Reading...
Play button
Play button
Use LEFT and RIGHT arrow keys to navigate between flashcards;
Use UP and DOWN arrow keys to flip the card;
H to show hint;
A reads text to speech;
21 Cards in this Set
- Front
- Back
|
Hvilke faktorer bestemmer avlsmessig framgang per år, og hvilken av disse faktorene kan en enklest påvirke?
|
Avlsmessig framgang er det samme som seleksjonsrespons. Dette innebærer raten av genetisk endring over tid og beskrives i uttrykket: ΔBV/T= rBV,BV(hatt)*i*σBV/L
|
|
|
Hva er de bakenforliggende årsakene til fenotypisk variasjon hos en egenskap?
|
De bakenforliggende årsakene for fenotypisk variasjon finner man i uttrykket P= μ+BV+GCV+Ep+Et+EGC.
|
|
|
Definer innavlskoeffisient og slektskapskoeffisient.
|
Innavlskoeffisienten (Fx) er sannsynligheten for at begge allelene i et tilfeldig valgt gen hos et dyr stammer fra ett og samme dyr i stamtavlen.
Slektskapskoeffisienten (Rxy) er sannsynligheten for at to alleler tatt tilfeldig fra to individer (et fra hvert individ) skal være identiske i opphav. |
|
|
Hvilken effekt kan innavl ha?
|
Innavl kan ha flere effekter, men hovedeffekten er en økning i homozygoti/farliga recessiva alleler.
|
|
|
Definer arvbarhet og reproduserbarhet. Redegjør for nytten av disse i det praktiske avlsarbeidet.
|
Arvbarhet/arvegrad er et mål for styrken i forholdet mellom fenotype og avlsverdi for en egenskap i en populasjon.
Reproduserbarhet/repeterbarhet er et mål for styrken (consistency, reliability) mellom gjentatte målinger for en egenskap i en populasjon. Reproduserbarheten kan bli bestemt for alle egenskaper hvor individer har mer enn en måling. Arvegraden er veldig viktig i seleksjon av polygene egenskaper. Målet med denne seleksjonen er å velge de dyrene med best avlsverdier.Arvegraden er også viktig for å prediksjon av avlsverdier, avkomsforskjeller og produksjonevne.Til slutt indikerer arvegraden i hvilken grad forskjeller i dyrs prestasjon for en egenskap skyldes arvelige faktorer i forhold til miljøpåvirkninger.Reproduserbarheten kan være viktig når det kommer til avgjørelse om slakt av dyr. |
|
|
Nevn tre kilder til informasjon for å beregne seleksjonsindeksen til et individ for en egenskap.
|
Tre kilder til informasjon for å beregne seleksjonsindeksen er informasjon om det individs egen fenotype, informasjon om genotype eller prestasjon av forfedre eller kollaterale slektninger og informasjon om genotype eller prestasjon hos avkom.
|
|
|
Hvorfor kan det være behov for å bruke data fra andre individer enn dyret selv?
|
Det kan være behov for data fra andre individer enn dyret selv da dette vil ta hensyn til genkombinasjonsverdier, miljøforskjeller osv., som påvirker individet selv, om som fører til at det kan være vanskelig å gi en genetisk prediksjon basert kun på det egens prestasjon.
|
|
|
Rotasjonskryssing med 2 eller flere raser er en avlsmetode. Kjenner du andre avlsmetoder? Gi eksempler med relevans til praktisk husdyravl. (Skriv kortfattet.)
|
Vi deler gjerne inn i reinavl (paring av dyr innenfor samme rase) og krysningsavl (paring av dyr fra forskjellige raser). Reinavlen kan videre deles inn i innavl (paring av dyr som er mer beslekta enn det gjennomsnittlige slektskapet i pop.), linjeavl (paring av dyr slik at avkommet blir sterkt beslektet med en bestemt fremragende ane) og utavl (paring av individer som er mindre beslekta enn det gjennomsnittlige slektskapet i pop.)
|
|
|
Beskriv dagens avlsmål for Atlantisk laks
|
I dagens avlsmål er det seks egenskaper som inngår, dette er tilvekst, forforbruk, alder ved kjønnsmodning, slaktekvalitet, sykdomsresistens og fruktbarhet.
|
|
|
Gi eksempler på avlsmessig fremgang i praktisk avlsarbeid
|
Hvis man sammenligner oppdrettslaks (5. Generasjon) og villfisk vil man se at man har hatt en avlsmessig fremgang på blant annet tilvekst og forforbruk. Veksten økte med 113%, mens forforbruket bedret seg med 40%.
Hvis man ser på norsk rødt fe vil man også der finne avlsmessig fremgang. For eksempel hadde man i perioden 1987-2008 en gjennomsnittlig økning i melkeproduksjon på 1,56 prosentpoeng per år. |
|
|
Beskriv dagens avlsmål for Norsk Rødt Fe (NRF)
|
De fire viktigste egenskapene er:
melk (28%) – for eksempel produksjonsmengde, fettprosent og proteininnhold. mastitt (21%) – ser på om kua er behandla for klinisk mastitt. Dette gjøres ved å se om kua er frisk i 7 intervaller i 1. og 2. laktasjon. fruktbarhet (18%) – evne til å komme i brunst, evne til å bli drektig ved inseminasjon og evne til å holde på kalven. jur (15%) – dette innebærer flere faktorer, blant annet speneavstand, jurbalanse og spenelengde. I tillegg kommer egenskaper som kjøtt, lynne, bein og kalvingsvansker. |
|
|
Redegjør for den praktiske utførelsen av dagens avlsarbeid på NRF.
