Lokalisering, Næringsstruktur Og Bosetting

Front 1

Hva er lokalisering?

Back 1

Med lokalisering av en virksomhet eller en bedrift mener vi valget av beliggenhet.

Front 2

Globalt nivå

Back 2

Spør vi i hvilket eller hvilke land en bestemt type industri befinner seg, studerer vi lokalisering på et globalt nivå - vi ser for oss hele verden.
Verdenskart
Eksempel: bilindustri i USA, Tyskland, Italia og Japan

Front 3

Nasjonalt nivå

Back 3

Når vi kartlegger hvor fabrikker eller en annen virksomhet ligger i et bestemt land, studerer vi lokalisering på et nasjonalt nivå.
Eksempel: fiskeindustri i Norge er lagt til områder på fiskeressurser.

Front 4

Lokalt nivå

Back 4

På lokalt nivå kommer det fram hvordan brikker er plassert i forhold til boliger, hvordan kaianlegg knyttes til jernbanespor osv. Vi kan også se bestemte arealer og tomter til industriområder eller kjøpesentre.
Kommuneplankart. (en farge for industriområder, en for industri, og en for boligfelt)
Eksempel: bygrensene.

Front 5

Lokaliseringsfaktor

Back 5

Med lokaliseringsfaktorer mener vi faktorer som er med å avgjøre hvor en virksomhet eller bedrift blir etablert. Ulike virksomheter stiller ulike krav. Noen er avhengige av store mengder rent vann, andre er svært energikrevende, noen er avhengige av kort avstand til markedet.

Front 6

Rammebetingelser

Back 6

Enhver virksomhet, enten det er en industribedrift eller en forretning, må forholde seg til krav og bestemmelser i et samfunn. Vi kaller dem rammebetingelser.

Front 7

Infrastruktur

Back 7

Den materielle infrastrukturen er veier, havner, vann- og kloakkledninger, kraftledninger, flyplasser, telekommunikasjoner osv. Den sosiale infrastrukturen er barnehager, skoler, helse- og sosialvesen osv.

Front 8

Råvarer

Back 8

Råvarer er det du bruker i produksjon og fremstiller et ferdig produkt av.

Front 9

Ny teknologi

Back 9

Nye transportmåter kan endre lokaliseringsmønstret for en virksomhet, fordi det for eksempel gir oss nye måter å transportere råvarene som trengs.

Front 10

Bedriftsøkonomiske- og samfunnsøkonomiske hensyn

Back 10

Bedriftsøkonomiske hensyn er når industrilokalisering skjer på eiernes premisser.
Samfunnsøkonomiske hensyn vil si at bedriftseierne må forholde seg til offentlig myndigheters øsnker og behov på det aktuelle stedet.

Front 11

Råvarelokalisering

Back 11

Råvarelokalisering går ut på at en bedrift lokaliserer hvor råvarer befinner seg. Slike råvarer kan for eksempel være bomull, fisk, skog eller olje. Etter å ha funnet ut hvor råvarene er så etablerer man bedriften sin etter det. Tidligere var det viktig at industrien ble lagt nær råvarekildene, mens i dag er det blitt enklere å frakte råvarene enn det var før.

Front 12

Markedet

Back 12

Markedet er en betegnelse på en plass der det kan kjøpes og selges. Det er og et samleord som dekker alle som kjøper varer og tjenester. Mye av industrien som produserer forbruksvarer, er markedsorientert. I tidligere tider var det viktig for denne typen industri å være nær kundene, men selv om det fortsatt er fordeler å drive virksomheten nær kundene, har vi ny transportteknologi og nye og raskere overføringsmåter for informasjon som gjør det mindre nødvendig. En markedslokalisert industri er når markedet kommer nært kundene, f.eks. kjøpesenter og verksted.

Front 13

Energi

Back 13

Mange prosesser i industrien krever store mengder energi. De norske smelteverkene, ikke minst aluminiumverkene, er eksempel på det. Før det lot seg gjør å overføre elektrisitet over større avstander uten å tape energi, ble smelteverkene lagt like ved kraftverk. Da det ble mulig å overføre elektrisitet over større avstand, ble lokaliseringen mindre avhengig av hvor strømmen ble produsert.

Front 14

Arbeidskraft

Back 14

I eldre tider var det mye større behov for mennesker i arbeid. Etter hvert er mye blitt rasjonalisert; maskiner har overtatt for menneskehender. Antallet industriarbeidere har gått ned i mange bransjer.

Front 15

Kapital

Back 15

Etablering av virksomhet må finansieres, Noen må ha penger og vilje til å investere på et bestemt sted. Kan påvirke hvor virksomheten blir lokalisert.

