Use LEFT and RIGHT arrow keys to navigate between flashcards;
Use UP and DOWN arrow keys to flip the card;
H to show hint;
A reads text to speech;
223 Cards in this Set
- Front
- Back
Signalstoffer |
Kjemiske signaler fra en celle |
|
|
ELEKTRISKE SIGNALER GJENNOM AKSON |
|
Reseptor |
proteiner som er mottakere av signalstoffene, utføreroppgaven |
|
Forklar kommunikasjon mellom to celler 2 prosesser: nerveleding og signaloverføring |
|
|
hva består nervesystemet av? |
hjernen, ryggmargen og nettverk av nerveceller som forbinder hjernen og ryggmargen med resten av kroppen |
|
SNS? |
Sentralnervesystemet |
|
Perifere nervesystemet |
alle nerveceller utenfor SNS |
|
|
GLIACELLER RUNDT AKSON |
|
gliaceller |
- gliaceler pakker inn og støtter og beskytter nervecellene, gi næringstoffer - sende elektriske signaler raskere |
|
Nervecellers oppbygning |
- har en cellekropp - fleste organeller ligger i kroppen - 1-2 utløpere kalles aksoner |
|
motorisk nervecelles oppbygning, forklar |
- cellekropp med cellekjerne - langt akson - med aksonende (ligner et tre) - gliaceller rundt nervecellene på aksonene - dendritt tre utfra cellekropp, mottar signaler, sender akson til aksonende som sender videre til neste celle, eller kroppdel |
|
hvilepotensial |
er en nervecelle som ikke sender signaler potensialet er på - 70mV |
|
aksjonspotensial |
elektriske signaler somsendes i nervesystemet |
|
forklar nerveledening |
1. først blir vella påvirket av nervecelle/sansecelle 2. terskelverdien blir -60mV 3. aksjonspotensial starter når na+ diffunderer inn i cellen via proteinkanaler 4. naboområdet blir påvirket i natriumkanalene |
|
hva skjer videre? |
5. etter at natrium har kommet seg inn er det positiv ladning på området fordi det er mye kalium og natrium i aksonet 6. så åpner kaliumkanalen seg og kalium går ut av aksommebranen, for å skape en balanse 7. grunnen til at natrium går inn er fordi der na+ var er det høy konsetrasjon og den vil inn der det er lav konsetrasjon, samme gjelder kalium aksjonspotensialet er slutt da det er -70mV |
|
hva ligger rundt aksonene? |
gliaceller som inneholder fettaktig stoff |
|
hva kalles fettaktige stoffet rundt aksone? |
myelin |
|
myelin, hva gjør det? |
myelin er fettaktige stoffer det isolerer slik at na+ kun kan komme gjennom membranen der aksonet er nakent, aksjonpotensialet hopper fra nekne område til området. |
|
hvorfor pakkes aksonet i myelin? hva hadde skjedd om det ikke var inpakket? |
myelin øker ledningskraftigheten noe kraftig og går opp til 200 m/s uten myelin hadde det rakeste vært på 2m/s |
|
multitrippel sklerose (ME), hva er det? |
sykdom der myelinet rundt aksonene i hjernen og ryggmarg blir brutt ned, dette svekker ledningshastigheten, sansfunksjon og muskelkotroll blir tregere og svakere |
|
synapse, forklar |
synapse er området der signaloverføringen skjer |
|
hva består en synapse av? |
aksonende, mottakercelle, spalten mellom de to. spalten er fyllt med væske, er kun 20nm |
|
Eksocytose |
er en mekanisme for utskillelse av store molekyler, spesielt proteiner, fra cellen. Molekylene pakkes inn i membranavgrensede blærer som smelter sammen med cellemembranen, slik at innholdet frigjøres til utsiden av cellen. |
|
nevrotransmitt
|
1. er kjemiske forbindelser som overfører en nerveimpuls fra en nervecelle til en annen nervecelle i koblingen/synapsen mellom to nerveceller. 2. er i vesikler som inneholder kjemiske stoffer , i dette tilfellet inneholder de stoffet acetylkolin |
|
Acetylkolin |
regulerer natriumkanalene, da signaloverføringen er over må transmittene fjernes for å ikke trigge reseptorstyrte kanalene med å gå opp og igjen konstant, så det må brytes ned og fjernes fra spalten så det er klart for nytt signalsending, enzym spalter acetylkolin til acetyl og kolin, mengden trnsmitter i spalten avtar rask og de blir sendt tilbake igjen til aksonenden til vesikler, og blir til acetylkolin igjen. |
