Reading...
Play button
Play button
Use LEFT and RIGHT arrow keys to navigate between flashcards;
Use UP and DOWN arrow keys to flip the card;
H to show hint;
A reads text to speech;
16 Cards in this Set
- Front
- Back
|
Hva er det store hamskiftet?
|
Et navn forfatteren Inge Krokann har gitt til utviklingen i det norske bondesamfunnet etter 1850. Dette navnet kom fordi bygdene fikk nytt utseende, på grunn av at vi gikk fra den gamle selvforsyningsøkonomien (denne var ikke total riktignok) til salgsjordbruk og mekanisering.
|
|
|
Hvor stor del av Norges bruttonasjonalprodukt stod industrien for i 1900?
|
28%
|
|
|
Hva vil det si å skifte jord?
|
Da bytter en jord for å få gårder som er lettere å drive. Jordskiftelovene a 1827 og 1857 var kraftige virkemidler for dette i Norge. Når bondefamiliene fikk større, sammenhengende jordstykker, ble det enklere å spesialisere seg og ta i bruk maskiner.
|
|
|
Hva er en teig?
|
Et jordstykke
|
|
|
Hvilke nyvinninger fikk vi i gårdsbruket på 1850 tallet og frem til 1900?
|
Slåmaskiner (kunne arbeide like raskt som fem til ti mann med ljå), Hesteriver, såmaskiner, bedre jernploger og enkelte storgårder hadde damprdevne treskemaskiner.
|
|
|
Hva skjedde med Husmennene etter 1860?
|
De trengtes ikke lengre fordi maskinene gjorde kroppsarbeidet. Dette førte til at de søkte arbeid i byene, eller utvandre til USA.
|
|
|
Hva gjorde stortinget rundt 1850 for å få et friere næringsliv?
|
De fattet vedtak som gjorde det lettere å drive handel. Det ble fritt å begynne som håndtverker og eie butikk, og de fjernet vernetollen som hadde beskyttet norske varer mot konkurranse.
|
|
|
Hva skjedde med norsk skipsfart på 1850-tallet?
|
Den opplevde en gullalder. På 30 år steg tonnasjen til den femdobblete.
|
|
|
Hva la grunnlaget for at Norge ble et industriland?
|
Befolkningsøkningen, de nye oppfinnelsene og kommunikasjonen.
|
|
|
1895...
|
1890-tallets unionsstrid når et høydepunkt, i det det norske Stortinget tvinges til tilbaketog i konsulatsaken 7. juni 1895 etter svensk trussel om maktbruk. Den tredje unionskomiteen nedsettes, og forhandlinger innledes igjen. Sverige sier opp Mellomriksloven med virkning fra 1897, som en reaksjon på Norges mer aktive og radikale unionspolitikk.
|
|
|
1891...
|
Venstre går til valg på unionsradikalt program, der krav om eget norsk konsulatvesen er et viktig punkt og et senere krav om egen norsk utenriksminister spøker i kulissene. Dermed innledes for alvor den siste turbulente perioden i den svensk-norske unionens historie. Konsulatsaken, som til slutt skal sprenge unionen, kommer på dagsorden og blir en kilde til strid gjennom resten av unionstiden.
|
|
|
3.jun 1901....
|
Stortinget vedtar det ekstraordinære forsvarsbudsjettet som innebærer byggingen av grensefestninger langs den norske grensen mot Sverige. Tiltaket oppfattes som provoserende av Sverige, og er både militærfaglig og politisk omstridt også i Norge.
|
|
|
27. mai 1905....
|
Konsulatloven er oppe til behandling i norsk statsråd. Kongen nekter ikke helt uventet, å sanksjonere. Den norske regjeringen leverer sine forhåndsskrevne avskjedssøknader, som kongen nekter å innvilge fordi han ikke ser seg i stand til å finne en ny regjering under de rådende forhold.
|
|
|
7. Juni 1905
|
Stortinget erklærer unionen for oppløst fra norsk side, og overdrar midlertidig kongens myndighet til regjeringen. Samtidig tilbys den avsatte kong Oscar II å velge en svensk prins til å overta den ledige norske tronen gjennom det såkalte Bernadottetilbudet. I Sverige og store deler av verden for øvrig oppfattes 7. juni-vedtaket som en revolusjonær, ulovlig og ydmykende handling mot kong Oscar og Sverige.
|
|
|
Når var de tre store utvandringsbølgene i Norge?
|
1860 årene, 1880 årene og like etter århundreskiftet. Tilsammen 800 000 Nordmenn utvandret til statene.
|
|
|
Hvilken økonomisk politikk hadde vi før og etter 1814?
|
Før hadde vi merkantilisme, etter ble vi mer liberalistiske.
|
