oppå slimhinnen. Fjerner fremmede partikler (e.g. bakterier) ved fagocyttose. Fraktes med slimet ut av luftveiene

Front 51

Hvor finnes celler som skiller ut slim (mucus) i luftveiene? Hva er funksjonen til slimet?

Back 51

Begerceller i trakeal- og i bronkialepitelet. Seromukøse kjertler i submucosa i bronkier og i trakea. Slimet frakter partikler og makrofager fra de nedre til de øvre luftveier og ut av lungene ved hjelp av ciliene i epitelet. Slimet inneholder viktige forsvarsstoffer (IgA, lysozym mm)

Front 52

Hva består blod-luft barrieren av? Hvor tynn kan den være?

Back 52

pneumocytt – basallamina – endotel Ned mot 0.2 µm

Front 53

Hva utskiller pneumocytt type II?

Back 53

Surfactant

Front 54

Back 54

Front 55

Terminal bronkiole Respiratorisk bronkiole Ductus alveolaris Atrium Saccus alveolaris Alveoler

Back 55

Terminal bronkiole - fortsatt ikke alveoler Respiratorisk bronkiole - alveoler Ductus alveolaris -alveoleganger (mange alveoler, lite bronkioler) Atrium - Hotellet Saccus alveolaris (suiten med mange rom) Alveoler - enkeltrom

Front 56

Hvilke typer celler finner man i epitelet til alveolene?

Back 56

Front 57

Hva utgjør blod-luftbarrieren?

Back 57

- Epitelceller i alveolærveggen (pneumocytt type 1 og 2), endotelcellene i kapillærveggen og det mellomliggende felles basallamina.

Front 58

Hvordan ser pneumocytt type 2 ut?

Back 58

sentral rund cellekjerne med klumper av kondensert kromatin. Cytoplasma er rosa med antydning til granulering.

Front 59

Alveolære makrofager

Back 59

De alveolære makrofagene har uregelmessig kjerne og ofte uregelmessige korn i cytoplasma. De stammer fra monocytter.

Front 60

Hvorfor ser vi ikke så mange pneumocytt type 1?

Back 60

alveolær plateeptielcelle (pneumocytt type I). Disse sees sjelden (langt sjeldnere enn sekretoriske celler) som uttrykk for at hver celle dekker et stort område.

Front 61

Back 61

Front 62

Back 62

Front 63

Hvilke hormoner produserer de acidofile cellene i hypofysen?

Back 63

Veksthormon og prolaktin

Front 64

Hvilke hormoner produserer de kromofobe cellene i hypofysen?

Back 64

Inaktive og har ingen kjent funksjon

Front 65

Hva produserer de basofile cellene i hypofysen?

Back 65

TSH, ACTH, FSH, LH

Front 66

Back 66

Front 67

Hva er et herring-legeme?

Back 67

Celle som inneholder oksytosin og ADH. Vanskelig å se

Front 68

Hva er dette?

Back 68

Binyre

Front 69

Hvor stor det av binyren utgjør bark og marg?

Back 69

Bark 90%

Front 70

Hvor har binyren sin embryonale opprinnelse?

Back 70

Mesoderm (bark)

Nevroektoderm (marg)

Front 71

Sentral struktur?

Back 71

Ganglion

Front 72

Hva kalles cellene som produserer adrenalin og noradrenalin?

Back 72

Kromaffine celler (omdannete postganglionære sympatiske nerveceller uten aksoner)

Front 73

Hvilken struktur finner vi bare i binyrenes medulla?

Back 73

Venesinus med glatt musklatur

Front 74

Hvilket hormon produserer C-cellene tyreoidea

Back 74

- Calsitonin som regulerer kalsiumkonsentrasjonen i blodet.

Front 75

Hva heter blodkarene rundt store blodkar?

Back 75

Vasa vasorum

Front 76

Tilhører margstrålene korteks eller medulla?

Back 76

Medulla

Front 77

Hva heter de tre forskjellige lagene i arterien?