|
signaloverføring i synapse mellom nerveceller, forklar hele prosessen |
1. Aksjonspotensial spres langs aksonet til aksonenden. 2. Kalsiumkanaler registrerer endring i membranpotensialer (-60mV) og åpner seg så kalsiumioner (ca2+) diffunderer inn i aksonende 3. Økt konsentr. av ca2+ i enden starter eksocytose av vesikler med nevrotransmitter 4. Transmittene diffunderer over synapsespalten til mottakercelle 5. Transmittene bindes til reseptorer som regulerer ionekanaler i mottakercellen, åpner de og ioner komme gjennom membranpotensialet når terskelverdi, blir nytt aksjonspotensial sendt langs denne nye cellen |
|
stimulerende synapser |
har nevrotransmitter som bringer membranpotensialet til mottakercelle nær terskelverdi for et aksjonspotensial eks. er glutamat eller acetylkolin8 |
|
GABA |
1. Legemidler som virker som agonister på GABA-reseptorer (Gaba-analoger eller GABA-erge medikamenter) eller øker nivået av GABA, gir typisk avslappende, angsthemmende og antiepileptiske effekter. Mange av forbindelsene er kjent for å gi tap av korttidsminne 2. annen transmitt, åpner ionekanaler slipper inn klorideioner og kaliumioner gjennom. |
|
hemmede synapser |
er nevrotransmitter som bringer membranpotensialet lengre vekk fra terskelverdien for et aksjonspotensial |
|
aksjonspotensialer, lys og lukt? |
skyldes hvor i hjernen nervecellen ender om nervecelle fra øret vr koblet til synssenter ville musikk blitt fargeshow |
|
Sentralnervesystemet består av? |
hjernen og ryggmarge |
|
hjernen er? |
det overordnede organet i nervesystemet |
|
hva er hjernen omgitt av og hva består den av? |
omgitt av væske og mange hinner består av hvit og grå substans, hvit pga fettaktige stoffet myelin, mange nerver der nervecellekropp har gråaktig farge her er det mange celekropper og lite aksoner. |
|
rundt hjernen |
godt beskyttet av et krani, sammensatt av flere knokler |
|
hjernens enkle inndeling |
lillehjernen, storehjernen, mellomhjernen og hjernestammen |
|
storehjernen består av? |
to halvdeler som er bundet sammen gjennom hjernebjelke, yttesrte lag heter storehjernebarken, består av grå substans |
|
storehjernens funksjon |
tenkende kunstnerisk skapende, abstarkt språk og motorikk utgjør 90% av hjernen |
|
synsbark |
område i storehjernen som mottar og bearbeider synsinntrykkene |
|
hørselbark |
området som arbeider med hørselen |
|
motoriske senteret |
ligger i storehjernebarken, og er et overordnet senter for all muskelaktivitet |
|
storehjernebbarken er sete for? |
bevissthet, intelligens, hukommelse |
|
venstre halvdel av storehjernen gjør... |
arbeides det med logikk, språk og analystisk tenking |
|
høyre halvdel av storehjernen gjør.. |
sted for følelser instuisjon og kreativitet |
|
mellomhjernen ligger hvor? består av? |
midt i hjernen talamus og under hypotalaus. |
|
aksjonspotensialer som paserer talamjus på vei til storehjerner, hva skjer? |
talamus begrenser strømmen av aksjonspotensialer for at ikke kaos av info skal nå storhjernebarken og dermed vår bevissthet |
|
hypotalamus snakk om den hva styrer den? |
er samordnede senter for en del av hormonsystemet og det perifere nervesystemet, regulerer kroppstempratur, tørste, sult, søvn, sexlyst osv |
|
Lillehjernen ligger hvor? |
nederste del av hjernen, har høyre og venstreside |
|
lillehjernens oppgave(R) |
1. koordinere bevegelsene våre 2.sørger for at muskler sammarbeider f.eks slik at rumpa treffer stolen. den får altid vite hva som skjer med kroppen |
|
|
|
|
Hjernestammen består av? |
forlengede margen og hjernebroen hjernestammen binder ryggmargen sammen med retsen av hjernen |
