3. Semester Histologi - Lymfatisk Vev

Front 1

Back 1

Thymus barn

Front 2

Back 2

Thymus voksen

Front 3

Back 3

Lymfeknute

Hint 3

Her ser du en lymfeknute på lav forstørrelse. Prøv å se om du klarer quizen.

Lymfeknuter er avgrensede lymfatiske organer som er innskutt i lymfebanen. Hver lymfeknute mottar lymfe fra et bestemt organ eller område. Lymfekar som fører lymfen til en lymfeknute kalles afferente lymfekar og de kar som fører lymfen bort kalles efferente lymfekar.

I lymfeknutene foregår det en antigengjenkjenning fra antigen-presenterende celler og andre antigen som kommer med lymfen.
I lymfeknuter finner vi distinkte områder hvor det er dominans av T-lymfocytter (paracortex) eller av B-lymfocytter (cortex med follikler). I medulla er det en kombinasjon av lymfatisk vev (medullærstrenger og lymfesinuser).

Front 4

Spørsmål 1: Hvordan inndeles miltpulpa og hvilke type celler dominerer her?

Spørsmål 2: Hvilket vev danner grunnlaget for miltpulpaen?

Back 4

Milt

Hint 4

Spørsmål 1: Hvordan inndeles miltpulpa og hvilke type celler dominerer her?
- Avhengig av hvilke type celler som man finner i pulpaen, deles miltpulpaen i en hvit og rød pulpa. I den hvite pulpa er det stort overtall av lymfocytter som er samlet i follikler og PALS-områder, mens i den røde pulpa finner man mest erytrocytter. På overgangen mellom rød og hvit pulpa finnes marginalsoner som ofte er dårlig avgrenset.

Spørsmål 2: Hvilket vev danner grunnlaget for miltpulpaen?
- Retikulært bindevev: Fibroblaster (retikulumceller) og kollagenfibre (retikulære fibre)

Front 5

Back 5

Tonsille

Hint 5

Ganetonsillene (mandlene) er lymfoide organer som likner på en stor mandel. Det er ansamlinger av lymfatisk vev i slimhinnens lamina propira bestående av primære og sekundære follikler.

Legg merke til fundamentale likheter med lymfeknuter i oppbygning, (cortex med lymfefollikler og germinalsenter, paracortex med høyendotelvenyler), men randsinus mangler.

Tonsillene ligger an mot pharynx-epitelet som sender mange septa inn i tonsillen.

Tonsilla palatina, tonsilla lingualis og tonsilla pharyngea utgjør den såkalte "lymfatiske svelgering" og er en del av det slimhinne-assosierte lymfatiske vev.

Front 6

Back 6

Peyersk flekk

Hint 6

Dette er en ansamling av lymfatisk vev i lamina propria like under tarmepitelet, spesielt i nedre del av tynntarmen (ileum). Det tilhører gruppen "slimhinne-assosiert lymfatisk vev" slik som tonsillene.

Peyerske flekker er i prinsippet bygget opp som lymfeknuter med lymfefollikler med germinalsentre (B-celleområde) og paracortex (T-celleområde) med høyendotelvenyler. Men de mangler kapsel og randsinus og ligger like under tarmepitelet som her er et enlaget sylinderepitel.

Peyerske flekker mottar ikke afferente lymfekar, men i stedet finnes det noen spesielle celler i tarmepitelet kalt M-celler som kan transportere fremmede antigener fra lumen til peyersk flekk. M-cellene har ikke vanlig mikrovilli på overflaten og lar seg ikke identifiserbare på parafinsnitt.

Front 7

Back 7

Lymfeknute

Hint 7

Lymfeknute, høyendotelvenyle

Øverste bilde: Merk de høye endotelcellene og det trange lumen, samt basalmembran og tynne lag av pericytter med basalmembran på hver side. En lymfocytt er i ferd med å trenge ut rett til høyre i veggen.

Til venstre utenfor karret ligger 3 mastceller og noen fibroblaster.

Nederste bilde: Lysmikroskopisk bilde av høyendotelvenyle. Lymfocytter er samlet opp ved drenasje av ductus thoracicus over natten. Cellene inkuberes med 3H-uridin, og gis intravenøst. Etter 10 minutter fjernes lymfeknuten og lokalisasjon av lymfocytter påvises ved autoradiografi. Vi ser her en høyendotelvenyle med høye endotelceller (lyse kjerner) og mange lymfocytter (mørke kjerner). Over flere av lymfocytter som ble sprøytet inn i blodbanen 10 minutter tidligere sees mørke korn som identifiserer de lymfocyttene som ble gitt intravenøst 10 min. tidligere. Merk at noen av disse cellene allerede har penetrert endotelets basallamina og befinner seg ute i paracortex.