Ch. 5-6, Hukommelse

Front 1

Hva er retrieval, eller gjenkalling / tilbakekalling?

Back 1

Retrieval tasks er hukommelsesoppgaver som går ut på å hente fram eksplisitte minner fra langtidshukommelsen. (s187)

Front 2

Hva er recognition, eller gjenkjenning?

Back 2

I en recognition task gjenkjenner du hva som er riktig svar. Ved en retrieval task der du ikke kan huske hva som er korrekt, vil et hint eller flere svaralternativer kunne gi tilgang på minnet i langtidshukommelsen gjennom gjenkjenning. (s187)

Front 3

Hva er implisitt minne?

Back 3

Implisitt minne er et fenomen der vi bruker informasjon lagret i hukommelsen som vi ikke selv er klar over at vi bruker. Mest åpenbart er priming-effekter og prosedyreminne. Prosedyre- eller prosessminne inkluderer motoratferd som sykling, kampsport, eller ballkast. Priming kalles det når top-down-prosesser og kontekst påvirker fortolkning og valg, slik som i Schachter & Singers tofaktorteori om emosjon. (s190)

Front 4

Hva er priming-effekten?

Back 4

Priming-effekten er når implisitt minne påvirker valg, oppfatninger, og leksikalsk tilgang. Eksempler inkluderer ordfullføringsoppgaver, men også sarkasme/ironi og godhjertet erting (f.eks. hvis motparten tar erting alvorlig, kan han/hun ha en annen kontekstuell oppfatning av forholdet deres) (s190)

Front 5

Hva er prosedyreminne (procedural memory)?

Back 5

Prosedyreminne, eller prosessminne, er et fenomen innen implisitt minne som omfatter de fleste motorferdigheter vi har, slik som det å holde balansen mens man sykler. (s191)

Front 6

Hva er likheten mellom hukommelse og evolusjon?

Back 6

I begge tilfeller tilpasser organismen seg omgivelsene. Evolusjonære tilpasninger kan ikke avlæres, men trenger ikke læres. Tilpasninger via læring og hukommelse kan glemmes, men kan dannes og endres på sekunder.

Front 7

Er langtidshukommelse uendelig?

Back 7

Minner kan degraderes over tid, men svært mye av minner fra tidlig barndom beholdes livet ut, spesielt i recognition tasks selv om det ikke kan oppgis i retrieval tasks. Det er heller ikke funnet en øvre grense for kapasitet; noen mennesker har eksepsjonelt detaljert hukommelse fra hvert eneste våkne øyeblikk hele sine liv.

Front 8

Hva er den tradisjonelle hukommelsesmodellen?

Back 8

Atkinson & Shiffrin foreslo denne teorien på 60-tallet. Tredelt minne; sensorisk hukommelse lagrer veldig begrenset med informasjon over veldig kort tid, korttidshukommelse har liten kapasitet men varer litt lengre(ca 30s), og langtidshukommelse med enorm kapasitet over potensielt uendelig lang tid.(s193)

Front 9

Hva var nytt med Atkinson & Shiffrins hukommelsesmodell?

Back 9

Den tidligere modellen, foreslått av William James, hadde kun primær hukommelse med informasjonen var for hånd og i bruk, og sekundær hukommelse som holder informasjon permanent. Det nye var det sensoriske minnet, samt utbrodering av primær-/korttidshukommelse. (s193)

Front 10

Hva er det ikoniske lageret?

Back 10

Det ikoniske lageret består av den umiddelbare, sensoriske representasjonen av visuelle stimuli. De representeres som analoge ikoner i ca. 150 millisekund, i et lager med kapasitet på 9-12 objekter. Ikoner kan sendes videre til STM.

Front 11

Hvordan ble det ikoniske minnet oppdaget og kartlagt?

Back 11

George Sperling kartla kapasiteten på det ikoniske minnet med et partial-report-eksperiment. Deltakere ble i 50 ms vist 3 rader á 4 bokstaver, og skulle gjengi en hel rad indikert av en tone. I senere eksperimenter gjengav deltakere én og én bokstav som ble visuelt markert. Sperling indikerte en kapasitet på 9, senere eksperimenter indikerte 12 objekter.

Front 12

I den tradisjonelle hukommelsesmodellen, hva kjennetegner korttidsminnet (STM, short-term memory)?

Back 12

Holder begrenset informasjon i cirka 30 sekunder. Har også kontrollprosesser for overføring fra og til LTM. Info lagres akustisk; kan repeteres auditorisk for å holdes lengre enn 30s (gjenta tlf-nr for seg selv til man får skrevet det ned).

Front 13

Hva kjennetegner Craik & Lockharts levels-of-processing-modell?