|
hjernestammens oppgave(r) |
styrer, pusting, hjerteaktivitet, blodtrykk og mange fordøyelsesfunksjoner og ansvarlig for kontroll av øebevegelse, kroppsstillinger bevissthetsgrad |
|
ryggmargen |
- et bindeledd mellom hjernen og det perifere nervesystemet ved at nerver leder info mellom ryggmargen og hjerne og mellom ryggmargen og resten av kroppen - har og egne nerveceller |
|
viktig jobb for ryggmargen? |
viktige koblingstajson for mange reflekser. |
|
|
|
|
det perifere nervesystemet består av ? |
en rekke nerver som går både ut fra og inn til ryggmargen |
|
perifere nervesystemets kretsløp |
- info fra omgivelsene og kroppens tilsatans sendt til SNS via sensoriske nervesystemet - ut fra SNS blir det sendt info til skjelettmuskelene via motoriske nervesystemet og til indre organer via autonome nervesystemet |
|
nerverceller som formidler sanseintrykk kaller vi? |
sensoriske nervesystemet |
|
hva slags informasjon blir sendt til aksjonspotensialene i det sensoriske nervesystemet? og igjennom hvor |
lys, lyd, temperatur, hudsenstivitet først til hjernestammen og videre til talamus og storehjernebarken |
|
blodtrykk, matmengde og ubalanse i ionekanaler sendes hvor |
via sensoriske nervesystemet til SNS |
|
informasjon som blodtrykk blir bearbeidet hvor? |
hypotalamus |
|
nevn alle de mindre nervesystemene i det perifere nervesystemet |
sensoriske, motoriske |
|
motoriske nervesystemet hva skjer her? |
her går motoriske nerveceller ut fra ryggmargen til skjelettmusklene |
|
hva styrer motoriske nerveceller? |
de styrer skjelettmusklene våre |
|
rekkefølge av bestemmelse i motoriske nervesytemet er |
tatt i storehjerne og i aksjonspotensialer sendt i nerveceller ut fra det motoriske senteret i storehjernen, ned ryggmarg, ut i motoriske nerveceller til skjelletmusklene |
|
det autonome nervesystemet hvor går nervecellene her |
nervecellene går fra mellomhjernen og hjernestammen til ryggmar, videre til kjertler i kroppen, til hjertet eller glatte muskler i organer |
|
hva slags type nerveceller fins i det autonome nervesystemet? |
to typer: sympatisk og parasympatisk |
|
hva kontrolleres nervecellene i det autonome nervesystemet av |
de ulike cellene |
|
om en vil yte mye hilken type nervecelle slår til da? |
sympatiske nervecellene |
|
hvordan blir mat nedbrytet? og av hvem |
den blir nedbrytet under hvile, av de aktiverte parasympatiske nervecellene som sender signal til muskler i tarmveggen om å trekke seg sammen slik at maten blandes og eltes |
|
nevn minst fem målorganer for sympatisk og hva de gjør! tenk realistisk ;) |
øye = utvider pupillen hjerte= øker hjertefrekvens og slagvolumet kjønnsorgan= sæduttømming urinblære = veggmuskler slapper av tarm= reduserer bevegelsen av maten i tarmen |
|
nevn minst fem målorganer for parasympatisk og hva de gjør! |
øye= pupillen trekker seg sammen hjerte= senker hjertefrekvens kjønnsorgan = ereksjon urinblære= veggmusklene trekker seg sammen tarm= øker bevegelse av maten i tarmen |
|
hvor sendes de elektriske signalene fra i det autonome nervesystemet? |
fra til mellomhjernen og hjernestammen til ryggmarg, videre til kjertler , hjerte, glatte muskler |
|
reflekser hva er det som skjer i kroppen da? |
det er aktiviteten i musklene i som blir i stor grad regulert autmatisk og ubevisst. |
|
definer refleks |
defineres som en ufrivillig reaksjon, kroppens forsvarsmekanisme |
|
hvordan blir reflekser formidlet? |
gjennom sensoriske og motoriske nerveceller hjernen er ikke direkte involvert |
|
refleksbue ? |
beskriver de ulike komponentene som er involvert i reflekshandlingen |
|
hva er refleksbuen bygd opp av? |
sanseceller, sensoriske nerveceller, ryggmarg, motoriske nerveceller og en muskel |
|