Back 77

Tunica intima, tunica media, tunica adventitia

Front 78

Hvilken forskjell i oppbygning er det mellom en arterie og en vene?

Back 78

Venen har tynnere vegg,

mangler lamina elastica interna og eksterna, 

Ikke så distinkt lagdeling som hos arterien

Front 79

Hva heter blodkarene i tunica adventitia hos en stor arterie?

Back 79

Vasa vasorum

Front 80

Hva er dette?

Back 80

Vene

Front 81

Arterier kan deles inn i to hovedgrupper. Hva heter disse?

Back 81

Muskulære og elastiske arterier

Front 82

Hvilke celler utgjør tunica media i en muskulær arterie?

Elastisk arterie?

Back 82

Glatte muskelceller

Glatte muskelceller og elastiske fibre

Front 83

Hvilke celler finner du i tunica intima?

Back 83

Endotelceller inn mot lumen, fibroblaster og makrofager (skumceller) i bindevevet

Front 84

Back 84

Front 85

Hva består tunica intima av i en elastisk arterie?

Back 85

Endotelceller som er avgrenset av en basallamina

Front 86

Hvordan finner man lamina elastica interna i en elastisk arterie?

Back 86

Den innerste elastiske membranen i tunica media

Front 87

Hvilke komponenter finner vi i tunica adventitia?

Back 87

Bindevev med kollagenfibre, vasa vasorum, lymfekar og fettceller 

Front 88

Hva gjør vasa vasorum?

Back 88

Små arterier som forsyner ytre del av veggen i de større arteriene med kapillærer.

Front 89

Hva er dette?

Back 89

Kapillærer

Front 90

Hvilke deler av et nefron finner man i barken?

Back 90

nyrelegemer

Front 91

Hvilke deler av et nefron finner man i margen?

Back 91

tynne og tykke deler av Henles sløyfer, samlerør og vasa recta.

Front 92

Hva slags epitel finner man i det parientale lag av Bowmans kapsel?

Back 92

Enlaget plateepitel

Front 93

Hva er podocytter?

Back 93

helt spesielle epitelceller med en komplisert struktur i indre viscerale lag av Bowmans kapsel

Front 94

Mesangialceller

Back 94

Intraglomerulært skjelett, fagocytterer fremmedlegemer

Front 95

Hvor i nyren har man mikrovilli? hvorfor?

Back 95

Proksimale tubulus. reabsorbsjon

Front 96

Hvilke komponenter finnes i blod-urin-barriæren?

Back 96

Endotel, basalmembran, sekundære podocytt-prosesser

Front 97

Hva skal man se etter i et snitt av hjertemuskel?

Back 97

Tverrstriping, innskuddskiver, sentral kjerne, kapillærer

Front 98

Back 98

Front 99

Back 99

DIskontinuerlig kapillær

Front 100

Hvor har vi diskontinuerlige kapillærer?

Back 100

Lever, milt beinmarg, transport av store molekyler

Front 101

Hvor har vi fenestrerte kapillærer?

Back 101

Endokrine organer, nyre, lamina propria i tarm

Front 102

Kontinuerlige kapillærer

Back 102

Der vi trenger et konstant miljø. musklatur, bindevev, perifere nerver

Front 103

Hvilke strukturer forventer du å finne i nyrens medulla?

Back 103

Tykke og tynne del av Henles sløyfe, samlerør og vasa recta

Front 104

Hva slags epitel finner man i tykke og tynne del av henles sløyfe?

Back 104

Tynn del: Plateepitel

Tykk del: kubisk epitel

Front 105

Hva slags epitel finner man i samlerørene?

Hva skiller samlerørene fra tykke del av henles sløyfe?

Back 105

Kubisk til sylindrisk epitel. De har en lysere farge enn tykke del av Henles sløyfe, mangler mikrovilli og har tydelig grense mellom cellene.

Front 106

Back 106

Front 107

Hva slags epitel finner vi rundt calyx minor i nyren?

Back 107

Overgangsepitel

Front 108

Back 108

Front 109

Celletype?

