Use LEFT and RIGHT arrow keys to navigate between flashcards;
Use UP and DOWN arrow keys to flip the card;
H to show hint;
A reads text to speech;
27 Cards in this Set
- Front
- Back
|
Fortell om strukturen |
I 2011 - 755 000 ha 68500 vindyrkere |
|
|
Fortell om lovgivningen |
460 viner med opprinnelsesbetegnelse. 309 er de trad. AOC 16 VDQS (disse er nå AOC) 151 IGP AOC - øverste kategori, presise geografiske begrensinger, druetyper, oppbinding, osv. IGP/Vin de pays - samme regler, men mer liberale 3 nivåer: 1. Syv regionale 2. 50 Departementale 3. 100 lokale Vin de France - bordsvin, kan anføre årgang og drue. Noen velger |
|
|
Fortell om Bordeaux-struktur |
120 000 ha av AOC 6 mill hl/år - 40% eksport Økonomisk viktig 90% rødvin 10 000 vindyrkere, 47 kooperativer Handelen kontrolleres av 400 negocianter. |
|
|
Forklar om Bordeaux geografisk |
Deles i 2: vest og øst. Vest har vi Medoc + Haut-Medoc (Haut-Medoc; St.Estephe, Pauillac, St.Julien, Listrac, Moulis, Magraux, Sauterns, osv) Øst har vi blant annet St.Emilion og Pomerol. I midten av vi "Entre-de-mers" blant annet: Cadillac, osv |
|
|
Fortell om jordsmonn i Bordeaux |
Medoc: Avleiringer fra istiden. Den eldste kalles günz. Ikke forstyrret av andre jordsmonnstyper. Günz-aveliringene kan visse steder være opptil 10m og særlig de eiendommene som har kalkholdig jord i underlaget - de beste. Gir en prefekt drenering og karrig jordsmonn - høy plantetetthet. (Opp mot 10 000 pr ha) Beskjære vinstokken kraftig - utbytte holdes nede. Groveste grus (delikat) i syd og mindre grus i nordlige områder (kraftigere, fylde) |
|
|
Forklar klassifikasjonen 1855 |
Verdensutstillingen i Paris 1855, Ch. Lafite Ch. Margaux Ch. Latour Ch. Haut-Brion Ch. Mouton-Rouchild (1973) Søte hvite fra Sauternes og Barsac, en superkategorien : Ch. D´Yquem |
|
|
Nevn gode slott i Pomerol |
Ch. Petrus Ch. Le Pin Ch. Lafleur Ch. l´Evangile Ch. Trotanoy |
|
|
Fortell om Cru Bourgois |
1932, et kvalitetsnivå under Grand Cru Classé. Mistet sin troverdighet gjennom årene. Veritas gjør en teknisk analyse av vinene for de som ønsker å være med. 300 slott inne ivarmen. Smakskontroll av eksterne vinsmakere. Legges vekt på typeriktighet fra appellasjon. |
|
|
Fortell om St.Emilion |
Deles i 2: Cotes og Graves. Cote inneholder kalkholdig leirjord på platået rundt byen St.Emilion samt på skråningene. Graves dekker den vestlige, grusholdige delen nær Pomerol. |
|
|
Pomerol |
Merlotdruens dominans. |
|
|
Forklar om St.Emilion klassifikasjon |
1955, fire nivåer, kun 2 AOC. St.Emilion og Grand Cru (som er delt i 3; St.Emilion Grand Cru, St.Emilion Grand Cru Classé og St.Emilion Premier Grand Cru Classé, som igjen er delt opp i A og B. (A og B = 2012) Kategori A= Ch. Ausone, Ch. Cheval Blanc, Ch. Pavie, Ch. l´Angelus |
|
|
Fortell om Burgund - generelt |
101 AOC, 6500 uliker viner i området, 29000 ha. Omfatter Cote de nuit og Cote de Beaune, enda lenger syd Cote de Chalonaise og Maconaise. Chablis - 150km nord for Dijon. 1,68 mill hl hvorav 62% hvitvin. Et mer kontinentalt klima enn Bordeaux. Vintrene vesentlig kaldere og sommertemp normalt også noe lavere. Marginalt klima for Pinot og Chardonnay. |
|
|
Fortell om Burgunds terroir |
Ekstremt variert jordsmonn - beste: Kalkholdig leire og kalkstein fra juratiden. Cote d´or gir god drenering og soleksponering. "nord-sydgående belte" langs midten av skprningene, mens dårligere parseller langs flate marker. |