forklar hvordan prosessen av en refleks foregår |
1. sansecelle påvirket 2. sender info aksjonspotensial i sensorisk nervecelle 3. ryggmargen danner sensoriske nerveceller synapser med motoriske nerveceller 4. de sender aksjonspotesialet direkte til musklene |
|
hva skjer videre? nevn en hendelse med tilbaketrekkrefleksen |
tilbaketreksrefleks skjer, du trekker hånd fra plate, senere sender hendelsen til videre analyse i hjerne, det er da du blir bevisst på hva som har skjedd, og merker smerte, du blåser eller holder den under kaldt vann |
|
strekkrefleksen |
type refleks som er viktig for å kontrolere bevegelser og kroppsstillinger |
|
gi et eksempel på hendelse med strekkrefleks involvert |
oppresit person ikke står støtt, begynner å helle over mot en side, blir skjelettmusklene på motsatt side av kroppen strukket |
|
hva er følelser knyttet til? |
nevrotransmitter og aksjonspotensialer |
|
hvordan virker rusmidler og medikamenter |
de virker i utgangspungt på kroppens naturlige signaloverføring i hjernen |
|
alkohol er skalderlig for hva i kropen? |
organer kroppen |
|
hvordan påvirker alkohol i nervesystemet? |
er rekke reseptorer for nevrotransmittene i hjerne |
|
virkning av alkohol |
enkelte reseptorer stimulerer alkohol, andre blir hemmet resultat svært individuellt |
|
symptomer for alkohol |
redusert konsentrasjon hemning av korttidshukkommelse nedsatt evne til å lære økt impulsivitet aggresjon sløv |
|
hva er endorfiner? |
en av hjernens naturlige smertelindrene, er en type nevrotransmitt som hemmer aksjonspotensialer i nerveceller som går til smertesenter i hjernen |
|
virkning av endorfin |
etter har trening gir den god følels, tåler påkjenninger og lindrer smerte |
|
hvordan virker narkotiske stoffer som opium, morfin, heroin i nervesystemet? |
de binder seg til samme reseptor som endorfinene. har samme virkning på kroppen |
|
hva skjer ved gjentatte doser narkotika? |
hjernen slutter å produsere endorfiner selv siden den får narkotik som gir samme virkning, derfor opplever misbruker smerte og ubehag ved opphøring av narko i kroppen |
|
hvorfor er opium, orfin, heroin de mest skadelige stoffene og mest avhengighetsskapende? |
pga dens virkning ved endorfiner |
|
serotonin og noradrenalin er hva? |
to nevrotransmitter |
|
hva gjør serotonin og noradrenalin? |
de spiller en viktig rolle i regulering av humør, søv, sekualitet og appetitt |
|
ecstasy virker som et rusmiddel fordi? |
det øker frigjøringen av serotonin |
|
hva kan ecstasy gjøre ? |
de kan ødelegge nerveceller som frigjør serotonin fører til varige personlighetsforstyrrelser |
|
dopamin er hva? og hva er det viktig for? |
annen vanlig nevrotransmitt i hjernen, viktig or belønnings og motivasjonssystemet i hjernen |
|
hva skjer med dopamin ved inntak av kokain? |
hindrer dopamin å bli transportert ved eksocytose tilbake til aksonened etter det har gått et aksjonspotensial |
|
hva gjør kokainet? |
er et resultat av forlenging av dopamin |
|
hvorfor forlenger kokain virkningen? |
fordi dopamin fortsetter å være bundet til reseptor på mottakercellen, sendt mange aksjnspotensialer. etterhvert reduseres antall reseptorer for dopaminet |
|
da misbrukeren slutter å bruke kokain, hva skjer da? |
dopaminet blir brutt ned som vanligvis men siden det er redusert reseptorerpå motakercellen greier ikke dopaminet som skiller ut aksjonspotensialer å starter nye potensialer, den gode følelsen stopper |
|
cannabis gir hvilken vikning ved inntak? |
økt puls, røde øyne, tørste, lyst på søtt |
|
hva påvirker cannabis på? |
det autonome, sympatiske og parasympatiske delen |
|
GABA |
nevrotransmitt, virker hemmende på nerveceller den danner synapser med, membranpotensialet blir negativt, vanskelig å sende akjsonspotensialer |
|
kombinasjon av GHB og alkohol fortell |
