• Shuffle
    Toggle On
    Toggle Off
  • Alphabetize
    Toggle On
    Toggle Off
  • Front First
    Toggle On
    Toggle Off
  • Both Sides
    Toggle On
    Toggle Off
  • Read
    Toggle On
    Toggle Off
Reading...
Front

Card Range To Study

through

image

Play button

image

Play button

image

Progress

1/8

Click to flip

Use LEFT and RIGHT arrow keys to navigate between flashcards;

Use UP and DOWN arrow keys to flip the card;

H to show hint;

A reads text to speech;

8 Cards in this Set

  • Front
  • Back
  • 3rd side (hint)
Spørsmål 1: Hvilken struktur er nevrohypofysen og hvilke hormoner frigjøres herfra?

Spørsmål 2: Hvilken struktur er adenohypofysen og hvilke hormoner produserer den?
Spørsmål 1: Hvilken struktur er nevrohypofysen og hvilke hormoner frigjøres herfra?

Spørsmål 2: Hvilken struktur er adenohypofysen og hvilke hormoner produserer den?
Hypofyse
Hypofyse
Hypofysen
Spørsmål 1: Hvilken struktur er nevrohypofysen og hvilke hormoner frigjøres herfra?
- Den lyse rosa delen til venstre i bildet er nevrohypofysen. Det frigjøres antidiuretisk hormon(ADH) som regulrer vannutskillelsen i nyrene og oksytocin som regulerer melkeutdrivning fra brystkjertelen

Spørsmål 2: Hvilken struktur er adenohypofysen og hvilke hormoner produserer den?
- Den mørke strukturen til høyre i bildet er adenohypofysen. Her produseres det veksthormon (GH), prolaktin (PRL), tyreoideastimulerende hormon (TSH), adrenokortikotropt hormon (ACTH), follikkelstimulerende hormon (FSH) og luteiniserende hormon (LH)
Binyre
Binyre
Binyren
Binyren har sin embryonale opprinnelse fra både nervroekteoderm og mesoderm og inndeles på bakgrunn av dette i en cortex og en medulla.
Binyrene ligger på toppen av hver sin nyre omgitt av en bindevevskapsel og består av to deler, barken (cortex) og margen (medulla). Binyrebarken utgjør nesten 90 % av binyrene. Den er gulaktig og består av tre forskjellige lag.
Gulfargen i barken skyldes cellenes store innhold av kolesterol som blir tatt opp fra blodet og brukt som utgangspunkt til syntese av de ulike hormonene.
Skjoldbruskkjertelen
Skjoldbruskkjertelen (glandula thyroidea) ligger like nedenfor strupehodet og består av to lapper som er festet til luftrøret og forbundet med hverandre gjennom en smal vevsbro. Den har rikelig med blodtilførsel og består av et stort antall follikler hvor det produseres hormonene tyroksin, trijodotyronin og calcitonin.
Skjoldbruskkjertel
Skjoldbruskkjertel
Skjoldbruskkjertel
H355 - Oversiktbilde som viser en liten folikkel. Det sees sparomt med mikrovilli apikalt på de follikulære celler. I cellene sees store mørke blærer som representerer fagocytert kollid. De minste og mørkeste er sannsynligvis lysosomer.
Binyrebark
H 181 viser deler av en celle i binyrebarken (sannsynligvis fra zona fasciculata). Enkelte store lipid-”dråper” sees i kjertelcellen, dessuten rikelig mitokondrier og glatt endoplasmatisk retikulum.
Binyrebark
H 181 viser deler av en celle i binyrebarken (sannsynligvis fra zona fasciculata). Enkelte store lipid-”dråper” sees i kjertelcellen, dessuten rikelig mitokondrier og glatt endoplasmatisk retikulum.
Binyrebark
Binyrebark
Binyrebark
H173 viser detaljer fra samme celle som vist i H181. Mitokondriene har "tubulære cristae”, videre sees det glatt ER, en del frie ribosomer og sparsomt med granulært ER. Merk at lipid-”dråpene” ikke er omgitt av membran. Disse inneholder steriodhormoner.
Binyremarg
Øverste bilde viser en sinusoide omgitt av chromaffine celler. Bildet under viser mer detaljert granula omgitt av membran og forskjellige organeller. Det fenestrerte endotelet er tydelig.
Binyremarg
Øverste bilde viser en sinusoide omgitt av chromaffine celler. Bildet under viser mer detaljert granula omgitt av membran og forskjellige organeller. Det fenestrerte endotelet er tydelig.
Hypofyseforlappcelle
Hypofyseforlappcelle
Hypofyseforlappcelle
Bildet viser utsnitt av en celle fra en hypofysesvulst.

Øverst sees kjernen med vesentlig ekstendert kromatin med noen klumper av kondensert kromatin, blant annet mot kjernemembranen. Denne membranen ser vi er dobbel med perinukleær cisterne, noen porer og ribosomer på cytosolsiden. Ellers har vi mye granulert endoplasmatisk retikulum, til høyre skåret noe tangentialt. Vi ser også mitokondrier med sorte, små kalsiumkrystallkorn. De store, ovale, mørke profilene er sekretkorn. Membran sees tydelig på noen.