3. Semester Histologi - Nervevev

Front 1

Spørsmål 1: Hva er de to strukturene du ser på bildet til venstre?

Spørsmål 2: Hvilket mål er grunnlaget for å dele nervefibre inn i grupper?

Back 1

Perifer nerve

Hint 1

Spørsmål 1: Hva er de to strukturene du ser på bildet til venstre?
- Arterie og nerve. Å skille arterier fra vener er vanligvis enkelt da arteriene har tykke muskellag i veggen.

Spørsmål 2: Hvordan deles nervefibre inn i grupper?
- Nervefibere inndeles i følgende tre grupper: tykke myeliniserte fibre, tynne myeliniserte fibre og umyeliniserte fibre. De umyeliniserte fibrene er de tynneste. Man finner afferente og efferente fibre innen alle tre grupper.

Spørsmål 3: Beskriv hva du ser
- Hoveddelen av preparatet inneholder mange fasikler. Hver fasikkel er svøpt i et tynt lag epitelliknende bindevevsceller. Det kalles perinevrium og representerer en permeabilitetsbarriere.

Front 2

Spørsmål 1: Ser du noen fettceller her?

Back 2

Nervus ischiadicus
Spørsmål 1: Ser du noen fettceller her?
- Fettcellene er farget lysebrunt i dette snittet og ses ved siden av perinevrium

Hint 2

Nervus ischiadicus fra katt, tverrsnitt
Preparatet er spesielt godt egnet til å identifisere store og små myelineiserte aksoner, perinevriet og kapillærer inne i fasiklene. Dette kommer tydeligere fram på en høyere forstørrelse.

Front 3

Spørsmål 1: Hvilke tre strukturer ser man tydelig her?

Back 3

Spørsmål 1: Hvilke tre strukturer ser man tydelig her?
- Dette snittet viser bunter av perifere nervefibre (aksoner) kuttet på langs og mange store nervecellelegemer. Ytterst kan man se en bindevevskapsel.

Front 4

Spørsmål 1: Hvilke strukturer ser du?

Back 4

Medulla spinalis, cervical

Hint 4

Spørsmål 1: Hvilke strukturer ser du?
- Grå og hvit substans, forhorn og bakhorn, pia mater og fissura mediana anterior.

Ryggmargen (Medulla spinalis) er bindeleddet mellom hjernen og det perifere nervesystem. Den ligger i virvelkanalen sammen med cerebrospinalvæske og innpakket i ryggmargshinner (Pia mater, Araknoidea, Dura mater). Fra ryggmargen går det ut nerverøtter på hver side som danner spinalnerver.

Ryggmargen ender på nivå 2.lumbalvirvel. Nedenfor dette nivået inneholder virvelkanalen bare nerverøtter (Cauda equina).

Foran danner den H-formede grå substansen forhornene (ventralhornene) som peker mot spinalnervenes ventrale røtter. Bak finnes bakhornene (dorsalhornene) som peker mot de dorsale røttene. I thorakaldelen og de to øverste lumbalsegmentene av ryggmargen har den grå substansen også et sidehorn (lateralhorn).

Front 5

Spørsmål 1: Hvor ligger cellelegeme til sensoriske nerveceller ?
Spørsmål 2: Hvor ligger cellelegeme til somatisk motoriske nerveceller?
Spørsmål 3: Hvor ligger cellelegemet til autonome nerveceller ?
Spørsmål 4: Hva menes med et ryggmargssegment?

Back 5

Medulla spinalis, thorakal

Hint 5

Spørsmål 1: Hvor ligger cellelegemet til sensoriske nerveceller ?
- I spinalganglier like utenfor ryggmargen

Spørsmål 2: Hvor ligger cellelegemet til somatisk motoriske nerveceller?
- I forhornet

Spørsmål 3: Hvor ligger cellelegemet til autonome nerveceller ?
- Ligger i sidehornet i ryggmargens grå substans (intermediolaterale cellesøyle).

Spørsmål 4: Hva menes med et ryggmargssegment?
- Tidlig i fosterlivet anlegges kroppen som segmenter. Hvert ryggmargssegment gir opphav til ett par spinalnerver. Antall ryggmargssegmenter tilsvarer derfor antall spinalnerver

Front 6

Spørsmål 1: Hvordan kan du med sikkerhet si at dette snittet er hentet fra lumbal-segmentet?

Back 6

Hint 6

Spørsmål 1: Hvordan kan du med sikkerhet si at dette snittet er hentet fra lumbal-segmentet?
- Dette snittet ser man tilhører lumbal-segmentet fordi det har store, brede forhorn og relativt lite hvit substans. Man ser heller ikke noen sidehorn slik man finner i thorakal-segmentet.

Front 7

Back 7

Nervus ischiadicus

Hint 7

N. ischiadicus. Katt

H 158 viser halvparten av en fasikkel.
Hele nerven består av mange slike. Ytterste sees perinevriet som tynne sirkulært ordnede lameller. Myelinisterte nervefibre av varierende kaliber synes å dominere fullstendig, men med høyere forstørrelse (H 115) sees også umyeliniserte nervefibre som i virkeligheten utgjør majoriteten av fibrene i nerven. Perinevriet sees å bestå av avflatede fibroblast-lignende celler og rikelig kollagene fibriller, truffet overveiende på tvers.

Detalj fra perinevriet se H 112.

Brukes sammen med semitynt snitt fra blokk (nervus ischiadicus).

Snittet er perfusjonsfiksert med glutaraldehyd og paraformaldehyd.

Front 8

Back 8

Nervus ischiadicus, detalj

Hint 8

Nervus ischiadicus, detalj

H 96 viser til venstre en tynn myelinisert fiber hvor cellekjernen til den Schwannske cellen sees nedad og myelinet (svart) som omgir aksonet sees oppad. Dessuten sees tallrike umyeliniserte fibre til høyre. Merk store mengder kollagene fibriller inn i selve nerven (endonevriet).

H 101 viser igjen eksepel på relasjon mellom en Schwannsk celle og flere umyeliniserte nervefibre. Legg merke til at aksonene ligger inne i innfoldninger (invaginasjoner) av den Schwannske cellens cellemembran.

H 160 viser detalj av myelin fra samme fiber som vist i H 96. Merk at myelinet består av mange ”lameller” som skyldes at cellemembranen til den Schwannske cellen har tvunnet seg mange ganger rundt aksonet.

Perfeksjonert med glutaraldehyd og paraformaldehyd.