dødelige konsekvenser, alkoholen forsterker binidingen av GABA til reseptoren dette fører til vitale pust- og hjertefunksjoner stoppes |
|
GHB hva er det? |
dop, som binder seg til reseptoren for GABA, øker naturlige virkningen av GABA |
|
sansene våre kommuniserer med hva? |
sensoriske nerveceller, info fra omgivelsene i kroppen sendes til SNS |
|
uten sanser hva hadde skjeddd da? |
ingen informasjon om opplevelse ville blitt lagret i hukommelsen, grunnlag for tankene manglet |
|
fem type sanser, nevn alle "tenk sangen celine ;)" |
hørsel, føle, se, smake, lukte |
|
en ekstra sans, hva gjør den? |
likevekstsansen, registrerer kroppens stilling |
|
syvende sans hva er den? |
smertesansen |
|
alle sansense våre er knytttet til sanseorganer, hva er de bygd opp av? |
sanseceller |
|
ulike sansene reagerer hvordan? |
forksjellig på ulik påvirkning |
|
en påvirkning av sanseceller kalles? |
stimulus |
|
når blir en sansescelle stimulert |
aksjonspotensialer som ledes fram til hjernen, når en stimulus påvirker en reseptor i cellemembranen til sansecellene |
|
kjennetegn for sansecelle |
de har en type reseptorer, hvilken type reseptorer de har, øyets har reseptor for lys |
|
nevn de tre tingene på veien fra stimulus til opplevelse |
1. omdanning av sansestimulus til forandring i membranpotensialet 2. koding av forandring i membranpotesialet til aksjonspotensialene 3. tolking av aksjonspotensialene i hjernen |
|
omdannin av sansestmulus |
sansecellenes celemembran er reseptorer knyttet til ionekanaler. når stimulisasjon skjer åpnes eller lukkes kanalene, blir en forandring i onestrøm gjennom membranen |
|
koding av stimuleringen fortell litt |
ligger i antall aksjonspotensialer som blir sendt pr sekund |
|
regel for koding av stimulus |
sterkere stimulus jo større forandring i membranpotensialet desto fler aksjonspotensialer blir sendt pr sekund i sensorikse nerveceller |
|
adapsjon |
tilpassning, lukt over lang tid, ikke merkbart pga regulering av askjonspotensial pr sekund ved konstant styrke |
|
oppfattelse av sanseinntrykk blr styrt av hvor i hjerne aksjonspotensialene ender, lyd forkalr hvordan det sendes fra øret til hvor |
aksjonspotensialer sendes fra øret og til et sted i storehjernen kalt hørselbarken, de blir tolket som lyd og antall aksjonpotensialer sier noe om styrken på lyder |
|
musikk eller støy? |
lyden tolkes forskjellig fordi det er mange faktorer som spiller inn, oplevelsen er subjektiv |
|
utsillingsenter? |
vi blir bombadert med sanseinntrykk, utsillingssentere dirigere hva som skal til hjerne og ikke |
|
hva er menneskets viktigste sans? |
hørselen |
|
hva er lyd, hva regens som lydkilder? |
ting som vibrere i et elastisk medium, i luf eller i vann er lydkilder |
|
hvordan dannes lydbølger, gi eksempel på en type lyd i forklaringa. |
gitaren lager lyd da strengen svinger fort fram og tilake, den dytter luft omkring og slik blir lydbølger til |
|
hva er lybølger |
det er fortetninger og fortynninger av lufta, de brer seg i vildens sky |
|
antal fortetninger sednt ut pr sekund =? |
antall gitarstrengen svinger pr sekund lydbølgens frekvens |
|
hva måles lydbølger i? |
Hertz |
|
frekvens avgjør hva? |
hvilken tone lydbølgen representerer |
|
innefor hvilket område oppfatter vi mennesker lyd? |
20-20 000 Hz |
|
hva er det mest følsomme frekvensområdet vårt? |
øret, 1000-4000 Hz |
|
hva er lydvolumet bestemt av? |
Bestemt av hvor tett molekylene er presset sammen ved hver foretning |
|
hva måles lydvolum i? |
desibel (dB) |
|
hvor mange desibel regnes som skadelig, og smertefullt og hva er lydvolumet i vanlig samtale? |
120dB skadelig 130dB smertefullt 50-60dB vanlig samtale |
|
forklar ørets oppbygning, dobbelklik for nøkkelord |
