Ch. 9-10, Språk

Front 1

Hva regner pensum som de definerende egenskapene ved språk?

Back 1

1. Kommunikativt
   
2. Tilfeldig symbolsk
3. Generativt
4. Dynamisk
5. Regelmessig strukturert
6. Flernivå strukturert

(s361)

Front 2

Hvilke kommunikative egenskaper har språk?

Back 2

Språk tillater oss å dele og motta viktig informasjon med individer som taler samme språk. En talehandling har informasjonsbærende mening. (s362)

Front 3

Hvordan er språk tilfeldig symbolsk?

Back 3

Et ord er et symbol uten åpenbar sammenheng med dets referent. To viktige prinsipper er konvensjonalitet; ords meninger bestemmes gjennom konvensjon, og kontrast; ulike ord har ulik mening. (s362)

Front 4

Språk er generativt / produktivt, hva innebærer det?

Back 4

Språklige symboler kan stokkes om til å bære informasjon om et uendelig antall konsepter. Struktur og grammatikk begrenser, samt at kommunikative egenskaper krever et felles system av symbolikk. (s363)

Front 5

Hva betyr det at språk er dynamisk?

Back 5

Språk utvikler seg konstant. Nye ord blir tatt i bruk, gamle ord endres gradvis eller brukes på nye måter. Struktur og innhold endrer seg fra bruker til bruker. Språk tillater utvikling av nye ord og ideer. (s364)

Front 6

Hva betyr det at språk er regelmessig strukturert?

Back 6

Spesifikke mønstre av bokstaver eller lyder utgjør meningsenheter. Ustrukturerte lyder og tilfeldig sammensatte bokstavkombinasjoner har ikke mening. (s362)

Front 7

Hvordan er språk strukturert på flere nivå?

Back 7

Språklig mening kan analyseres på flere nivå. Fra fonemer og morfemer, til syntaks og semantikk. (s363)

Front 8

Hva er koartikulasjon?

Back 8

I tale uttales ofte mer enn én lyd samtidig, som i overgangen fra et ord til et annet, eller fra en ordlyd til en annen innad i et ord. (s369)

Front 9

Hva er fonetisk raffinement?

Back 9

En delteori under talepersepsjon som generell persepsjon. Oppfattede lyder starter en matching-prosess der man raffinerer og spiser inn 'søket' jo flere lyder og inntrykk man får. Teori av Pisoni et al., Hanson et al. (s371, 1. avsnitt)

Front 10

Hva er TRACE-modellen?

Back 10

Teori om talepersepsjon som generell, av McClelland & Elman. Tre nivå med trekkdeteksjon; nivå av akustiske trekk, fonem-nivå, og ord-nivå. Både bottom-up og top-down, teorien henter også fra teori om spredende aktivering (s371, 2. avsnitt)

Front 11

Hva kjennetegner teorier om talepersepsjon som generell / ordinær?

Back 11

Er talepersepsjon generell, oppfattes tale likt som andre lyder slik som dyreskrik, motorlyder, bakgrunnslyder i skogen. Template-matching eller feature-detection til å snevre inn muligheter, tenkes å ha flere nivå med analyse som jobber interaktivt både top-down og bottom-up. (s370)

Front 12

Hva kjennetegner teorier om talepersepsjon som spesiell?

Back 12

Er talepersepsjon spesiell, oppfattes tale gjennom unike kognitive prosesser forskjellig fra andre lyder. Fenomen som kategorisk persepsjon og motorteorien om talepersepsjon kan indikere slike spesielle prosesser. (s372)

Front 13

Hva er kategorisk persepsjon?

Back 13

Et fenomen tenkt å indikere talepersepsjon som spesiell. Lydstrøm i tale har ingen absolutte fonetiske avgrensninger, men mennesker hører absolutte kategoriske fonemer. Persipering av kontinuerlige lyder som ikke er tale, oppfattes ikke kategorisk. (s372)

Front 14

Hva er motorteorien i talepersepsjon?