Front 16

Industri

Back 16

En arbeidsintensiv produksjon betegner en produksjonsform som krever mye arbeidskraft per produsert enhet. En industri, en bedrift eller et prosjekt blir karakterisert som arbeidsintensivt når mange mennesker er sysselsatt i produksjonen.

Front 17

Politiske forhold

Back 17

I mange land engasjerer myndighetene seg sterkt i saker som har med industrilokalisering å gjøre. De ønsker å styrke eller opprettholde næringsliv og sikre bosetting i utkantstrøk. Når staten, fylket eller kommunen medvirker ved industrietablering, er politiske beslutninger i seg selv en lokaliseringsfaktor. Subsidier og økonomiske overføringer er et eksempel på politisk medvirkning til lokaliseringsmønsteret for industri.

Front 18

Industriell treghet

Back 18

Industriell treghet er når en bedrift har blitt lagt ned, f.eks. pga. lokale råvarer har tatt slutt, men til tross for dette er bedriften fortsatt i full drift.

Front 19

Ringvirkninger

Back 19

Ringvirkninger betyr at en virksomhet som er etablert et sted, påvirker en annen virksomhet på det samme stedet. Hundre nye arbeidsplasser i en bedrift medfører mange hundre skoleelever, butikk-kunder, huskjøpere, arbeidskraft i andre bedrifter osv.
Positive ringvirkninger: det skapes grunnlag for ny virksomhet, kommunen får flere oppgaver, og det betyr levebrød og arbeid for flere.
Negative ringvirkninger: om en virksomhet legges ned, folk mister arbeid, må kanskje flytte, hus står tomme og butikker må legges ned.

Front 20

Internasjonalisering

Back 20

Med internasjonalisering tenker nok de fleste på at land forholder seg mer til hverandre, forhandler mer med hverandre og prøver å finne felles løsninger for eksempel gjennom FN-systemet og Verdens handelsorganisasjon.

Front 21

Framkobling og tilbakekobling

Back 21

Framkobling: Om en bedrift fører til at det etableres flere og nye bedrifter.
Tilbakekobling: Det blir skapts avhengighetskjeder mellom bedriftene, og hvis for eksempel en bedrift blir lagt ned. Da må kanskje folk flytte, finne seg nye jobber osv.

Front 22

Hjørnesteinsbedrift

Back 22

En helt dominerende bedrift på et sted.
Eksempel: aluminiumsverk rundt om i Norge.

Front 23

Globalisering

Back 23

En vanlig definisjon for globalisering er en stadig mer sammenvevd verden, der nasjonale grenser er i ferd med å miste noe av sin betydning. Eks: at Coca-cola og McDonalds nå finnes over hele verden, spredningen av HIV/AIDS, klesplagg laget f.eks i Taiwan og Kina er alle uttrykk for globalisering.

Front 24

Internasjonal arbeidsdeling

Back 24

Med arbeidsdeling mener vi oppdeling av produksjonvirksomhet i spesialiserte oppgaver. Med arbeidsdeling i verdensmålestokk mener vi at varer og tjenester produseres der det er gunstigst under de gjeldende økonomiske og politiske betingelsene.
Eksempel: plast og aluminiums-deler til bilindustrien blir laget i Norge, mens monteringen skjer i Tyskland.

Front 25

Klassisk internasjonal arbeidsdeling

Back 25

Grunnlaget for en global økonomi ble lagt allerede fra 1500-tallet og oppover, under kolonitiden. Koloniene leverte næring- og nytelsesmidler (kaffe, te, tobakk, sukker, krydder) og råstoff (bomull, kobber, tinn) til den europeiske industrien. Etter hvert ble også koloniene markeder for varer fra Europa. Da oppsto den klassiske internasjonale arbeidsdelingen, hvor råvarer ble fraktet fra koloniene, og ferdigvarer ble sendt tilbake.

Front 26

Ny internasjonal arbeidsdeling

Back 26

Land som Sør-Korea, Taiwan og Kina har bygd opp en industri som satser på eksport til verdensmarkedet. Disse nyindustrialiserte landene eksporterer stadig mer industrivarer. I den nye arbeidsdelingen blir produksjon og eksport av arbeidskrevende industriprodukter flyttet til lavkostland i sør. Industrilandene i nord produserer først og fremst kapitalkrevende og mer teknologisk avanserte produkter.

Front 27

Nye lokaliseringsbetingelser

Back 27

Den internasjonale arbeidsdelingen og lokaliseringen preger hverandre, og i de senere årene har lokaliseringen blitt mer arbeidskraftorientert enn tidligere. Transport og råvarer er blitt billigere, mens merverdien har økt, som innebærer at arbeidslønningene betyr svært mye.