øremusling øregang trommehinne hammer abolt, stigbøyle bueganger, det ovale vinduet, runde vinduet sneglehus øretrompet hørselnerve |
|
fortell om trommehinnen, hvor ligger det, hva er det, og hvordan virkning utgjør den? |
er en tynn membran som blir satt i vibrasjon av lydbølger, luftfyllt rom, ligger i mellomøret |
|
hva er øretrompeten? |
en kanal fra mellomøret som munner ut i svelget |
|
øretrompetens funkjson hva er det? |
utjevne rykkforskjeller mellom luft ute og mellomøret. registreres som dotter i ørene ed raske opp og nedstigninger. ved å gape, svelge åpner den seg og utjevner dotten |
|
indre øret fortell det du vet ovale og runde vinduene |
ligger i væske innkaplset i bein, har to membrandekte åpninger (ovale og runde) ut mot mellomøret |
|
stigbøylen |
festet til ambolten, festet tl membranen i ddet ovale vinduet, svingninger iden blir sendt til indre øret via ovale vinduet |
|
sneglehuset |
æskefylt, inneholder lydfølsomme sanseceller |
|
hva består sneglehuset av? |
tre parallelle kanaler, vridd i huset, midtre kanalen er skilt fra den nedesrte med en membran basilarmembranen |
|
basilarmembran |
type membran mellom midtre og nederste kanal i sneglehuset. her sitter lydfølsomme sanseceller |
|
sansecellene i basilarmembranen fortell |
har en bunt me tynne stive sansehår |
|
hva blir sansecellene i øret kalt? fortell om de |
hårceller, reseptorene i demsitter i cellemembranen til sansehårene, over ligger det en dekkmembran. cellene danner synapser med senroriske nerveceller går til SNS |
|
hva må til for å overføre lyden i lufta til væsken i øret? |
må lyden forsterkes. knoklene er forsterkermekanismen trykkvariasjon luft til væske |
|
tromhinne vibreres hammeren kommer i bevegelse via ambolt overføres bevegelsene til? |
stigbøylen |
|
forklar lyd påvirker hårcellene |
ovale vinduet blir trykkvariert i lydbølgen overført til væske i sneglehuset --> basilarmembranen kommer til svingninger hårcellene i membranen forskyves i forhold til dekkmembran og hårene beveges fram og tilbake.ionekanaler åpnes |
|
hva skjer videre? |
positive ioner strømmer inn i hårcellene og membranpotensialet endres |
|
større endring i membranpotensial gir? |
fler vesikler med nevrotransmitter som frigjøres. desto fler aksjonspotensialer blir sendt i sensoriske nerveceller til hørselsbarken |
|
hva er en tone? |
lydbøleger med bestemt frekvens |
|
diskantetoner? |
høy frekvens lyse toner |
|
basstoner |
mørke toner, lav frekvens |
|
frekvensdiskriminering |
skille mellom ulike toner |
|
stiv og brede delen av sneglehuset er hvor? |
stiv del, inngangen til sneglehuset bred del nær toppen |
|
basilmembranen reagerer ikke likt på tonene, hva skjer? |
diskanttonene får den stive delen nær ovale vinduet i bevegelse den brede delene nær toppen av sneglehuset beveget av basstonene |
|
hvor leder de sensorikse nervecellene som har kontakt med hårcellene på ulike deler av basilarmembranen hen? |
ulike områder av hørselsenteret i storhjernebarken |
|
hvilke toner vi hører er avhengig av hva? |
hvor de ulike nervecellene fra sneglehuset ender i storhjernebarken |
|
hva er det vi skal legge merke til da det kommer til frekvens av aksjonspotensialer? |
det kun forteller om lydvolumet ikke lydfrekvensen, altså tonene |
|
hva kan nedsatt hørsel skyldes av? |
hårcellene svikter |
|
hva skjer når intese lyder gir varig hørseltap? |
hårcelenne blir ødelagt og dør, de kan ikke erstattes |
|
hvor mange hårceller er i det indre øret? |
3500 |
|
hvor er hårcellene mest utsatt for hørselskader? |
nærmest det runde vinduet |
|
reduksjon av hørsel er hva slags prosess |
snikende |
|
andre ting en lyd som kan skade hørselen? altså hårcellene? |
legemidler, antibiotika ved høy dosering |
|
døvhet skyldes? |
ødelagte sanseceller |