Back 13

Istedet for tredelt minne, har LOP et uendelig kontinuum der elaborering fører minnet til dypere prosesseringsnivå. Hvordan minnet kodes, prosesseres og konsolideres, bestemmer hvor dypt vi 'plasserer' det.

Front 14

Hvilken empiri støtter Craik & Lockharts levels-of-processing-modell?

Front 15

Hvordan kan man styrke representasjonen av et minne ifølge Craik & Lockharts LOP?

Back 15

Ved å elaborere informasjonen på et dypere nivå blir gjenkalling lettere. Hvis man kun husker noe for sine fysiske/visuelle karakteristikker, eller sine fonologiske egenskaper, kan man konsolidere minnet semantisk eller gjennom forhold til en selv(selvreferering).

Front 16

Hvilken empiri har vi for levels-of-processing-modellen til Craik & Lockhart?

Back 16

Deltakere ble vist fjes sammen med spørsmål som induserte prosesseringsnivå. Dypere koding førte til høyere gjenkallingsrate. Da deltakere ble vist en liste ord og ble bedt om å vurdere noen av ordene etter om de gjaldt dem, var gjenkallingsraten høyere med selvrefererende prosessering/innkoding.

Front 17

Hvilke argumenter har vi mot levels-of-processing-modellen til Craik & Lockhart.

Back 17

Sirkellogikk: Prosesseringsnivå er dypere pga bedre gjenkalling - bedre gjenkalling pga nivået er dypere. Paradoks: akustisk kan gi høyere gjenkallingsrate enn semantisk, hvis akustisk gjenkallingsteknikk.

Front 18

Hvordan kan Craik & Lockharts levels-of-processing sies å bruke sirkulær logikk til å underbygge argumentet for prosessnivå?

Back 18

Prosesseringsnivå sies å være dypere, fordi gjenkallingsraten er bedre - og gjenkallingsraten sies å være bedre fordi prosesseringsnivået er dypere.

Front 19

Hvordan forsvares Craik & Lockharts levels-of-processing-modell mot kritikken om sirkellogikk og paradoks?

Back 19

En revisjon av LOP hevder at sekvensen av nivåene ikke er like viktig som hvordan man innkoder, og hvordan man gjenkaller.

Front 20

Hva tilsvarer arbeidsminne i Atkinson-Shiffrins klassiske minnemodell?

Back 20

I Atkinson-Shiffrin brukes korttidsminnet(STM) til å forklare de fenomenene som moderne minnemodeller forklarer med Arbeidsminne. Informasjon flyter direkte fra STM til LTM i A-S, og de to lagrene er separate fra hverandre, og eksisterer side ved side, eller hierarkisk.

Front 21

Hvordan flyter informasjon mellom minnelagrene i Atkinson-Shiffrin, og Baddeleys moderne minnemodell?

Back 21

A-S: Informasjon overføres fra STM til LTM, eller hentes ut fra LTM til STM, og flyter kun én vei om gangen. WM: Informasjon er alltid i LTM, aktiverte representasjoner holdes i WM, som aktivt flytter informasjon inn og ut av STM-lageret.

Front 22

Hva er fokuset i Atkinson-Shiffrin, sammenlignet med Baddeley?

Back 22

A-S kjennetegnes av raffineringen av William James' primær- og sekundærminne, med et definitivt skille mellom kort- og langtidsminne, samt et sensorisk minne. WM kjennetegnes av hvordan aktivering tenkes å flytte informasjon fra LTM til WM, og arbeidsminnets rolle i minneprosesser.

Front 23

Hva er rollen til den fonologiske sløyfen(phonological loop) i arbeidsminnemodellen?

Back 23

Den fonologiske sløyfen representerer rent akustisk informasjon i korttidshukommelsen frem til vi enten glemmer den, eller til vi trekker ut semantisk informasjon fra den akustiske.

Front 24

Hva er rollen til den episodiske bufferen(episodic buffer) i arbeidsminnemodellen?

Back 24

Den episodiske bufferen er et tenkt system som binder sammen informasjon fra forskjellige deler av arbeidsminnet, som det visuospatiale "tegnebrettet" og den fonologiske sløyfen, slik at vi får en forståelse for representasjonen som helhet.

Front 25

Hvilke elementer består Alan Baddeleys arbeidsminnemodell (WMM) av?

Back 25

• Central executive, koordinerende funksjoner
• Episodisk buffer, samføyer visuospat/fonolog
• Visuospatialt tegnebrett, visuelle bilder
• Fonologisk sløyfe, fonologisk lagring og subvokal øving
• Slavesystemer, div kogitive/perseptuelle oppgaver

Front 26

Hva er forholdet mellom arbeidsminne og intelligens?