Front 28

De flernasjonale selskapene

Back 28

Med flernasjonale selskap mener vi selskaper som driver virksomhet i flere land. Dette er et eksempel på globalisering. De produserer sannsynligvis mer enn 25 prosent av verdens industrivarer og kontrollerer omtrent halvparten av verdenshandelen og enda mer av verdens samlede pengetransaksjoner.
Eksempel: Shell, Nestlé og Microsoft.

Front 29

Tekoindustri

Back 29

Samlebetegnelse for tekstil- og konfeksjonsindustri. Rundt 20 prosent av alle som på verdensbasis arbeider i industrien, produserer tekstiler og klær. Det aller meste av industrien er lagt til landene i sør, hvor arbeidskraften er billig.

Front 30

Elektronikkindustri

Back 30

Mye av det elektroniske utstyret som blir produsert er svært avansert, og utvikles ofte i land som USA og Japan. Men i likhet med tekoindustrien blir mer og mer av produksjonen lagt til sør.

Front 31

Sysselsetting og næringsstruktur

Back 31

Norsk økonomi er sterkt knyttet til utnyttelse av naturressurser. Tilgangen på jord, skog, fisk, mineraler, vannkraft, olje og gass har vært avgjørende for velstandsutviklingen. Næringsstruktur har forandret seg over årene. På 30-40 år har antallet sysselsatte i næringer som henter ut og bearbeider naturressurser gått fra en tredjedel til under en femtedel.

Front 32

Hva er næringsstruktur?

Back 32

Sammensetningen av næringslivet som vil si hvordan de sysselsatte fordeler seg på ulike næringer.
primærnæringen: jord- og skobruk, fiske og fangst. Utnytter naturressursene direkte. Står for en stor del av matproduksjonen. 2-3%.
sekundærnæringen: industri, bergverk og olje- og gassutvinning og bygge- og anleggsvirksomhet. 17-18%.
tertiærnæringen: tjenesteytende næringer eller servicenæringer. Undervisning, helsestell, varehandel, bankvesen, transport osv. Ca. 80%.

Front 33

Endring i Norges næringsstruktur

Back 33

Endringen i Norges næringsstruktur vises ved at vi i 1970 hadde 13 prosent av den yrkesaktive befolkningen sysselsatt i primærnæringer, 24 prosent i sekundærnæringene og 63 prosent i tertiærnæringene. I 2007 var tilsvarende tall 3, 18 og 79 prosent i de tre næringene.

Front 34

Fra jordbrukssamfunn til industrisamfunn

Back 34

Siden 1800-tallet har stadig flere flyttet dit industrien ble lokalisert, det vil si i byer og andre tettbygde steder. Mange steder vokste frem pga. industrialiseringen. Fram til slutten av 1960-årene var industrien i vekst. Etter det stagnerte veksten, og det ble gradvis færre arbeidsplasser i industrien. Det er flere grunner til dette. Mange industrier hadde gamle og slitte produksjonsutstyr, og det ble for dyrt å ruste dem opp. Ny og moderne teknologi overtok og gjorde mange fabrikk arbeidere arbeidsløse. Samtidig ble konkurransen utenfra stadig sterkere, globaliseringen tok plass. Fra 1980-årene har tallet på arbeidsplasser i industrien gått tilbake så å si over hele landet. Idag er det ikke lenger produksjon av varer, men produksjon av tjenester som gir nordmenn flest levebrødet. Vi er blitt et servicesamfunn.

Front 35

Servicesamfunn

Back 35

Når folk flest får bedre råd, etterspør de varer og tjenester. Det er dette som har skjedd i Norge etter andre verdenskrigen. Statens inntekter har økt, og de fleste av oss har fått mer å rutte med. Det har skapt grunnlag for nye næringer, særlig innen tjenestesektoren. I løpet av de siste tiårene er vi i økende grad blitt både konsumenter og produsenter av tjenester. Det er dette som ligger i betegnelsen servicesamfunn.

Front 36

Privat og offentlig tjenesteyting

Back 36

Noen tjenester betaler vi når vi kjøper dem, andre betaler vi for indirekte – for eksempel når vi betaler skatt. Vi betaler av egen lomme når vi går på kino, til frisøren eller skal på ferie. Derimot betaler vi ikke direkte for de tjenester funksjonæren på ligningskontoret yter oss, eller for å bli vinket frem av politiet i trafikken.