|
|
Fortell om Grand-cru markene |
Største: Clos de Vougot (49,1 ha), minste: La Romanee (0,9 ha) |
|
|
Forklar om vinloven |
Fire kvalitetsnivåer; - 23 regionale appellasjoner (47) (Bourgongne blanc, rouge, aligoté) - 44 såkalt "kommunale" "Gevrey-Chamertin" - 562 Premier Cru - Grand Cru (33 navngitte marker) |
|
|
Fortell om Cote de Nuits |
Marsannay, Fixin, Gevrey-Chambertin, Morey-Saint-Denis, Chambolle-Musigny, Vougeot, Vosne Romanee og Nuits-Saint-Georges. Høstes en uke senere enn i Beaune. |
|
|
Fortell om Beaune |
Aloxe-Corton, Savigny-les-Beaune, Beaune, Pommard, Volnay, Chassage-Montrachet og Santenay for rødvin. Meursault, Puligny-Montrachet, Chassage Montrachet, Saint-Aubin, Pernand-Verelesses og Aloxe-Corton for hvitvin. |
|
|
Fortell om Hautes-Cotes |
Vest for Cote d or, en anelse kaldere, høye syrenivåer, mye mussrende, gode røde og hvite som følge av klimaendringene. |
|
|
Fortell om Chablis |
Kimmerridge kalk, 7 Grand cru, Peite Chablis, Chablis, premier og grand cru, østers fra juratiden, AOC chablis - Chardonnay. Frost var et problem. '71 og '81. Trad: feullites - '132 l fat, mange har gått over til ståltanker. |
|
|
Fortell om Cote Chalonnaise og Maconnais |
Mercurey, Rully, Givry og Montagny samt Bouzeron. Merceurey - største og mest kjent for Pinot. 5 hvite appellasjoner: Pouilly-Fuisse, Poully-Loche, Poully-Vinzelles, Saint-Veran og Vire-Clesse. |
|
|
Fortell om Beaujoluais |
3 kategorier: Beaujolais, Beaujolais-Villages samt 10 cruer. Alle 12 - Gamay. Brouilly, Fleurie, Julienas, Morgon, Moulin-a-vent, Regine, Cote de brouilly, Chenas, Saint-Amour, Chiroubles. |
|
|
Fortell om klima i Rhone-dalen |
Nord-Rhone er vesentlig kjøligere, med langt færre soltimer og mindre energitilførsel. Nedbør er den samme med jevnt fordel i Nord. oktober-november, de våteste. Mistralvinden er viktig i nord, blåser mer og kraftigere enn i syd. |
|
|
Fortell om Nord-Rhone |
Ligger langs et smalt bånd på vestbredde. Granitt, Gneis og skifer fra Sentralmassivet. Hermitageberget dels sedimentære avleiringer. Lave utbytter, langvarig lagring på nye, små eikefat. 4 nivåer: Regional AOC Cote-du-Rhone De perifere Cote du rhone villages 16 cruer, hvorav 8 i Nord-Rhone |
|
|
Nevn alle appellasjonene (cruene) i Nord-Rhone |
Condrieu Chateau-Grillet Cote-Rotie Saint-Joseph Cornas Hermitage Crozes-Hermitage Saint-Peray |
|
|
Fortell generelt om Alsace |
90% hvitvin, 9 forskjellig druetyper, 15 000 hektar pinot noir. Klimaet bestemmes av Vogesene som skjermer vind fra vest og den nedbøren som følger med fra Atlanterhavet. Vestsiden: 2200mm nedbør, østsidens 500mm. 3 hovedappellasjoner, "Alsace" 72% av DOP-produksjonen, Alsace Grand Cru og Cremant D'Alsace. I tillegg en kommunal geografisk betegnelse som et supplement til den regionale Alsace-appellasjonen. Alsace "Communales", strengere regler m.t.p plantetetthet, utbytte og modenhet. |
|
|
Fortell om Alsace Grand Cru |
1975, omfatter nå 51 avgrensense vinmarker i overkant av 500ha. Årlig rundt 45 000 hl. 4% av samlede produksjonen. Må være laget på de 4 edle, men Zotzenberg er det tillatt å bruke Sylvaner. Max:55 hl/ha. Reellt: 45 hl/ha. Markene ligger spredt over de 100km. |
|
|
Fortell om Øvrige- Loire |
Samme jordsmonn, sentralmassivet, som i Chablis og Champagne (kalkforekomster). Sancerre og Pouilly-Fume, Sav.blanc, |