Back 109

Overgangsepitel

Front 110

Hvor i thymus ser du hassalske legemer og hvilken funksjon har de?

Back 110

I medulla. Tymusepitel under nedbrytning, cytokiner

Front 111

Hvilke celletyper finner vi i tymus?

Back 111

Thymocytter (umodne pre-T-celler), thymusepitelceller og makrofager.
Det er ikke mulig å skille mellom thymusepitelceller og makrofager på dette snittet.

Front 112

Hva gjør tymus-epitelceller?

Back 112

Bidrar til modning av T-celler ved å presentere MHC-molekyler. Jo mer moden en tymocytt blir, desto nærmere medulla kommer den.

Front 113

Hvilke celletyper finner vi i tymus' medulla?

Back 113

Modne tymocytter, makrofager, tymusepitelceller, dendrittiske celler og hassalske legemer

Front 114

Hvorfor er det noen dendritter i tymus?

Back 114

Sikre at tymocyttene gjenkjenner MHC fra celler også utenfor tymus.

Front 115

Hvorfor er blod-tymusbarriæren så lite gjennomtrengelig?

Back 115

Vi vil ikke ha  fremmede peptider inn i tymus, slik at tymocyttene gjenkjenner dette som selv-peptid

Front 116

Hva slags type organ er en lymfeknute?

Back 116

Bindevevsorgan.

Front 117

Hva kalles den lyse sonen i midten?

Hvilke celler ligger rundt?

Mørk sone

Lys sone

Back 117

Kimsenteret

Kappe av ustimulerte B-celler

Mørk - B-lymfoblaster og makrofager

Lys- FDC, B-lymfocytter, Th-celler, makrofager

Front 118

HVilke celler finnes i hhv. cortex, paracortex og medulla?

Back 118

Cortex - b-celleområde,

Paracortex - T-celleområde

Medulla - Makrofager og plasmaceller

Front 119

Hva heter karene man kan se i en lymfeknutes paracortex?

Back 119

Høyendotelvenyler (HEV)

Front 120

Hva er subkapsulær sinus i en lymfeknute?

Back 120

Randsinus

Front 121

Hvilket vev danner grunnlaget for pulpaen i milt?

Back 121

Retikulært bindevev: Fibroblaster (retikulumceller) og kollagenfibre (retikulære fibre) 

Front 122

Hvilke to vanlige strukturer ser vi i lymfeknutens medulla?

 

Back 122

- Margstrenger og margsinuser 

Front 123

Hvilke celletyper finner man i lymfeknutens medulla?

Back 123

- Makrofager, plasmaceller, fibroblaster, endotelceller, T-og B-celler på vandring til efferent lymfe.

Front 124

Hva er PALS

Back 124

Periarteriolære lymfatiske områder. Der vi finner t-celler

Front 125

Hvor i hvit pulpa finner vi t og b celler?

Back 125

Rundt arteriolen vs i follikkelen

Front 126

Hva gjør T-cellene i milten?

Back 126

Gjenkjenner peptider på MHC-1 og 2

Front 127

Hva gjør B-cellene i milten?

Back 127

Somatisk hypermutasjon, affinitetsmodning (lyse og mørke områder)

Front 128

Hvilke celletyper finner man i den røde pulpa?

Back 128

Alle typer blodceller. I tillegg finner man makrofager, plasmaceller og fibroblaster i miltstrengene

Front 129

Hva består kapselen og trabekelet av i milten?

Back 129

Glatt musklatur og bindevev. I større trabekler kan vi finne arterier og vener.

Front 130

Hvilken epiteltype kler tonsillene?

Back 130

Uforhornet, flerlaget plateepitel

Front 131

Hva skiller en tonsille fra en lymfeknute?

Back 131

Feller: Cortex paracortex med HEV. Ulikt: Tonsille med randsinus, ikke definert medulla, Krypt istedet

Front 132

Hvor er det HEV?

Back 132

Lymfeknute, tonsille, peyersk flekk.