Front 37

Selvbetjeningssamfunn

Back 37

De fleste servicenæringer må ligge nær kunden og klienter, og derfor faller lokaliseringsmønsteret sammen med bosetningsmønsteret. Imidlertid har ny teknologi gjort at det er mulig å få utført flere tjenester hjemmefra; vi må ikke nødvendigvis oppsøke den som selger tjenesten. Banktjenester er ett eksempel. Bestilling av feriereiser er et annet.

Front 38

Lokalisering av tjenester

Back 38

Det vi trenger ofte, og det vi må oppsøke ofte, behøver vi ikke å dra så langt for å finne (grunnskole, dagligvarehandel). Det vi trenger sjeldnere eller litt færre trenger, må vi være innstilt på å reise lenger for å kjøpe eller benytte (øyelegekontor, videregående skole). Spesialiserte tjenester eller tjenester vi sjelden oppsøker (teater, universitet), må vi kanskje reise langt for å finne, gjerne til de største byene.

Front 39

Bosettingsmønster

Back 39

Etter hvert som færre kunne livnære seg gjennom arbeid i tradisjonelle bygdenæringer som jordbruk, skogbruk og fiske, søkte mange til tettbygde strøk for å få seg jobb. De siste 50-60 årene har vært preget av at folk har flyttet fra spredtbygde områder til byer og andre tettsteder. Det har foregått en sentralisering. De nye jobbene fantes i industri og service, dvs. i områder med tett bosetting.

Front 40

Sentralisering

Back 40

Samling av forvalting, folk og virksomhet på færre steder.

Front 41

Urbanisering

Back 41

Bydannelse, byutvikling, det at flere mennesker bosetter seg i byer.

Front 42

Offentlige sektor, kommunenes oppgave

Back 42

Velferdsstaten skjøt fart i tiårene etter den andre verdenskrigen. Myndighetene sikret alle et visst nivå av helsetjenester, stønadsordninger ved sykdom og arbeidsledighet, barnetrygd, folketrygd osv. For at hele befolkningen skulle nyte godt av disse tjenestene, måtte en stor del av dem administreres lokalt. Resultatet ble dermed nye arbeidsplasser i kommunene, og det førte til at færre måtte flytte til byene for å finne arbeid.

Front 43

Desentralisering

Back 43

Mot slutten av 1960-årene kom det en politisk reaksjon på sentraliseringsbølgen. Politikerne mente at det var viktig og bevare bosettingsmønsteret, og ville derfor forbedre levevilkårene og velferdstilbudet i distriktene. Det ble flere arbeidsplasser og kommunesentrene ga mer arbeid, høyere inntekter og flere servicetilbud til mange. Dette førte til en stans i sentraliseringen i 1970-årene. Lokal konsentrasjon er et kjennetegn i 1970-årene.

Front 44

Følgene av sentralisering

Back 44

Jobb, utdanningstilbud og kulturtilbud er eksempler på trekkfaktorer når det gjelder flytting til større byer. Men selv om så mange forlater lokalsamfunnet, må de i stor grad fortsatt opprettholde infrastruktur og servicetilbud. Etter hvert kan det bli dyrt, og dermed øker utflyttingen ytterligere. De store byene får det motsatte problemet. Her må kostbar infrastruktur bygges ut når så mange flytter inn (barnehage, skole, boliger, helsetilbud).

Front 45

Ny sentraliseringsbølge

Back 45

1980 og fram til i dag: sentraliseringen har igjen blitt sterkere.
Nye vekstnæringer som olje- og gass skapte arbeidsplasser i områder som Oslo, Stavanger og Bergen.
Samtidig har internasjonal konkurranse ført til at mange bedrifter må rasjonalisere (kutte utgifter ved og redusere antall ansatte).
Det ble vanskelig å finne jobb, som førte til at mange flyttet.
Flyttestrømmene på 1980-tallet førte til vekst i mange sentrale kommuner. Det kaller vi regional konsentrasjon.

Front 46

Distrikspolitiske virkemidler

Back 46

Legge til rette for at folk skal kunne bli boende i distriktene.
Bygge ut det offentlige tjenestetilbudet over hele landet
Gi økonomisk støtte til bedriftsetablering i utkantstrøkene
Veiutbygging

Front 47

Lokal konsentrasjon

Back 47

Lokal konsentrasjon er vekst og utbygging av lokale senter

Front 48

Regional konsentrasjon

Back 48

Tettsted som vokser ved både lokal tilflytting og innflytting fra andre kommuner, slik at kommunen som helhet har innflyttingsoverskudd.

Front 49

Globale nettverk

Back 49

Verdens samlede industri er preget av de flernasjonale selskapene. Også er de store bankene i verden, reklamebyråene, hotellkjedene og forsknings- og kredittkortselskapene har etablert globale nettverk.