|
hvordan ka døvhet behandles |
høreapparat som forsterker lydbølgene eller implantater i sneglehuse erstatter hårcellene, sender elektrisk signal til nervesystemet når stimulring skjer |
|
hvordan kan tinitus oppstå? |
når en eller fler sanseceller i indre øret blir skadet/forstyrret og sender info til hjernen uten å bli stimulert av lyd utenfra |
|
tinnitus gir ulike skader, hva kommer an på hvilken skade en får? |
hvor i basilarmembranen de skadede hårcellene sitter |
|
andre måter å få tinnitus på annt enn frå høy lyd? |
slag mot hodet, stramme kjevemuskler, nakkesleng, ørebetennelse, virussykdommer |
|
noen greier å overse lyden fra tinnitus over tid, noen ganger er ikke lyden problemet men hjernens behandling av lyden hva skjer? |
hjerne -> kroppen går i alarmberedskap, aktiverer fysiologiske forsvarsmekanismer dette fører til at lyden blir sterkere over tid. behandling, maskere lyd med ytre lyd |
|
hva er endestasjon for autonome og motoriske nervesystemet ? |
musklene |
|
hva er de elektriske signalene som sendes ut fra SNS til? |
at muskelene skal trekke seg sammen |
|
nervesystemet kommuniserer efektivt med kroppens muskler gir oss evne til? |
puste snakke bevege oss fordøye mat |
|
hvor mye av kroppsvekta utgjør musklene? |
mer enn 50% |
|
skjellettmuskler? |
muskler festet til skjellet, de fleste |
|
andre typer muskler er glattmuskel hjertemuskel hvor finnes de? |
magesekk, i urinblæra, i blodårer, i hjertet |
|
skjelettmuskler styres av ? |
viljen |
|
hvordan dannes en skjellettmuskelcelle? |
under fosterutviklingen når celler smelter sammen |
|
det indre av skjelletmuskelcellen |
celleskjellet med to typer trådformede proteiner |
|
celleskjelettproteinene |
ligger tettpakket i sylindere (deles i avsnitt), gjennom gele muskelencellen |
|
hva kalles en skjelletmuskelcelle? |
muskelfiber |
|
muskelsammetrekning skjer når... |
sendes aksjonspotensialer fra motorisk senter i storehjerne og ut i motoriske nerveceller som går til muskelen som ønskes sammetrukket |
|
synapse |
kontaktområde mellom motorsik nervecelle og muskelcellen i denne sammenheng |
|
så skjer det samme som i signaloverføring generelt, etter at nevrotransmitter har kommet inn i muskelcellen skjer hva? |
Nytt akjsonspotensial blir utløst --> kaliumioner frigjøres fra lager i cellen |
|
kaliumionene gjør hva? |
gjør at celleskjellettproteinene skyver hvert av de små avsnittene i muskelcellen mot hverandre forskyvningen krever ATP når muskelen trekkes sammen kan en utføre handling |
|
motoriske nerveceller har god kontakt med muskelceller. jo færre muskelceller den motoriske nervecella må ha kontakt med jo.... |
mer fingradert og presis blir bevegelsnee vi får |
|
da vi trener, kan vi gjøre musklene sterkee så vi kan løfte mer antall muskelceller er konstant i en muskel, hva er det vi får mer av da hvis vi blir sterkere? |
vi får mer av celleskjelletproteiner |
|
for at en msukel skal bli mer utholdene hva er viktig da? |
ha rik tilgang til ATP |
|
hva var ATP igjen ?? |
viktigste molekylen i en celle fordi den trenger energi til å bla vokse, lage proteiner og transportere stoffer forandre form, er en energibærer |
|
hva danner ATP? |
mitokondriner, muskler som er ofte i bruk øker antall mitokondriner(cellenes energiverk) s.88 |
|
hva kan ikke styres av viljen, da det kommer til muskler? |
glatte muskler og hjertemuskel |
|
hva slags form har de glatte musklene? og hva styrer de? |
de er ovale, de styrer transport av mat gjennom tramen, blander maten, tømmer urinblæra, endrer pupillstr |
|
oppbygningen av glatte muskler er ikke samme skjelletmuskler der for kalles de?... |
glatte, de er ikke organsiert i avsnitt |
|
hvordan kan glatte muskelseller trekke seg sammen? |
på kryss og tver, kraften går i alle retninger |