Back 26

Empiri tilsier at WM korrelerer sterkt med intelligens. 1: Deltakere leste sett med avsnitt, gjenkalte siste ord i avsnitt, korrelasjon mellom gjenkallingsrate og generell verbal evne. 2: Deltakere løste matteproblemer akkompagnert med ord, etter problemløsning skulle de huske ordene, korrelasjon mellom gjenkallingsrate og IQ.

Front 27

Hva er forskjellen på semantisk og episodisk minne?

Back 27

Episodiske minner består av informasjon om spesifikke hendelser, med et 'tidsstempel' på når det skjedde, eller når det skjedde relativt til andre hendelser. Semantisk minne er generell informasjon om verden vi lever i, og blir ikke gjenkalt i en spesifikk tidsmessig kontekst.

Front 28

Er det et skille mellom semantiske og episodiske minner?

Back 28

Episodiske minner består enten av spesialiserte semantiske minner samordnet i temporale kontekster, eller så består de av et uavhengig system. Lesjonsstudier har vist at pasienter kan miste episodisk minne med urørt semantisk minne, og omvendt. Bildediagnostikk har vist at semantisk minne aktiverer LH i større grad, mens episodisk minne aktiverer RH.

Front 29

Hvordan er minne representert i konneksjonistisk teori?

Back 29

Informasjon prosesseres i nettverk av nevron-lignende elementære enheter kalt noder. Mønsteret av aktivering i et større sett med noder, bærer informasjonen om et konsept. Aktiveringsmønsteret er dynamisk, og endres hver gang det aktiveres.

Front 30

Hva er sammenhengen mellom konneksjonistisk teori og andre hukommelsesmodeller?

Back 30

Integrerer flere nyere funn i hukommelsesteori. Arbeidsminne og primingeffekten forklares gjennom spredende aktivering; den aktiverte delen av LTM utgjør WM. Dynamiske prosesser i WMM tilsvarer parallell prosessering. Aspekter av nettverksmodeller i hukommelse, forklares også gjennom konneksjonisme.

Front 31

Tilhengere av komputasjonelle minneteorier kritiserer konneksjonisme og PDP, nevn kort noen argumenter.

Back 31

Fodor m/flere mener kognisjon må være top-down pga. systematisk rettethet og orden. Tror at informasjon er organisert som eksplisitte symboler og objekter, og at vi har et dypere 'hjernespråk', mentalese, som vi oversetter til andre former for representasjon når vi uttrykker det.

Front 32

Hva er amnesi?

Back 32

Amnesi, eller hukommelsestap, er et alvorlig tap av eksplisitt minne, ofte pga en traumatisk hjerneskade. Retrograd amnesi påvirker minner fra før en hendelse, anterograd amnesi påvirker hukommelse etter en hendelse.

Front 33

Hvilke eksempler har pensum på retrograd amnesi?

Back 33

En 22-årig landskapsarkitekt som i 1933 falt av motorsykkelen, og mistet de nyligste ti årene av livet sitt. Han fikk gradvis minnene tilbake over tid, men trodde en periode at han var en 11 år gammel gutt.

Front 34

Hvilke eksempler har pensum på anterograd amnesi?

Back 34

Brenda Milners berømte pasient H.M. fikk hjernekirurgi for epilepsi. Han beholdt alle minner fra før operasjonen, men mistet evnen til å danne nye minner i langtidshukommelsen. Det innebar at han kunne huske dagens hendelser helt til han sovnet, og våknet hver morgen uvitende.

Front 35

Hvordan kan hukommelsestap hjelpe oss å forstå eksplisitt og implisitt minne?

Back 35

Implisitt minne ofte intakt i oppgaver med ordfullføring og cued-recall, men uten å eksplisitt minnes å ha sett noen av ordene før. Proseduralisering, som ved speilskriving, beholdes selv om eksplisitt gjenkalling av læring ikke er mulig. Vanlig bilkjøring fungerte normalt, men simulerte kollisjoner (dekl. minne) gjorde at pasientene fungerte dårlig.

Front 36

Hva er dissosiasjon i nevrovitenskap?

Back 36

Å skille to kognitive funksjoner ved å påvise at de ikke prosesseres i samme område i hjernen. Lesjonsstudier og bildediagnostikk brukes ofte i dissosiasjonsforskning. Lesjoner på område A gir nedsatt evne i funksjon 1, men ikke 2; da er funksjon 1 og 2 dissosiative.

Front 37

Hva er en dobbel dissosiasjon i nevrovitenskap?

Back 37

Når funksjoner viser dobbel dissosiasjon, vil skader på område A skade funksjon 1, ikke 2 - og skader på område B vil skade funksjon 2, og ikke 1.

Front 38

Hvilke funksjoner har vist dobbel dissosiasjon i hukommelsesteori?