Back 14

Vi bruker posisjonene og bevegelsene til lepper, tunge, og munn til å differensiere lignende fonemer. I neocortex er det en overlapp mellom kortikale sentre som styrer produksjon av tale, og persepsjon av tale. I en test slo forskere ut labial motorkontroll, problematiserte persepsjon av labiale fonemer (pa, ba, ma), men ikke non-labiale (ga ka nga). (s373)

Front 15

Hva er McGurk-effekten, og hva forteller den oss om talepersepsjon?

Back 15

Fenomen som observeres når en auditorisk komponent av en talelyd kombineres med en ulik visuell komponent. Hjernen syntetiserer lyden som sees og lyden som høres, til en tredje 'mellomting'. Ser man 'ba' og hører 'da', vil hjernen oppfatte 'tha'. Lukker man øynene, hører man klart 'da'. (s373)

Front 16

Noen tilfeller av dysleksi innebærer problemer med fonologisk bevissthet, hva betyr det?

Back 16

Nedsatt bevissthet på lydstrukturen i talespråk; problem med fonemsletting (si 'goat' uten -t, hvor mange lyder har fish? (s386)

Front 17

Noen tilfeller av dysleksi innebærer problemer med fonologisk lesing, hva betyr det?

Back 17

Nedsatt evne til å lese ord i isolasjon. Kan ha problemer med å lese ett og ett ord isolert, men gitt kontekst kan den brukes til å skjønne enkeltordene.(s386)

Front 18

Noen tilfeller av dysleksi innebærer problemer med fonologisk koding, hva betyr det?

Back 18

Nedsatt evne til å holde rekkefølger av fonemer i arbeidsminnet. Lesing krever å holde ordlyder i arbeidsminnet til man har lest ferdig en setning eller et ord, for å kunne sette det sammen i en helhetlig kontekst. Fonologisk koding gjør at det blir vanskeligere å huske 'forvirrende' fonemrekker som ikke har naturlig flyt. (s386)

Front 19

Noen tilfeller av dysleksi innebærer problemer med leksikalsk tilgang, hva betyr det?

Back 19

Nedsatt evne til å hente fram fonemer fra langtidsminnet. Når man leser den visuelle fremstillingen av et fonem, som i skrevne ord, har enkelte med dysleksi større vanskeligheter med å umiddelbart huske den riktige ordlyden.

Front 20

Generelt sies det at man har to typer dysleksi, hvilke er det?

Back 20

Utviklingsmessig (developmental) dysleksi begynner i barndommen og ofte varer gjennom voksen alder; vanligvis vanskeligheter med å lære reglene for å knytte bokstaver/morfemer til lyder.
Tilegnet (acquired) dysleksi er oftest forårsaket av traumatisk hjerneskade. Et individ med gode leseferdigheter kan få problemer etter en hjerneskade.

Front 21

Hvilke perseptuelle problemer har språk, spesielt engelsk, i å omdanne skriftspråk til fonemer?

Back 21

Etter gjenkjenning av bokstaver og bokstavenheter i skriftspråk, må man omdanne de til lyder. Engelsk språk har forvirrende og usammenhengende omdanningsregler for bokstaver til fonemer. Etter enkelte fonologiske regler, skal man berømmelig kunne uttale 'ghoti' likt som 'fish'. Dette vil potensielt slå spesielt negativt ut for dyslektikere som har problemer med leksikalsk tilgang (s387)

Front 22

Hva er leksikalsk tilgang i konteksten lesing?

Back 22

Leksikalsk tilgang er prosessen der persepsjon av et ord gir tilgang til ordets mening i langtidsminnet. Sammensatt fenomen, inkluderer bottom-up oppfattelse av bokstavtrekk (tenk håndskrift) og bokstaver, og tilogmed utseendet til hele ord(i hurtiglesing ser man både på bokstaver og hele ord), samt top-down forståelse av kontekst for å predikere hvilke ord som kan følge. Likt teorien om fonetisk raffinement; feature-detection. (s388)

Front 23

Hva er hovedtrekkene i McClellands 'interactive-activation model' for leksikalske prosesser i lesing?