|
3000 oxar utifrån bästa avelsvärde, avkomma efter elitoxar. 230 köpes in var år av Geno. Kommer till station vid 3-4 års ålder. Testas i tillväxt och exteriör till ca 1 års ålder. Godkända blir testade i ridlust oc sädkvalite. 115-120 bästa väljes ut. Semin skickas ut till kor i landet (40%). Flyttas till väntestation. Var oxe får ca 200-250 döttrar. Avkomstgranskning när de är haft sin första laktation. Bästa 15-20 väljs ut elitoxar. Inseminerar 60 % av korna = avelsmässig framgång.
|
|
|
NFR avelsplan
|
Hur man planlägger att utnyttja de bästa korna och oxarna till fullo, ett verktoy. Bästa kombinationerna - elit + ko, elitoxe fördelningen samt att en del insemineras med ungoxe för att kunna finna elit.
|
|
|
Hvilke raser inngår i den mest vanlige kommersielle slaktegrisen i Norge (edelgris)?
|
Landsvin, yorkshire og duroc inngår i edelgrisen.
|
|
|
Hvordan er avlssystemet bygd opp med tanke på å få ut den avlsmessige framgangen?
|
Norsvin baseres på et krysningsopplegg. Avlsarbeidet foregår i renavlspopulasjoner av landsvin og duroc, mens den kommersielle produksjonen foregår basert på krysningsdyr: Landsvin krysses med yorkshire (fra Nederland), og gir LY-purker. LY-purkene pares med Duroc-råner, og man får LYD-avkom, også kalt edelgris. (Pyramiden)
|
|
|
Hvordan er avlssystemet bygd opp med tanke på å få ut den avlsmessige framgangen? (Förädlingbesät.) (forts)
|
FOREDLINGSBESETNINGENE:
- Produserer råner (duroc) til rånetest og renavlspurker (landsvin) som selges til formeringsbesentningene. - Gjør registreringer som brukes i avlsarbeidet og som er med på å skape avlsframgang. |
|
|
Hvordan er avlssystemet bygd opp med tanke på å få ut den avlsmessige framgangen? (Formeringsbesät.) (forts)
|
FORMERINGSBESETNINGENE:
- Kjøper inn landsvinpurker (fra foredlingsbesetningene) og inseminerer disse med yorkshiresæd til produksjon av LY-purker, som selges videre til bruksbesetninger. Disse krysningspurkene bidrar dermed til å spre avlsfremgangen videre nedover i pyramiden. - Også formeringsbesetningene utfører registreringer. |
|
|
Hvordan er avlssystemet bygd opp med tanke på å få ut den avlsmessige framgangen? (Bruksbesät.) (forts)
|
BRUKSBESETNINGENE
- Står for mesteparten av svineproduksjonen, og er dermed hovedmålgruppen for avlsarbeidet. - Deles inn i tre: o Smågrisprodusenter: produserer smågris som selges videre til slaktegrisbesetninger o Slaktegrisbesetninger: fôrer opp smågris, som dermed blir til slaktegris (slaktes!) o Kombinertbesetninger: har både smågrisproduksjon og oppfôring av slaktegris. |
|
|
Beskriv avlsmålet til de to rasene som det foregår renavl på i Norge.
|
De to rasene det foregår reinavl på i Norge er landsvin og duroc.
I avlsmålene til landsvin er særlig produksjon(20%), kullstørrelse (24%), morsevne (22%) og styrke/helse (18%) særlig viktige egenskaper. I tillegg kommer slaktekvalitet (12%), kjøttkvalitet (3%) og reproduksjon (1%). I avlsmålene til duroc er særlig produksjon (32%), slaktekvalitet (27%) og kjøttkvalitet (25%) viktige egenskaper. Mindre viktige er kullstørrelse (4%), styrke/helse (11%), og reproduksjon (0%) og morsevne (0%). |
|
|
Hvorfor er ikke avlsmålet identisk for begge rasene?
|
Årsaken til at avlsmålet ikke er identisk for begge rasene er at landsvin er en såkalt morrase, mens duroc er en farrase. Dette gjør at for eksempel morsevne og kullstørrelse ikke er så viktig hos duroc. Samtidig er kjøttkvaliteten viktigere hos farrasen enn morrasen. For morrasen vil derimot kullstørrelse og morsevne være sentrale egenskaper.
|
|
|
Hvordan samler Norsvin informasjon på de ulike egenskapene som inngi avlsmålene?år
|
Norsvin samler informasjon på de ulike egenskapene ved hjelp av systemet Ingris, der besetningseiere kan registrere målinger.
Her inngår: Produksjon – forforbruk måles som totalt opptatt for i perioden 25-100 kg i rånetest, individuell vekt v/3 uker måles ved at hver smågris veier ute i avlsbesetningene, alder v/25 kg i rånetest måles ved at dyr som ankommer råne- eller søskentest veies, dager 25 kg til 100 kg måles i form av antall dager rånen står i rånetest. Slaktekvalitet (inkluderer kjøtt- og slakteprosent) registreres ved tomografering av råner. Kjøttkvaliteteten - måles på slaktede råner, og denne inkluderer hovedsakelig intramuskulært fett og drypptap. Kullstørrelse – måles som antall totalfødte, og antall dødfødte. Reproduksjon – måles i form av dager fra avvenning til bedekning Morsevne – dødelighet til 3 uker, kullvekt, spenetall ved 3 uker og inverterte spener. Styrke/helse – måles ved eksteriørbedømming i råne- og felttest. |