Back 38

Gjennom casestudier og bildediagnostikk har vi påvist dobbel dissosiasjon i både kort- og langtidsminne, og eksplisitt og implisitt minne.

Front 39

Hvordan koder vi informasjon i korttidsminne eller arbeidsminne?

Back 39

Conrad et al. fikk deltakere til å gjengi strenger med konsonanter, for å se hvilke feil de gjorde; de forvekslet helst akustisk like bokstaver. Baddeley sammenlignet suksessraten for gjengivelse av ordlister. Semantisk like og ulike ord ga ingen forskjell. Prestasjonen for gjengivelse av akustisk like ord var mye verre enn for akustisk ulike ord.

Front 40

Hvordan koder vi informasjon i langtidsminne?

Back 40

Grossmann&Eagle: Deltakere memoriserte en ordliste, og gjennomførte gjenkjenningsoppgave med distracters hvorav halvparten var synonymer. Raten av falsk alarm var 80% høyere for semantisk like ord.

Front 41

Hvilke problemer har vi i overføring av informasjon fra STM til LTM?

Back 41

Interferens skjer når vi forveksler informasjon som likner. Man kan f.eks. blande to like psykologiske teorier, hvis de bruker de samme begrepene. Decay, eller forfall, er når vi glemmer informasjon over tid.

Front 42

Hvordan konsoliderer vi informasjon i langtidsminne?

Back 42

Konsolidering er når vi integrerer ny deklarativ kunnskap i eksisterende mentale modeller. Vi trekker assosiasjoner og forbindelser til noe vi allerede vet og forstår. Konsolidering kan gjøres ved å fokusere på hvilke proposisjonelle forhold informasjonen har til konsepter vi kan.

Front 43

Hvordan bruker vi øvelse til å overføre informasjon til langtidsminne?

Back 43

Maintenance rehearsal er akustisk resitering, høyt eller i den fonologiske sløyfen, som beskytter informasjon mot decay/forfall. Elaborative rehearsal kan overføre til LTM, men krever at man elaborerer informasjonen gjennom konsolidering.

Front 44

Hvordan utførte Loftus eksperiment på øyenvitnemål?

Back 44

Deltakere vist slides med en bil som kjørte ned en fotgjenger. 20 spm, ett av de refererte enten ukorrekt til vikepliktskilt, eller til stoppskilt for halvparten. Etter en urelatert aktivitet, fikk de se to slides, ett med riktig skilt, ett uten. De som svarte på spørsmål om riktig skilt, var 34% mer treffsikre.

Front 45

Hva er interferensteori?

Back 45

Interferensteori hevder at glemming skjer fordi gjenkalling av ord kan forstyrre gjenkalling av andre ord. Deltakere som fikk tre konsonanter i en streng, og talte baklengs tre tall i slengen fra et tresifret utgangspunkt, husket ikke bokstavene etter 18 sekunder. Uten å kunne øve akustisk på bokstavene, tapte man minnet.

Front 46

Hva er retroaktiv interferens?

Back 46

Kalles også retroaktiv inhibisjon. Når nylig ervervet informasjon hindrer gjenkalling av eldre informasjon. Ofte etter vi lærer noe og før vi må gjenkalle det.

Front 47

Hva er proaktiv interferens?

Back 47

Kalles også proaktiv inhibisjon. Når eldre informasjon hindrer gjenkalling av eldre informasjon. Når man har lært ett språk i en språkfamilie, kan det være vanskeligere å diskriminere mellom ord som ligner på de to språkene.

Front 48

Hva er recency og primacy effect?

Back 48

Recency refererer til bedre gjenkalling av de nyligste ord på en liste, og primacy refererer til bedre gjenkalling av de første ord på en liste. Ord tidlig på listen påvirkes av retroaktiv interferens, mens ord i slutten av listen påvirkes av proaktiv referens - ord i midten påvirkes av begge.

Front 49

Hva er decay theory?

Back 49

Teorien forklarer forvrenging og tap av minner. Informasjon forsvinner gradvis av seg selv, med mindre noe gjøres for å beholde det. Vanskelig å teste eksperimentelt: Om deltakere skjønner at hukommelse testes, kan de selv øve for å fremstå bedre. Forhindring av øving kan føre til interferens.

Front 50

Hva er source-monitoring error?

Back 50

Ofte attribuerer man et minne fra én kilde, til en annen kilde. Hvor man har lest eller hørt noe, eller hvem som har fortalt noe. Spredende aktivering kan være delaktig i dette.

Front 51

Hvilke faktorer påvirker hukommelse?

Back 51

God og dårlig selvtillit; samt depresjon (gjenkaller flere gode/dårlige minner). Priming og interferens kan påvirke innkoding og gjenkalling. Eksisterende skjema gjør elaborering lettere. Kapasitet på arbeidsminne.