Back 23

Leksikalskeenheter prosesseres på tre nivå, og informasjon fra hvert flyterbegge retninger. Bottom-up brukes trekk til å identifiserebokstaver, og bokstaver til ord. Top-down brukes gjenkjenning av ordtil å identifisere spesifikke bokstaver, og bokstaver til ågjenkjenne bokstavtrekk (tenk håndskrift; du skjønner det står«alger», da må dét være 'g' og dét en 'e'). (s388)

Front 24

Hvordan kan, perseptuelt, ord være overlegne bokstaver i lesing? (word-superiority effect)

Back 24

Studier indikerer at vi gjenkjenner bokstaver mye raskere som del av ord, enn som enkeltstående.

Front 25

Hva er diskurs?

Back 25

Enheter av språk på nivå over setninger. Eksempler er samtaler, forelesninger, historier, artikler og bøker.

Front 26

Hvilke fordeler følger et stort ordforråd?

Back 26

Jo større ordforråd, jo mer informasjon kan man prosessere per tidsenhet. Semantisk forståelse er også forbedret, med bedre ytelse under gjenfortelling og omforklaring av konsepter. For å forstå en tekst med letthet må man kunne ca. 95-98% av vokabularet som er brukt.

Front 27

Hvordan kan dyr gi innsyn i menneskers språkprosesser?

Back 27

Dyr har åpenbart enklere kognitive systemer, men spesielt kortikale(i neocortex) systemer hos pattedyr fungerer svært likt på tross av kompleksitet. Det vil si at mange kognitive systemer hos rotter ligner på de hos mennesker, bare skalert opp til det mer kompliserte. Læring i rotter = læring i mennesket.(s 429)

Front 28

Hva er Brocas område / Brocas talesentrum?

Back 28

Brocas område, i frontallappen, er hjernens motoriske talesentrum og brukes til å planlegge og sekvensere de motoriske aspekter av tale. Ved motorisk/Brocas afasi, forårsaket av skader på Brocas område, beholder man vanligvis språkforståelse, men får problemer med å utføre talehandlinger og produsere talelyder.

Front 29

Hva er Wernickes område?

Back 29

Wernickes område, mellom temporallappen og parietallappen, bidrar til forståelse av språk og tale. Ved skade på Wernickes forårsakes mottakelig/wernickes afasi, kjennetegnet av manglende forståelse av andre menneskers tale, samt evne til uforståelig tale som likevel har god flyt.

Front 30

Hvordan er sjimpansers kommunikasjon annerledes fra menneskers språk?

Back 30

Sjimpanser vokaliserer med rop, gjenkjennes umiddelbart i flokken, men bryter med de seks egenskapene ved språk: ropene er ustrukturerte, ikke generative(nye rop utvikles ikke), lite tilfeldig symbolske, har svært lite struktur eller strukturell kompleksitet. Dette gjelder også tegnspråk, jfr. Nim Chimpskys 19000 flertegns ytringer som ikke viste noen syntaktisk kompleksitet(give Nim banana / banana Nim give / give banana Nim, etc)

Front 31

Hva innebærer lateralisering av språk?

Back 31

I hjernen finner vi de store språksentre i den dominante hjernehalvdelen, vanligvis venstre. Brocas i venstre frontallapp, Wernicke imellom parietal og temporallappen. I all hovedsak er det skader og slag i venstre halvdel som fører til afasi. Ervervet afasi(fra skade) i barn viser bedre prognoser enn i voksne, fordi en hjerne i utvikling viser mye større tilpasningsevne / plastisitet.

Front 32

Hvilket talesentrum i hjernen koordinerer bevegelsene vi gjør under en talehandling?

Back 32

Brocas område, eller Brocas talesentrum, ligger i frontallappen nært inntil motorsenteret, og er det taleproduserende hjernesenteret. Det koordinerer og sekvenserer de fysiske bevegelsene i svelget som produserer lydene i talehandlinger. Brocas afasi fører til stotrende og usammenhengende tale, men bevarer språkforståelse.

Front 33

Hvilket talesentrum i hjernen bearbeider språkforståelse og lar oss forstå hva andre mener med sine talehandlinger?

Back 33

Wernickes område ligger mellom parietal- og temporallappen, og har mange nervebaner til lydsenteret i temporallappen, som reflekterer rollen i å fortolke andre menneskers tale. Wernickes/mottakelig afasi innebærer mangelfull forståelse av andres språkbruk, samt at ens egen tale er flytende og sammenhengende, men uforståelig.