|
glatte msukelcellene har kun 1 av hva? |
en kjerne |
|
hva skjer når hjertemuskelcellene trekker seg sammen? |
presses ut blod av hjertet gjennom blodårene |
|
danner hjertemuskelcellene avsnitt som skjeletmuskelcellene eller ikke? |
de danner avsnitt |
|
hvordan er hjertemuskelcellene? |
de er korte og danner et forgrenet netterk |
|
hvordan kan muskelceller og hjerteceller aktiveres? |
via aksjonspotensialer fra sympatisk eller parasympatiske nerveceller, men og fra åpen celle- celle forbindesler, slik at elektriske signalene kan spre seg fra celle til celle |
|
hva annet bruker cellene i kroppen for å kommunisere med? |
hormoner |
|
hva er et hormon |
et kjemisk signalstoff som blir produsert ett sted i organismen, som blir fraktet i små mengder med blod til andre steder |
|
vhilke to typer kan hormonene deles inn i? |
vannløserlige og fettløserlige |
|
blant de vannløslige hormoner finner vi? |
peptidhormoner f.eks. adrenalin, insulin |
|
blant de fettløserlige hormonene finner vi? |
steroidhormoner som østrogen og testosteron tyroksinhormoner |
|
hvordan blir de vannløserlige hormonene produsert? |
i de hormonproduserte jkertlene og lagret i små vesikler inni cellen, de kan ikke passere cellemembranen, utskillesle av hormonene skjer ved eksocytose, sendt ut i blodet |
|
vannløserlige hormonene skilles ut etter? gi eksempel |
behov, som insulin ut fra celler i bukspyttkjertelen når konsentrasjon av glukose stiger i blodet som strømmer dit |
|
hvordan produseres de fettløserlige hormonene? |
de produseres etter behov, de kan passere cellemembranen fritt, cellene har få muligheter til å lagre hormonene inni seg |
|
hvordan skilles fettløserlige hormoner seg ut? |
ved at de diffunderer gjennom cellemembranen |
|
hvordan transporteres vannløserlige hormoner? |
skilles ut av cellen og ut i blodet, de løser seg i blodet og kan transporteres så og si fritt |
|
hvordan transporteres fettløserlige hormoner seg? |
de diffunderer ut av cellememrbanen og ut i blodet, de løser seg dårlig i vann (ville klumpet) de sirkulerer rundt i blodet bundet tul transortproteiner |
|
cellerespons |
er da hormon setter på reseptor og starter et signalsystem i cellen det utløser cellerespons |
|
sammarbeid mellom homonsystemet og nervesystemet gi et eksempel der de sammarbeider |
om vi vil yte mer må aktivitetet i sympatiske nerveceller øke, aksjonspotensialet i disse cellene utksiller hormonet adrenalin til blodet til sammen påvirker begge faktorene hjerte og luftrøret vårt |
|
hypotalamus og hypofysen sammarbeider hvordan? |
hypotalamus (mellom hjernen og hypofysen) får strøm av nerveceller med info om forandringer i kroppens mljø og skiller ut hormoner fra hypofysen |
|
gi eksempler på hormoner som skilles ut fra hypofysens forlapp |
TSH, LH, FSH 1. regulerer skjoldkjertelens utskillelse av tyroksin 2. 3. regulerer reproduksjonssyklusen hos kvinne rog sædproduskjon hos menn |
|
hva mener vi med hormonhermere? |
at naturlige eller syntetiske forbindelser etterligner naturlige hormoner hos dyr og planter |
|
i Norge overvåkes miljøet for potensielle hormonhermere, hvordan kontrolleres dette? |
blir tatt jevnlige kontroller av matvarer og plastgjenstander, slik at vi kan være trygge på å ikke få i oss for mange av de hermerene |
|
definer livsstilssykdommer |
det er sykdommer en får på grunn av kosthold og måten en lever på |
|
nevn en type livsstilssykdom |
diabetes 2, arvelig faktor, eller konsekvens av dårlig kosthold og mosjon |
|
hva forårsaker diabetes ? hva kalles dette? |
at insulin ikke gir like god cellerespons i målcellene når hormonet bindes til en insulinreseptor dette kalles insulinresistens |
|
fett i fettcellene kan være en utløsende faktor for hva? |
diabetes 2 |