Use LEFT and RIGHT arrow keys to navigate between flashcards;
Use UP and DOWN arrow keys to flip the card;
H to show hint;
A reads text to speech;
50 Cards in this Set
- Front
- Back
|
Genealogi |
snl: slektsforskning, læren om slekters opprinnelse Kjeldstadli: slektskapsrekker (ofte kongehus) |
|
|
Teleologi |
Historieforskning som fokuserer på 'mål' fremfor 'årsak' (motsatte av årsaksforklaring). Eks: Marxistisk historieforstålese - frem mot det klasseløse samfunn |
|
|
Krøniker |
Historisk fremstilling der hendelsen skildres kronologisk, uten noen tolkning. Mulig også episk (skildrende). |
|
|
Historisme |
Enhver tid må forstås utifra sine egne premisser, hendelser kan ikke ses isolert fra kontekst og konklusjoner kan ikke uten videre trekkes til andre tider. 'Enhver tid er seg selv nok' |
|
|
Historiografi |
Norsk: Læren om den skrevne historien Engelsk: Lærem om å skrive historie |
|
|
Evolusjonisme |
Hvordan ting utvikler seg. Kontinuerlig endring fra det enkle til det mer sammensatte. |
|
|
Idealist |
En som tror på at det er ideene som skaper og bestemmer hvordan et samfunn er og skal være |
|
|
Materialist |
En som tror på at det materielle, matematiske, økonomiske, geografiske, bestemmer hvordan et samfunn er og skal være |
|
|
Empirist |
Historikere som tror på empiri fremfor teori. Har som mål å fremstille historien slik den egentlig var. |
|
|
Kronologi Synkront og diakront |
Kronos: Tid Synkront: ting som skjer samtidig Diakront: ting som skjer på forskjellig tid |
|
|
Myte |
Forfalskning eller fordreining av historien (kan være med et mål om å gjøre om på den) (hellige historier) |
|
|
Fakta |
Historiske fakta må ha en betydning i historiesammenheng. Fakta er byggeklossene til historien - endring i fakta kan endre hele historien. |
|
|
Hybrid disiplin |
En sammensatt disiplin. Historie er en slik disiplin. Eks: Bruker økonomi-teorier, statsviter-teorier, sosiologi-teorier, demografi osv. |
|
|
Paleografi |
Vitenskapen om gamle skriftarter (håndskrift) og deres utvikling. Om skriveredskaper, skrivemateriale o.l. |
|
|
Diplomatikk |
Diplom: middelalderdokumenter Diplomatikk: læren om disse dokumentene |
|
|
Numismatikk |
Læren om mynter og medaljer |
|
|
Heraldikk |
Læren om våpenskjold |
|
|
Proviniensprinsippet |
Arkiverte dokumenter skal oppbevares i det systemet de oppstod. Må ikke splittes etter tema f.eks. Norske arkiv er organisert etter dette prinsippet. |
|
|
Filologi |
Læren om utvikling av språk |
|
|
Levning |
Noe menneskeskapt, etterlatt til ettertiden |
|
|
Beretning |
En kilde som forteller noe, har et narrativ (om det er sant eller ikke er en annen sak) |
|
|
Førstehåndskilde |
Kilde fra noen som har opplevd hendelsen selv (obs! må ikke forveksles med primærkilde) |
|
|
Primærkilde |
Den kilden som er nærmest hendelsen (kan være langt unna, som Snorresagaene om slaget ved Svolder) |
|
|
Andrehåndskilde |
Kilde som har fått høre om hendelsen fra noen andre som var der |
|
|
Sekundærkilde |
En bearbeidet kilde av en primærkilde |
|
|
Syntese |
En kort sammenfatning, et konsentrat, av en hendelse eller et tema |
|
|
Idiografisk |
Vitenskap som ser på enkelthendelser, enkeltpersoner osv. (i motsetning til nomografisk - felles) |
|
|
Nomotetisk |
Vitenskap som er teoribyggende og som søker å finne allmenne lover |
|
|
Positivisme, hypotetisk deduktiv metode |
Mennesket kan bare stole på sanser og det man kan regne ut med logisk sans. |
|
|
Hermeneutikk |
Fortolkningslære - læren om fortolkning av tekster |
|
|
Modell, hypotese og teori |
Modell: Estimering av reelle verdier basert på forenklinger. Man lager en forenkling og regner ut hva som kan skje videre. Teori: Ensystematisk og velbegrunnet antakelse om sammenhenger som konstituerer et(natur)fenomen Hypotese: Antakelser basert på teorier |
|
|
Idealtype |
Ytterpunkter som er drøyere enn virkeligheten - sannheten finnes et sted i mellom |
|
|
Objektivitet |
Antakelsen om at man ikke har noen subjektive oppfatninger (er det mulig å oppnå objektivitet?) |
|
|
Problemorientert historie |
Forsker på historien for å finne svar på spørsmål (Forsøker å finne kilder som kan gi svar på det man lurer på) |
|
|
Kildeorientert historie |
Forsker på historie ut i fra kilder |
|
|
Komparativ historie |
Systematisk sammenlignende historie |
|
|
Kvalitativ tilnærming |
Forskning basert på enkelthendelser og ev. hermeneutikk. Går nærmere inn på enkeltes opplevelser f.eks. |
|
|
Kvantitativ tilnærming |
Forskning basert på store tall og kvanta |
|
|
Årsak/kausalforklaring |
Virkninger forklares av årsaker (alt har en årsak) |
|
|
Kontrafaktiske hypoteser |
Hypoteser om hvordan historien ville utviklet seg dersom noe hadde skjedd annerledes. |
|
|
Endogene årsaker |
Indre årsaker, årsaker som kommer innenfra i et samfunn f.eks. |
|
|
Eksogene årsaker |
Ytre årsaker, årsaker som påvirker et samfunn utenifra f.eks. |
|
|
Motivforklaringer eller Intensjonale forklaringer |
Historikeren legger vekt på motiver, hensikter og ønsker til aktørene for å forklare historien SNL: Noen har et formål eller en intensjon som er å frembringe eller skape det fenomen man søker å forklare WIKI: forklarer en aktørs handlinger ved å vise til intensjonen for handlingen |
|
|
Funksjonsforklaringer, funksjonelle forklaringer |
Noe med Elster. |
|
|
Narrasjon, narrative forklaringer |
Fortellingen blir forklaringen på fenomenet. Begivenhetene blir satt i sekvens og utstår fra fortellingen |
|
|
Manifeste funksjoner |
Funksjoner som er synlige, viser seg Utbruddet av 1. VK |
|
|
Latente funksjoner |
Funksjoner som er skjulte Bakenforliggende årsaker til 1. VK |
|
|
Disponerende årsaker |
Noe som gjør noe eller noen mottakelige for noe. Bakenforliggende årsaker. Eks. Maktkampen før første verdenskrig |
|
|
Utløsende årsaker |
Det som utløser en hendelse. Eks. Skuddene i Sarajevo |
|
|
Komparativ metode |
Metode hvor man systematisk sammenligner to fenomen. |
